Er dette «for sint»?

[AnonymBruker]

Vi har tre barn og jeg har alltid synes at han reagerer for sterkt mot barna, spesielt mot eldste gutten. Han har en tendens til å «hakke» litt på dem - det er alltid en kommentar om hvordan de sitter/står/spiser osv og eldstemann har begynt å si ting som «aldri er jeg god nok», «alltid ender det opp med krangling og roping» og jeg ser alle barna har ekstremt kort lunte til å bli høylytte. Han kan reise seg over dem og gjøre seg stor mens han legger om til en mørk stemme (mens han biter tennene sammen på en måte) og gi dem et illsint blikk. Jeg har alltid argumentert for at vi må være rolige for å få rolige barn, da sier han at han er enig men han gir seg jo ikke likevel og kan så si at det er strenghet som fungerer og hvis han ikke hever stemmen så hører de jo ikke etter. Det har vært episoder der han har tatt hardt i dem (heiste en gang en av dem opp mot veggen) men ikke slag eller noe slikt og han gjør ikke det lengre. Likevel kjenner jeg nå på at jeg er sliten. Jeg har gitt beskjed i mange mange år at jeg ikke tolererer det og at det er skilsmissegrunn for meg. Men samtidig har jeg jo ikke turt å gjøre noe for hvem skal trøste dem når de er lei seg etter å bli kjeftet på da?

sist gang jeg gav beskjed var for noen måneder siden og siden den gang har han på mirakuløst vis skjerpet seg og vært roligere enn noensinne. Likevel er ikke jeg fornøyd, jeg klarer ikke helt å gi slipp og har skilsmisse tanker. Jeg ser jo nå at han kan være rolig og kunne vært det hvis vi gikk fra hverandre og det gjør jo godt - men når han nå har blitt rolig - hvorfor er ikke jeg glad? Jeg har og sluttet å si i fra om ting som plager meg - for da blir han ikke sint eller lei seg og da har alle andre det bra. Jeg skjønner jo at det ikke går jeg har skrudd meg helt av og er skikkelig avskrudd i hele ekteskapet, men hvorfor klarer jeg ikke å skru på igjen følelsene når han prøver så inderlig nå?

Anonymkode: 20d99...540

[AnonymBruker]

Forventer du kanskje at han skal begynne med den oppførselen igjen? At det er en slags forsvarsmekanisme, i tilfelle han plutselig skulle bli sint igjen? Hva med parterapi? Og forøvrig høres det ikke noe greit ut å gå på nåler for å unngå at mannen blir sint. Han må lære å takle sinnet sitt på en bedre måte. Å heise barn opp mot veggen går ikke an, sånn oppfører man seg bare ikke.

Anonymkode: 061b1...b4e

[AnonymBruker]

Det høres ut som pappa, psykologen kaller det for psykisk vold. Jeg kaller det for terror. Har ingen nær relasjon til pappa i dag. Er voksen og er fortsatt livredd han, frykten sitter i ryggmargen. Kronisk trussel om vold og maktmisbruk er verre enn å bli slått i ny og ned. Verken fysisk og psykisk vold er langt ifra OK og begge deler skal aldri skje, men psykisk vold er verre av en god grunn. Det å bli hakket på, plukket på og tråkket på er også en del av psykisk vold. 

Les deg opp på det, det er alvorlig og alt du beskriver her går under definisjonen på psykisk vold. 

Det tar to sekunder å bryte ned tillitt.. det tar mange år å bygge den opp igjen. Derfor går du på tå og forventer at han skal gå tilbake til gamle vaner. 

Anonymkode: 25fd0...11c

[AnonymBruker]

Vi skal til parterapi denne uken, jeg vet ikke hva jeg skal si faktisk selv om det var jeg som booket timen, jeg bare vet at jeg ikke har det bra men klarer ikke å sette ord på hva som er galt lengre. Men i åresvis har jeg smugkikket på hus på Finn.no og tenkt at jaja vi skal jo skilles en gang.. Jeg er veldig bekymret for reaksjonen hans så jeg veier ofte frem og tilbake om jeg skal si ting til ham, enten blir han sint eller så blir han veldig deprimert uansett hjelper det jo ikke så da holder jeg kjeft..

