Kjæresten er dårlig samtalepartner

[AnonymBruker]

Han tyter mye om seg og sitt og folk han kjenner, men spør lite om meg. Hadde det nå vært noe interessant han fortalte om men det handler stort sett om hvor folk bor, hvilken bil de kjører, hva de eier osv. og så liker han å snakke om materialistiske ting som klesmerker, sko, biler, duppedingser etc. Hvis jeg forteller om noe som interesserer meg så er det sjelden oppfølgingsspørsmål eller forsøk på å ta temaet videre. Ofte bare penser han det tilbake på seg selv og sin snevre verden. Vi har noen felles interesser og har ok sex, han er også veldig omtenksom og snill, men det plager meg at vi har så lite å snakke om. Burde jeg bare gjøre det slutt?

Anonymkode: d27c7...882

[AnonymBruker]

Ja. Overfladiske mennesker bør finne seg ditto. 

Anonymkode: 72970...7e6

[Fabienne]

Ja. Du orker ikke livet ut med det der. 

[AnonymBruker]

Huff ja, jeg begynner å innse det. Men det er så kjipt for vi ønsker de samme tingene i livet. Trygget og stabilitet, barn, hus og familietid. Men jeg har alltid tenkt at den jeg skal dele livet med må være både bestevenn og kjæreste. Han synes alt er tipptopp selv om jeg tviler… skjønner det ikke
 

Ts

Anonymkode: d27c7...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

skjønner det ikke

Det skjønner jeg godt. Han lever på overflaten og har det helt fint. Om han ikke kan snakke om hytte, bil  og båt med deg, så mister han ikke tilknytning av den grunn.  Du derimot,  har en helt annen personlighet.  

Anonymkode: 72970...7e6

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg aldri giddet, hadde kjedet livet av meg med en sånn mann. Tviler ikke på at han er god og omtenksom, men er ikke god kommunikasjon på plass, så hjelper det andre lite .

Anonymkode: 1e808...dd7

[AnonymBruker]

Dere passer ikke sammen. Finn en som også er din bestevenn, som du kan prate med om alt mulig mellom himmel og jord med, le sammen med, trives i selskapet til. Det er faktisk det aller viktigste i et forhold. 

Anonymkode: cd410...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han tyter mye om seg og sitt og folk han kjenner, men spør lite om meg. Hadde det nå vært noe interessant han fortalte om men det handler stort sett om hvor folk bor, hvilken bil de kjører, hva de eier osv. og så liker han å snakke om materialistiske ting som klesmerker, sko, biler, duppedingser etc. Hvis jeg forteller om noe som interesserer meg så er det sjelden oppfølgingsspørsmål eller forsøk på å ta temaet videre. Ofte bare penser han det tilbake på seg selv og sin snevre verden. Vi har noen felles interesser og har ok sex, han er også veldig omtenksom og snill, men det plager meg at vi har så lite å snakke om. Burde jeg bare gjøre det slutt?

Anonymkode: d27c7...882

Slikt er slitsomt i lengden fordi du etter hvert føler at du visner bort. 

Anonymkode: 57e71...ae7

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Huff ja, jeg begynner å innse det. Men det er så kjipt for vi ønsker de samme tingene i livet. Trygget og stabilitet, barn, hus og familietid. Men jeg har alltid tenkt at den jeg skal dele livet med må være både bestevenn og kjæreste. Han synes alt er tipptopp selv om jeg tviler… skjønner det ikke
 

Ts

Anonymkode: d27c7...882

Har det på akkurat samme måte som dere. Akkurat samme. Typen synes forholdet går supert, mens jeg tviler. Han snakker mye om seg selv og avbryter meg. Litt "lett" i samtaletematikken. Han har mange andre gode kvaliteter. Vi er straks 40år og vil begge ha barn, og jeg har på den måten ikke tid til å finne en nye partner. 

Anonymkode: dee44...8ef

[AnonymBruker]

Veldig leit å komme til den innsikten at man er sammen med en overfladisk materialistisk person, virkelig! Du får ikke endret på hans interesser og manglende kommunikative ferdigheter. Noen ting kan man dessverre ikke fremtvinge. 

