Anmelde bf for trakassering via barnevernet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg blir jevnt og trutt meldt til barnevernet av bf og hans kjæreste. 
Nå har det pågått lenge og flere ganger. Meldingene er av trakasserende karakter (snakker ganske stygt om min intime hygiene, generell hygiene og mentale helse). Siste gang nå ble det undersøkelse, da omfanget er stort, konflikten er høy og jeg ba om hjelp til å løse opp i floken i forhold til samarbeid. Vanligvis blir det henlagt, det spørs hvor alvorlig meldingen til bf er. Varierer fra gang til gang.

men ber om hjelp siden far ikke er villig til å samarbeide, eller svare når jeg sender meldinger angående barnet (selv når det har handlet om at barnet skadet seg og havnet på akutten). Jeg må sende melding siden han ikke har tatt tlf de siste 4årene. Selv om ungen har tidligere ringt, nå har det ikke skjedd på noen år.
 Likevel klager han på lite samvær, påstår at jeg bevisst hindrer han fra å se barnet osv. selv om jeg tilbyr han mer samvær. Men han nekter. 

Med andre ord så er det mye, bv sier selv at meldingene er trakasserende mot meg. Men at vi må «vokse opp» og få orden på floken vår. 

De finner ingen feil nå, som tidligere, med min helse eller hygiene på noen måte. Eller andre ting, kun utrolig høyt konfliktnivå. 
Og nå er det nok.. jeg blir trakassert. Jeg makter ikke mer. Han «melder» meg for helt bisarre ting, påstår mye, for så å nekte neste dag.

Han har «bevis» på det ene og det andre, men når bevisene legges frem så reagerer jo bv på at det ikke er noe såkalt bevis på noe som helst. Kjæresten hans er likedan, nekter for helt bisarre ting som jeg kan bevise skriftlig at er direkte feil. og det er helt rare ting de henger seg opp i.. 
Selv så står jeg som et spørsmålstegn til alt sammen. Jeg trodde jo at damen hans og jeg hadde god kontakt, jeg har alltid likt ho. 

men nå er det som sagt nok, det går utover alt at de holder på slik. Målet deres er aldri noe annet enn å henge meg ut. De ønsker aldri mer samvær, bedre samarbeid eller noe som helst.. nekter å ha mer å gjøre med bv etter 1 samtale med de. Hver jævla gang. 
 

Er dette nok til å anmelde som trakassering, har andre gjort det?? 

Anonymkode: efe5d...de5

[AnonymBruker]

Dette må ta slutt på en eller annen måte, så ville kontaktet advokat som kan dette i første omgang, og få tips! (Om du har råd selvsagt) 

Dette går utover helsen din og barnet ditt. Om alt du skriver her er helt riktig, så ville jeg gått videre med det. Hadde aldri orket å leve livet mitt sånn uten noe fred! 

Anonymkode: cf70a...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei.

Jeg blir jevnt og trutt meldt til barnevernet av bf og hans kjæreste. 
Nå har det pågått lenge og flere ganger. Meldingene er av trakasserende karakter (snakker ganske stygt om min intime hygiene, generell hygiene og mentale helse). Siste gang nå ble det undersøkelse, da omfanget er stort, konflikten er høy og jeg ba om hjelp til å løse opp i floken i forhold til samarbeid. Vanligvis blir det henlagt, det spørs hvor alvorlig meldingen til bf er. Varierer fra gang til gang.

men ber om hjelp siden far ikke er villig til å samarbeide, eller svare når jeg sender meldinger angående barnet (selv når det har handlet om at barnet skadet seg og havnet på akutten). Jeg må sende melding siden han ikke har tatt tlf de siste 4årene. Selv om ungen har tidligere ringt, nå har det ikke skjedd på noen år.
 Likevel klager han på lite samvær, påstår at jeg bevisst hindrer han fra å se barnet osv. selv om jeg tilbyr han mer samvær. Men han nekter. 

Med andre ord så er det mye, bv sier selv at meldingene er trakasserende mot meg. Men at vi må «vokse opp» og få orden på floken vår. 

De finner ingen feil nå, som tidligere, med min helse eller hygiene på noen måte. Eller andre ting, kun utrolig høyt konfliktnivå. 
Og nå er det nok.. jeg blir trakassert. Jeg makter ikke mer. Han «melder» meg for helt bisarre ting, påstår mye, for så å nekte neste dag.

Han har «bevis» på det ene og det andre, men når bevisene legges frem så reagerer jo bv på at det ikke er noe såkalt bevis på noe som helst. Kjæresten hans er likedan, nekter for helt bisarre ting som jeg kan bevise skriftlig at er direkte feil. og det er helt rare ting de henger seg opp i.. 
Selv så står jeg som et spørsmålstegn til alt sammen. Jeg trodde jo at damen hans og jeg hadde god kontakt, jeg har alltid likt ho. 

men nå er det som sagt nok, det går utover alt at de holder på slik. Målet deres er aldri noe annet enn å henge meg ut. De ønsker aldri mer samvær, bedre samarbeid eller noe som helst.. nekter å ha mer å gjøre med bv etter 1 samtale med de. Hver jævla gang. 
 

Er dette nok til å anmelde som trakassering, har andre gjort det?? 