 

ts

Anonymkode: 20d99...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi skal til parterapi denne uken, jeg vet ikke hva jeg skal si faktisk selv om det var jeg som booket timen, jeg bare vet at jeg ikke har det bra men klarer ikke å sette ord på hva som er galt lengre. Men i åresvis har jeg smugkikket på hus på Finn.no og tenkt at jaja vi skal jo skilles en gang.. Jeg er veldig bekymret for reaksjonen hans så jeg veier ofte frem og tilbake om jeg skal si ting til ham, enten blir han sint eller så blir han veldig deprimert uansett hjelper det jo ikke så da holder jeg kjeft..

 

ts

Anonymkode: 20d99...540

Det du beskriver høres veldig trist og ødeleggende ut.

Jeg tror det beste for barna er at du tar ut skilsmisse og ber om full omsorg. 

Han utøver vold, psykisk og fysisk. 

Om du ikke gjør det medvirker du til voldsutøvelse. 

Anonymkode: 0864b...41b

[AnonymBruker]

Som noen andre her sa, det høres ut som ren terror. Dette vil prege de resten av livet. 

Jeg tenker at du bør bestille time til barna, så de har noen å snakke med. Det høres ut som om du er langt mer bekymret for hvordan mannen din vil reagere, enn hvordan barna dine føler og har det.

Anonymkode: 2cdde...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vi har tre barn og jeg har alltid synes at han reagerer for sterkt mot barna, spesielt mot eldste gutten. Han har en tendens til å «hakke» litt på dem - det er alltid en kommentar om hvordan de sitter/står/spiser osv og eldstemann har begynt å si ting som «aldri er jeg god nok», «alltid ender det opp med krangling og roping» og jeg ser alle barna har ekstremt kort lunte til å bli høylytte. Han kan reise seg over dem og gjøre seg stor mens han legger om til en mørk stemme (mens han biter tennene sammen på en måte) og gi dem et illsint blikk. Jeg har alltid argumentert for at vi må være rolige for å få rolige barn, da sier han at han er enig men han gir seg jo ikke likevel og kan så si at det er strenghet som fungerer og hvis han ikke hever stemmen så hører de jo ikke etter. Det har vært episoder der han har tatt hardt i dem (heiste en gang en av dem opp mot veggen) men ikke slag eller noe slikt og han gjør ikke det lengre. Likevel kjenner jeg nå på at jeg er sliten. Jeg har gitt beskjed i mange mange år at jeg ikke tolererer det og at det er skilsmissegrunn for meg. Men samtidig har jeg jo ikke turt å gjøre noe for hvem skal trøste dem når de er lei seg etter å bli kjeftet på da?

sist gang jeg gav beskjed var for noen måneder siden og siden den gang har han på mirakuløst vis skjerpet seg og vært roligere enn noensinne. Likevel er ikke jeg fornøyd, jeg klarer ikke helt å gi slipp og har skilsmisse tanker. Jeg ser jo nå at han kan være rolig og kunne vært det hvis vi gikk fra hverandre og det gjør jo godt - men når han nå har blitt rolig - hvorfor er ikke jeg glad? Jeg har og sluttet å si i fra om ting som plager meg - for da blir han ikke sint eller lei seg og da har alle andre det bra. Jeg skjønner jo at det ikke går jeg har skrudd meg helt av og er skikkelig avskrudd i hele ekteskapet, men hvorfor klarer jeg ikke å skru på igjen følelsene når han prøver så inderlig nå?

Anonymkode: 20d99...540

Hvorfor mener du at du skal «skru på igjen»? 
Du og barna lever med psykisk vold dag ut og dag inn. Dere lever også med sporadisk fysisk vold. Det at han har valgt å ta en liten pause nå endrer ikke på at han er i stand til å utøve vold mot egne barn. 