Anonymkode: 7a6c3...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har det på akkurat samme måte som dere. Akkurat samme. Typen synes forholdet går supert, mens jeg tviler. Han snakker mye om seg selv og avbryter meg. Litt "lett" i samtaletematikken. Han har mange andre gode kvaliteter. Vi er straks 40år og vil begge ha barn, og jeg har på den måten ikke tid til å finne en nye partner. 

Anonymkode: dee44...8ef

Så du blir værende med han fordi han er grei og du vil ha barn? Hvordan fungerer dere i hverdagen?
 

Jeg bor ikke sammen med min kjæreste, men etter en uke på ferie med han holder jeg på å bli sprø! Jeg har gitt uttrykk for det ørten ganger - at jeg føler vi er litt for ulike, at jeg skulle ønske han var mer interessert i det jeg sier, at han ikke var så jævlig opptatt av hva alle andre sier og gjør. Men det bare preller av han. Han blir litt lei seg men så fortsetter han som før som om alt er helt greit. Jeg har lyst å bare gå fra han men han er jo så snill mot meg. Diller og duller med meg hele tiden. Men…resten av livet…? Jeg kommer til å ville kverke han før eller siden.

Ts

Anonymkode: d27c7...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2021 den 0.18):

Dere passer ikke sammen. Finn en som også er din bestevenn, som du kan prate med om alt mulig mellom himmel og jord med, le sammen med, trives i selskapet til. Det er faktisk det aller viktigste i et forhold. 

Anonymkode: cd410...eb4

Enig i det 😌

Anonymkode: d27c7...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du blir værende med han fordi han er grei og du vil ha barn? Hvordan fungerer dere i hverdagen?

Jeg bor ikke sammen med min kjæreste, men etter en uke på ferie med han holder jeg på å bli sprø! Jeg har gitt uttrykk for det ørten ganger - at jeg føler vi er litt for ulike, at jeg skulle ønske han var mer interessert i det jeg sier, at han ikke var så jævlig opptatt av hva alle andre sier og gjør. Men det bare preller av han. Han blir litt lei seg men så fortsetter han som før som om alt er helt greit. Jeg har lyst å bare gå fra han men han er jo så snill mot meg. Diller og duller med meg hele tiden. Men…resten av livet…? Jeg kommer til å ville kverke han før eller siden.

Ts

Anonymkode: d27c7...882

Du kaster bort begges tid ved å forbli sammen. Husk at det er denne mannens gener du evt skal få barn med også. 

Anonymkode: 40d96...0d3

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du blir værende med han fordi han er grei og du vil ha barn? Hvordan fungerer dere i hverdagen?
 

Jeg bor ikke sammen med min kjæreste, men etter en uke på ferie med han holder jeg på å bli sprø! Jeg har gitt uttrykk for det ørten ganger - at jeg føler vi er litt for ulike, at jeg skulle ønske han var mer interessert i det jeg sier, at han ikke var så jævlig opptatt av hva alle andre sier og gjør. Men det bare preller av han. Han blir litt lei seg men så fortsetter han som før som om alt er helt greit. Jeg har lyst å bare gå fra han men han er jo så snill mot meg. Diller og duller med meg hele tiden. Men…resten av livet…? Jeg kommer til å ville kverke han før eller siden.

Ts

Anonymkode: d27c7...882

Det hjelper jo ikke at du ber ham være mer interessert i det du sier, når det ikke interesserer ham.  Vil du at han skal late som? Dere har ulike interesser og verdier. Sånn er det bare. Ikke si at dere er ulike, bare gjør det slutt, enkelt og greit. Dere er ikke samboere eller har barn sammen, så du kan gjøre det slutt uten at det får store konsekvenser. Men gjør det slutt på en pen måte, så du ikke sårer ham unødvendig. 

Endret 10. august 2021 av Hulderen

[AnonymBruker]

Stiller du oppfølgingsspørsmål og prøver å ta temaet videre om sko og klesmerker? Eller penser du det bare tilbake til deg og dine interesser?

