Blir irritert på mitt barn på 18 måneder

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke at det skal skje. 

Ved legging som oftest det skjer. Da kan jeg si litt irritert at nå er det natten. Nå skal vi sove. Nå legger du deg ned å sover. Nå er det nok. 

Barnet merker nok at det er forskjell på stemningsleien min. Og jeg vil ikke at jeg skal bli irritert. 

Vi har slitt med søvn og jeg er i underskudd på søvn, de dagene jeg er utslitt er det slik her 🥺 Stakkars barnet mitt. Jeg burde skjerpe meg men hvordan? Det er ikke barnet jeg er irritert på men situasjonen 😓

Anonymkode: ff18e...af0

[AnonymBruker]

kjære vene , kan ikke bli irritert på en så liten en ,de forstår det ikke, hjelper ikke dessverre og bli irritert, gjør bare barnet usikker..

Anonymkode: e283e...919

[AnonymBruker]

Heeeelt vanlig å kjenne irritasjon og maktesløshet ved legging. Barnet dør ikke av den grunn.

Anonymkode: 1f985...422

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Men de dagene det er slik her blir det slik. Jeg har pratet med samtaleterapeut om dette som sier at vi alle er bare mennesker og at alle blir en eller annen gang irritert på barnet. Men jeg skammer meg og synes det er en vond situasjon og pleier aldri å være slik ellers. 

Anonymkode: ff18e...af0

[AnonymBruker]

Du må endre din tolkning av situasjonen. Istedet for å tenke at nå må han sove snarest mulig, sånn at jeg får satt meg i stua og slappet av, så må du tenke på det som en fin stund. Barnet merker utålmodigheten og stresset ditt. Ta med deg en bok, noe musikk og tenk at dette tar den tiden det tar, det er null stress. Zen!

Anonymkode: 0c46c...56c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må endre din tolkning av situasjonen. Istedet for å tenke at nå må han sove snarest mulig, sånn at jeg får satt meg i stua og slappet av, så må du tenke på det som en fin stund. Barnet merker utålmodigheten og stresset ditt. Ta med deg en bok, noe musikk og tenk at dette tar den tiden det tar, det er null stress. Zen!

Anonymkode: 0c46c...56c

Takk for tips. Skal prøve å brenne det på minnet. 

Anonymkode: ff18e...af0

[Bjørka]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er helt enig med deg. Men de dagene det er slik her blir det slik. Jeg har pratet med samtaleterapeut om dette som sier at vi alle er bare mennesker og at alle blir en eller annen gang irritert på barnet. Men jeg skammer meg og synes det er en vond situasjon og pleier aldri å være slik ellers. 

Anonymkode: ff18e...af0

Hva om du prøver å ta deg i det når du kjenner du blir irritert / kort, teller høyt til tre (eller ti) og forklarer rolig til barnet ditt hvorfor du gjør det. Eks: nå er jeg veldig trett, når mennesker er trett blir vi fortere irritert/sint, jeg teller for å bli rolig. På denne måten regulerer du kanskje deg selv samtidlig som du lærer barnet ditt å regulere følelser - og du legger et tidlig grunnlag for å snakke om følelser og normalisere alle typer følelser. Det er ikke farlig å bli irritert eller sint, men vi må lære barna våre å være det på en god/hensiktsmessig måte. Vi må gi de verktøyer for å hanskes resten av livet. 

Og helt klart, det er vanskelig å gjennomføre. Når noe trigger oss, eller kjennes veldig vanskelig omkring våre barn/oppdragelse er det ofte arvede "traumer" vi må arbeide oss gjennom. F.eks hvordan taklet dine omsorgsgivere leggesituasjon? (Traume trenger ikke være omsorgssvikt, men et barn som ikke får møtt sitt emosjobelle behov i enkeltsituasjoner vil skape små traumer som ligger lagret i kroppen og blomstrer når vi plutselig som voksne står i situasjoner hvor disse følelsene blir reaktivert.)

[AnonymBruker]

Bjørka skrev (3 minutter siden):

Hva om du prøver å ta deg i det når du kjenner du blir irritert / kort, teller høyt til tre (eller ti) og forklarer rolig til barnet ditt hvorfor du gjør det. Eks: nå er jeg veldig trett, når mennesker er trett blir vi fortere irritert/sint, jeg teller for å bli rolig. På denne måten regulerer du kanskje deg selv samtidlig som du lærer barnet ditt å regulere følelser - og du legger et tidlig grunnlag for å snakke om følelser og normalisere alle typer følelser. Det er ikke farlig å bli irritert eller sint, men vi må lære barna våre å være det på en god/hensiktsmessig måte. Vi må gi de verktøyer for å hanskes resten av livet. 