Du vet veien ut. Du har visst veien ut i mange år. Hvorfor du ikke har gått den? Kanskje er du oppriktig redd for at han skal drepe eller skade deg eller barna. Kanskje er du redd for at naboen, familien og skolen skal oppdage at du har latt barna leve med psykisk vold. Kanskje har du økonomiske utfordringer som får deg til å bli.

Uansett. Du vet veien ut. Ta den, ts. For det spiller selvsagt mindre rolle om du risikerer livet ved å gå enn at barna dine risikerer helsa ved å bli.

Anonymkode: c7ad6...eca

[AnonymBruker]

Dette er psykisk vold. Kom deg vekk for barna sin del.

Anonymkode: 21107...2cd

[Oxytenis]

Selvfølgelig klarer du ikke å skru på følelsene når du har mistet respekten for ham. Pass på så du ikke mister respekten for deg selv også nå, ta med deg barna og gi dem et verdig liv. Jeg kunne ønske moren min hadde klart det tidligere enn hun gjorde. Økonomisk er det stipender som både du og barna kan få. Og nav seff

[AnonymBruker]

Nå er det dessverre slik at han vil få barna 50/50 om han vil. Man kan ikke bare bestemme selv at man skal ha de selv.

Anonymkode: f816c...8d7

[AnonymBruker]

Han driver med psykisk vold. Får skikkelig vondt av barna dine. 😔

Anonymkode: 60f07...071

[AnonymBruker]

Familierådgivningskontor asap!

Anonymkode: 5a874...426

[AnonymBruker]

Sinnemestring!

Hvor gamle er ungene? Ønsker de samvære ved evt skilsmisse?

Anonymkode: f26ad...e4d

[AnonymBruker]

Ja de elsker pappen sin, og han er en fantastisk pappa når han besinner seg, de har hatt en kjempefin sommer og han prøver å være rolig og behandle dem med respekt. Jeg har liksom begynt å lure på om det bare er i hodet mitt - om det bare er jeg som synes det er for sint liksom. De er 3,8 og 9

Ts

Anonymkode: 20d99...540

[AnonymBruker]

Det du beskriver er for sint. Barn slutter ikke å elske faren sin selv om han er for sint.

Sinte fedre og mødre er som regel som andre foreldre når de behersker seg. Forskjellen er at barna og partneren går på nåler og venter på neste sinneutbrudd. Det er ikke bra.

Anonymkode: f26ad...e4d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå er det dessverre slik at han vil få barna 50/50 om han vil. Man kan ikke bare bestemme selv at man skal ha de selv.

Anonymkode: f816c...8d7

Når barna er så store som 8 og 9 og kan beskrive hva de har opplevd selv, så blir jeg svært overrasket om han får 50%.

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det du beskriver er for sint. Barn slutter ikke å elske faren sin selv om han er for sint.

Sinte fedre og mødre er som regel som andre foreldre når de behersker seg. Forskjellen er at barna og partneren går på nåler og venter på neste sinneutbrudd. Det er ikke bra.

Anonymkode: f26ad...e4d

Hva skal foreldre gjøre da? Alt for mange foreldre lar barna styre alt! De for gjøre alt de vil og blir aldri korrigert. Når de ikke blir korrigert og grenser blir satt og holdt? De får store problemer i ungdomsårene og inn i voksenlivet. For der vil de garantert treffe på mange som blir sinte og ikke lar seg herse med. Da blir de korrigert fysisk ganske kjapt. Alt har sine grenser. At barna oppdager at far kan bli sint, og mor for den del er overhodet ikke skadelig! Det er helt naturlig. Og lærer de seg sakte men sikkert at handling får en konsekvens så vil de respektere dette over tid. Voldsomme sinneutbrudd og vold er overhodet ikke akseptabelt! Men det er jo ikke dette TS beskriver i det hele tatt. Bare to foreldre som ikke står sammen, som ikke er lojale overfor hverandre og står sammen når barna ikke respekterer foreldrene. For dette gjør barn raskt! Får de nei hos far går de til mor i stedet. Står man ikke sammen som foreldre da? Det går veldig dårlig. Derfor er felles verdier hos foreldre så viktig i et forhold.