Anonymkode: 6f6b1...3b6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2021 den 20.46):

Huff ja, jeg begynner å innse det. Men det er så kjipt for vi ønsker de samme tingene i livet. Trygget og stabilitet, barn, hus og familietid. Men jeg har alltid tenkt at den jeg skal dele livet med må være både bestevenn og kjæreste. Han synes alt er tipptopp selv om jeg tviler… skjønner det ikke
 

Ts

Anonymkode: d27c7...882

Skjønner du ikke ?

Han har ikke behov for å snakke om deg, så da er han fornøyd. Du har behov for normale nære samtaler og omsorg og forståelse, så du får ikke dine behov dekket. 

[Carrot]

Hvordan kan det ha seg at du først etter å ha blitt samboer innser at dere er så ulike? Hva var det som tiltrakk deg i utgangspunktet og hvorfor har du nå fokus på det som irriterer deg i stlrre grad enn du har hatt før? 
Jeg sier ikke at du ikke skal avslutte forholdet siden det tydeligvis plager deg og han blir den du irriterer deg over, men jeg tenker at det kanskje ligger mer bak her enn bare forskjellene? 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Hvordan kan det ha seg at du først etter å ha blitt samboer innser at dere er så ulike? Hva var det som tiltrakk deg i utgangspunktet og hvorfor har du nå fokus på det som irriterer deg i stlrre grad enn du har hatt før? 
Jeg sier ikke at du ikke skal avslutte forholdet siden det tydeligvis plager deg og han blir den du irriterer deg over, men jeg tenker at det kanskje ligger mer bak her enn bare forskjellene? 

De bor ikke sammen. Skjønner ikke hvor du får det fra.

Anonymkode: da070...f6f

[lillevill]

Carrot skrev (23 minutter siden):

Hvordan kan det ha seg at du først etter å ha blitt samboer innser at dere er så ulike? Hva var det som tiltrakk deg i utgangspunktet og hvorfor har du nå fokus på det som irriterer deg i stlrre grad enn du har hatt før? 
Jeg sier ikke at du ikke skal avslutte forholdet siden det tydeligvis plager deg og han blir den du irriterer deg over, men jeg tenker at det kanskje ligger mer bak her enn bare forskjellene? 

har selv vært med en selvopptatt blære i ti år og tenkt at jeg var heldig! vet ikke hva forklaringen kan være, men man blir kanskje blind på kjærlighet og håper at de vil forbedre seg, eller hva?  jeg oppdaget nylig at også menn kan være omsorgsfulle og nysgjerrige på følelser.  tok meg ti år.

[Carrot]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De bor ikke sammen. Skjønner ikke hvor du får det fra.

Anonymkode: da070...f6f

My bad - beklager at du ikkje skjønte at man kan ta feil

lillevill skrev (16 minutter siden):

har selv vært med en selvopptatt blære i ti år og tenkt at jeg var heldig! vet ikke hva forklaringen kan være, men man blir kanskje blind på kjærlighet og håper at de vil forbedre seg, eller hva?  jeg oppdaget nylig at også menn kan være omsorgsfulle og nysgjerrige på følelser.  tok meg ti år.

Ser den, også at når man har hatt det slitsomt og treffer noen som vekker følelser velger man ignorere - dessuten viser alle seg som regel fra sin beste side i starten så det er lett å gjøre noen blemmer.. de fleste gjør nok det.. Men du sier han er omsorgsfull, viser følelser og jeg lurer på omsorgsfull hvordan? Du sier jo også indirekte at han er overfladisk og selvfokusert? Hvordan viser han deg da at han er omsorgsfull? Misforstå meg riktig, jeg sier ikke at du skal bli i et forhold du kjenner ikke er riktig for deg, men jeg tror det kan være lurt å gå litt i seg selv for å finne ut hva som er greien slik at du lærer å se etter tegnene på hva du trenger og ikke trenger uavhengig av om dere finner ut at ting ved å snakke sammen eller om du må starte på nytt med noen andre..