Og helt klart, det er vanskelig å gjennomføre. Når noe trigger oss, eller kjennes veldig vanskelig omkring våre barn/oppdragelse er det ofte arvede "traumer" vi må arbeide oss gjennom. F.eks hvordan taklet dine omsorgsgivere leggesituasjon? (Traume trenger ikke være omsorgssvikt, men et barn som ikke får møtt sitt emosjobelle behov i enkeltsituasjoner vil skape små traumer som ligger lagret i kroppen og blomstrer når vi plutselig som voksne står i situasjoner hvor disse følelsene blir reaktivert.)

Men ofte så er det så enkelt som at leggesituasjoner er slitsomme! De er helt på tampen av dagen, man gleder seg til å få litt hviletid i stua, man er mentalt forberedt på Netflix eller rydding eller gå seg en tur, og så skal ungen lage et fullstendig balluba!

ALLE foreldre jeg kjenner blir så irriterte på grunn av den maktesløsheten de opplever ved legging. Maktesløshet er triggende og det handler da ikke om barndom og andre triggere som man bør gå i i ANDRE situasjoner.

Av og til lekker denne irritasjonen, sånn er det å være forelder. Kjipt, men man kan ikke holde maska ovenfor barnet 24/7. 

Anonymkode: 1f985...422

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

men man kan ikke holde maska ovenfor barnet 24/7. 

Og i følge barnepsykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery er det faktisk ikke så bra for barna å holde maska 24/7 heller. Foreldre har flere følelser enn glad og behersket, akkurat slik som barna, og det trenger barna å se, sa hun i en podcast jeg hørte for en stund siden.

 

Klart, har man skikkelige raserianfall eller gjør slik at barnet blir redd, må man få hjelp til egne reaksjonsmønstre. Men det er forskjell på å høres litt irritert ut når du sier "nå skal du sove" og brøling om "HELVETES unge som ALDRI kan lære å...!" hver gang du er oppgitt over noe barnet ikke får til/husker, slik jeg fikk høre som barn hver gang jeg hadde rotet bort noe(som dessverre var ofte). 

Anonymkode: 44f16...4a6

[Sirah]

Du er vel bare et menneske du også TS? Vi blir alle irriterte og oppgitte til tider. Innimellom blir vi også fly forbanna. Det er menneskelig. Så lenge du blir blid igjen etterpå så går det helt fint. 

[CMHuser]

MAT. Mitt beste tips! Gå aldri på underskudd av mat! Spis hele tiden, holdt jeg på å si. Det trenger ikke være mye. Bare sørg for at energinivået er oppe, spis noe. Jeg er to forskjellige personer med og uten mat innabords 😅 Hvis jeg merker at jeg svarer ungen min irritabelt går jeg å spiser. Det tok meg en stund før jeg fant løsningen, men det funker her 😉

[AnonymBruker]

CMHuser skrev (3 minutter siden):

MAT. Mitt beste tips! Gå aldri på underskudd av mat! Spis hele tiden, holdt jeg på å si. Det trenger ikke være mye. Bare sørg for at energinivået er oppe, spis noe. Jeg er to forskjellige personer med og uten mat innabords 😅 Hvis jeg merker at jeg svarer ungen min irritabelt går jeg å spiser. Det tok meg en stund før jeg fant løsningen, men det funker her 😉

Gah, har en slektning som tror at ungen har lavt blodsukker hver gang hun viser en «negativ» følelse 🙄 For et teit råd. Skulle jeg spist hver gang jeg ble irritert/streng på ungen min hadde jeg vært bælfeit

Anonymkode: 1f985...422

[CMHuser]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gah, har en slektning som tror at ungen har lavt blodsukker hver gang hun viser en «negativ» følelse 🙄 For et teit råd. Skulle jeg spist hver gang jeg ble irritert/streng på ungen min hadde jeg vært bælfeit

Anonymkode: 1f985...422

Det som funker for meg funker ikke nødvendigvis for deg veit du, det trenger ikke være ett teit råd når det faktisk kan funke for andre 😉

[AnonymBruker]

CMHuser skrev (3 minutter siden):

Det som funker for meg funker ikke nødvendigvis for deg veit du, det trenger ikke være ett teit råd når det faktisk kan funke for andre 😉

Det er jo teit fordi du mener at du må SPISE fremfor å være irritert på ungen!

Det er ingenting galt med å være irritert på ungene sine! Unger er irriterende!

Anonymkode: 1f985...422

[CMHuser]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo teit fordi du mener at du må SPISE fremfor å være irritert på ungen!