Min far kunne bli skikkelig sint når vi fant på faenskap, var ulydige, tøyde grenser og utfordret han. Men aldri så sint at vi ble redde over tid. De andre sine foreldre var akkurat lik, de lot seg ikke kødde med !  Over litt tid ble det da respekt ut av det. Respekt er ikke noe barn har vondt av å få inn i blodet. Om ikke får de store problemer med andre når de kommer ut i livet. For det blir du ikke bare korrigert av andre sitt sinne når du er en egoist. Du kan fort bli korrigert fysisk  og det hardt og brutalt.

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (6 minutter siden):

Når barna er så store som 8 og 9 og kan beskrive hva de har opplevd selv, så blir jeg svært overrasket om han får 50%.

Mange barn lyger, og derfor blir ikke alle barn trodd. Mange voksne er desverre også svært manipulerende.

Anonymkode: f26ad...e4d

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det du beskriver er for sint. Barn slutter ikke å elske faren sin selv om han er for sint.

Sinte fedre og mødre er som regel som andre foreldre når de behersker seg. Forskjellen er at barna og partneren går på nåler og venter på neste sinneutbrudd. Det er ikke bra.

Anonymkode: f26ad...e4d

Det er jo noe helt annet. Om en person er sint hele tiden og bare skal ha det på sin måte og at det andre gjør aldri er godt nok? Det er skadelig som det holder. Men at et barn sier at "det jeg gjør er aldri godt nok" betyr ikke at det forholder seg slik. Det er en velkjent taktikk for å få det slik de selv vil. Eller " de andre får alltid lov". Barm er eksperter på dette  Tøye grenser, få det som de vil, utfordre. Det er akkurat slik det skal være også, det er helt naturlig. Da trenger de foreldre som er prinsippfaste og står sammen. Noen ganger koker det over, det viktige er at det ikke blir for voldsomt. Men dårlig stemning noen timer av og til når poden er sur og ikke får det som han vil? Det skjer i alle familier og ingenting er mer naturlig en det. Furte og så går det seg til. Mor er ofte den som er overbeskyttende og den man går til når man skal få det akkurat som man vil, også en kjent taktikk som de fleste bruker  I min barndom? Noen ganger gikk det andre ganger ikke.

Hadde kammerater som bare kunne glemme det, foreldrene stod samme og var prinsippfaste. Jeg har det verdens beste forhold til mine foreldre og jeg elsker de høyt. Ser som voksen at jeg var totalt urimelig som barn og ikke minst ungdom og gjorde ting og sa ting som jeg angrer dypt på. Far og mor kunne bli sint og lei seg, det var ikke dette som var skadelig for meg. Om de hadde latt meg slippe unna med det? Det hadde vært skadelig.

[Antiviruset]

NymeriaRhoynar skrev (14 minutter siden):

Når barna er så store som 8 og 9 og kan beskrive hva de har opplevd selv, så blir jeg svært overrasket om han får 50%.

Nå er andre som skal vurdere dette og ikke deg! Alle vet at barn kan si mye rart, mene mye rart og ofte være totalt egoistiske. De skal lyttes til ja, men det TS forteller om virker ikke veldig ekstremt. Så nei dette kan du overhodet ikke si noe om. Far har så skjerpet seg på dette også, så finner mor ut at hun ikke liker dette heller? Hva er dette for noe da? Virker ikke som kommunikasjon, felles verdier angående barneoppdragelse er helt synkronisert her. Hva gjorde hun der ved bordet da? Bidro hun til eskalering eller nedtrapping ved å ta side ? Og ikke være prinsippfast? Det er veldig vanskelig balansegang og noe ofte foreldre svikter på.

Endret 9. august 2021 av Antiviruset