Anonymkode: efe5d...de5

Anmeld det!! Barnefar og damen hans har begge sendt grove bekymringsmeldinger på meg. Selvfølgelig lo jo nesten barnevernet for det er bare tull. De er psykisk syke begge to. 
her har barnefar også nektet å svare på meldinger og ta telefonen. Nå har nr mitt vært blokkert i flere mnd. ( damen hans styrer telefonen ) 

jeg vurderte å anmelde det, men jeg gjør det neste gang om de gjør noe sånt igjen. Det er helt jævlig å få løgn mot seg, å skal stå å styre med møter med bv. Ikke greit, så jeg sier: anmeld! Anmeld for alle gangene, gjør de det igjen, så kan de nok få straff. 
 

det er ikke greit å leve slik. 

Anonymkode: a36c8...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei.

Jeg blir jevnt og trutt meldt til barnevernet av bf og hans kjæreste. 
Nå har det pågått lenge og flere ganger. Meldingene er av trakasserende karakter (snakker ganske stygt om min intime hygiene, generell hygiene og mentale helse). Siste gang nå ble det undersøkelse, da omfanget er stort, konflikten er høy og jeg ba om hjelp til å løse opp i floken i forhold til samarbeid. Vanligvis blir det henlagt, det spørs hvor alvorlig meldingen til bf er. Varierer fra gang til gang.

men ber om hjelp siden far ikke er villig til å samarbeide, eller svare når jeg sender meldinger angående barnet (selv når det har handlet om at barnet skadet seg og havnet på akutten). Jeg må sende melding siden han ikke har tatt tlf de siste 4årene. Selv om ungen har tidligere ringt, nå har det ikke skjedd på noen år.
 Likevel klager han på lite samvær, påstår at jeg bevisst hindrer han fra å se barnet osv. selv om jeg tilbyr han mer samvær. Men han nekter. 

Med andre ord så er det mye, bv sier selv at meldingene er trakasserende mot meg. Men at vi må «vokse opp» og få orden på floken vår. 

De finner ingen feil nå, som tidligere, med min helse eller hygiene på noen måte. Eller andre ting, kun utrolig høyt konfliktnivå. 
Og nå er det nok.. jeg blir trakassert. Jeg makter ikke mer. Han «melder» meg for helt bisarre ting, påstår mye, for så å nekte neste dag.

Han har «bevis» på det ene og det andre, men når bevisene legges frem så reagerer jo bv på at det ikke er noe såkalt bevis på noe som helst. Kjæresten hans er likedan, nekter for helt bisarre ting som jeg kan bevise skriftlig at er direkte feil. og det er helt rare ting de henger seg opp i.. 
Selv så står jeg som et spørsmålstegn til alt sammen. Jeg trodde jo at damen hans og jeg hadde god kontakt, jeg har alltid likt ho. 

men nå er det som sagt nok, det går utover alt at de holder på slik. Målet deres er aldri noe annet enn å henge meg ut. De ønsker aldri mer samvær, bedre samarbeid eller noe som helst.. nekter å ha mer å gjøre med bv etter 1 samtale med de. Hver jævla gang. 
 

Er dette nok til å anmelde som trakassering, har andre gjort det?? 

Anonymkode: efe5d...de5

Du melder til politiet. 

Uansett bv sin jobb å bevise sannhet i dette. Kan de ikke finne noe så stemmer det ikke.

Anonymkode: af64c...cc0

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme som deg ts. Det som var mest frustrerende for meg var at barnevernet håndterte, eller ihvertfall omtalte det som en konflikt mellom oss selv om jeg i flere år hadde brukt all min viljestyrke på å være hyggelig og nøytral og ikke svare på eller la meg provosere av alle utspillene hans. Samværet fungerte helt fint, han var bare ute etter å straffe meg og knekke meg. Jeg sa til folka hos barnevernet flere ganger at de ikke kunne tillegge meg noe ansvar for disse grunnløse meldingene, men det var som å snakke til veggen. Alle sakene ble avsluttet som grunnløse, men det var en utrolig vond og stressende situasjon å være i. Han ga seg etter noen år, heldigvis.

Anonymkode: ef3dd...e21

[AnonymBruker]

Ts her. Takk! 
har svart på hvitt at meldingen oppleves som trakasserende fra bv sin side. Og hvordan bf holder på. Så jeg kan heldigvis vise til det i anmeldelsen. 
det står også at det er min feil at han har fått en sykdom i tarmen hvor han må få pose på magen (for avføring, jeg aner ikke hva det heter). Dette står svart på hvitt. I følge han, det henger selvsagt ikke på greip pga sykdommen er ikke stressrelatert eller noe sånt. Med andre ord så hiver de voldsomme ord og ting rundt seg for å være ekkel mot meg. 

Men bv ønsker videre samarbeid med meg og barnet pga vi er alle bekymret for ungen som står midt i det. Det er en kaotisk storm.  Det er snakk om 3 samtaler. Noe jeg er helt enig i at er bra, og da får vi sett an om det er noe mer med bf og damen hans.. men er jeg så lei. Det er en psykisk påkjenning. 
De har hittil omtalt det som en konflikt vi selv ble fikse - og vokse opp-. Men jeg blir ikke møtt når jeg er hyggelig mot bf. Ingenting hjelper. Likevel blir jeg pålagt mer ansvar for bedre samarbeid. Det er så jævlig. Og det må ta slutt. 

Anonymkode: efe5d...de5