Det er ingenting galt med å være irritert på ungene sine! Unger er irriterende!

Anonymkode: 1f985...422

Du virket jo klok. Og da ender jeg min deltagelse i denne diskusjonen 😉

[AnonymBruker]

Jeg kan innimellom kjenne at jeg blir irritert. Jeg merker jo at ungen merker det på meg og, det stresser meg.

Nå har jeg begynt å bare gå litt vekk, påser at barnet er helt trygg selvfølgelig (nå er hen 18 mnd, så er jo mer selvstendig), så trekker jeg pusten dypt og tenker at barnet vil ikke irritere meg. Hen gjør det ikke for å være vanskelig eller ekkel, det har hen faktisk ikke mental kapasitet til.

Barnet nekter ikke å sove, gråter ikke og styrer på bare for å være kjip, det er noe barnet trenger. Så koser jeg litt, tilbyr vann, synger og forsøker å roe på den måten. Det har faktisk hjulpet meg. Det å ta den lille timeouten og bare puste og tenke over situasjonen.

Enkelte dager tar jeg også i airpods og hører pod🙈 jeg kan fortsatt kose, få blikkontakt og være der, men er det mye gråt og alle behov ellers er dekket, så hører jeg ikke det så kraftig. Barnet hadde kolikk i mange måneder, så det med ørepropper var et råd fra helsestasjonen, for å koble ut på litt av gråten, men fortsatt trøste, være der og ha kontakt med barnet. 

Anonymkode: 6b15e...384

[AnonymBruker]

Sliter med det samme her - med ei på samme alder 😅 soving generelt er en utfordring, jeg er gravid og ufattelig sliten. Og jeg merker irritasjonen i brystet og ellers på kroppen når hun styrer som verst. Men har bevisst begynt å trekke pusten dypt, bare lukke øynene og telle ned fra 10 - er veldig klisjé, men det funker. Og så sier jeg til meg selv at det bare er en fase og hun kommer til å sovne til slutt. Helt til jeg tror på det selv 💁‍♀️

 

Anonymkode: c0133...f20

[AnonymBruker]

Du er menneskelig, og har følelser. Det er måten vi uttrykker våre følelser på, som definerer hvordan følelsene påvirker barnet. 

Blir du irritert over noe, så lærer barnet selv å bli irritert over samme ting. Stresser du, lærer barnet å stresse i samme situasjon. Men det er for såvidt greit - dilemmaet er jo hvordan vi uttrykker dette, og håndterer det. 

Irritasjon ved leggetid vil gjøre barnet mer urolig. Barnet er for lite til å få forklart denne følelsen og grunnen til følelsen opp og i mente, men å sette ord på følelsen vil likevel kunne betrygge barnet på et vis, og kanskje også deg. Det hjelper i hvert fall meg å forklare situasjonen for barna (nå er mine eldre da), jeg blir roligere og innser selv at reaksjonen min er overilt og går utover barna på totalt ubegrunnet vis (selv om det ofte er barna som stresser meg - det er hvordan jeg håndterer det stresset som går skikkelig dårlig). De roer seg også ned, om jeg bare forklarer hvorfor det er slik. 

Anonymkode: 05b4d...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg ønsker ikke at det skal skje. 

Ved legging som oftest det skjer. Da kan jeg si litt irritert at nå er det natten. Nå skal vi sove. Nå legger du deg ned å sover. Nå er det nok. 

Barnet merker nok at det er forskjell på stemningsleien min. Og jeg vil ikke at jeg skal bli irritert. 

Vi har slitt med søvn og jeg er i underskudd på søvn, de dagene jeg er utslitt er det slik her 🥺 Stakkars barnet mitt. Jeg burde skjerpe meg men hvordan? Det er ikke barnet jeg er irritert på men situasjonen 😓

Anonymkode: ff18e...af0

Det er bedre å ta barnet med inn i stuen, herje litt og så gå inn og sove. Sjekk bleien, gi litt vann og tenk gjennom om ungen kna være litt sulten. Noen babyer kan trenge litt mer mat og at de derfor ikke får sove også. 

Babyer handler kun utfra behov. 

Prat med helsesøster om din irritasjon.

Anonymkode: 93a88...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du må endre din tolkning av situasjonen. Istedet for å tenke at nå må han sove snarest mulig, sånn at jeg får satt meg i stua og slappet av, så må du tenke på det som en fin stund. Barnet merker utålmodigheten og stresset ditt. Ta med deg en bok, noe musikk og tenk at dette tar den tiden det tar, det er null stress. Zen!

Anonymkode: 0c46c...56c

👏

Anonymkode: 93a88...dfe