Dårlig gjort av meg å ikke få ett barn til?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 5 år. Og egentlig har jeg innsett det at jeg orker ikke barn. De stresser meg. I veien for meg. Og jeg vil helst gjøre noe annet. Er nesten deppa nå pga jeg har ett barn, det hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst. Men jeg fant ikke ut av dette før jeg fikk dette barnet. Nå som jeg har barn og er i ett forhold så prøver jeg å jobbe mest mulig for å slippe å være hjemme. Jeg trives best på jobb. Ikke misforstå, jeg er kjempeglad i barnet mitt og ønsker det kun det beste, men jeg er glad for at faren tar seg av det meste. Det er nesten som jeg er mannen her. Jobber masse og mann er hjemme med barnet 😅 men det er sånn jeg liker det. Er jeg unormal? Nå lurer selvfølgelig familien på om det blir nr 2 snart og jeg kjenner jeg blir dårlig av tanken. Jeg orker jo ikke fler når jeg allerede har «ett for mye». Uff, dårlig gjort av meg å si dette altså. Jeg har poengtert det for mannen også. Han syns det er dumt osv, men han har godtatt at det er slik på en måte. 
Før jeg fikk barn så jeg for meg at det perfekte er å ha to barn og en hund 😅 Noen som angret på at de fikk barn? Hvordan overlever dere?

Anonymkode: b7391...372

[AnonymBruker]

Synes det er dårlig gjort av deg hvis du får ett til barn.

Anonymkode: d5ccc...c7f

[AnonymBruker]

Hvorfor MÅ du ha dette påståtte a4-livet? Hvis det å få flere barn er en plikt for deg, ville jeg ikke fått flere barn. Du får heller konsentrere deg om den lille familien du har. Tror nok et barn til vil ødelegge hele greia

Anonymkode: cf1b3...3c9

[AnonymBruker]

Da holder det med ett barn. Ikke få et til bare fordi andre mener det. 

Anonymkode: 9ad89...178

[AnonymBruker]

Ikke finn på å få et barn til i en slik situasjon! Nå som barnet blir eldre er det kanskje snart lettere å gjøre aktiviteter som gir deg noe, med og uten barnet. For mer småbarnstid gir deg jo bare mer rutiner og slit, vil jeg tro.

Et barn vil ikke savne søsken det ikke har, selv om det såklart kan ønske søsken. De med nære søsken reagerer ofte sterkt i sånne tråder fordi de aldri ville vært foruten sitt søsken, men du vet aldri hvordan relasjonen ville blitt. Det er mye fint i å vokse opp alene også med mer oppfølging. Hilsen voksent enebarn. 

Anonymkode: c5b38...356

[AnonymBruker]

Barnet kommer til å få problemer med relasjoner sånn som du holder på. 

Anonymkode: 0671d...29f

[AnonymBruker]

er heller dårlig gjort og få ett til, når du egentlig ikke vil ha den første engang

Anonymkode: 000c1...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barnet kommer til å få problemer med relasjoner sånn som du holder på. 

Anonymkode: 0671d...29f

Hvorfor mener du det? Barnet mitt mangler ingenting. Jeg elsker barnet mitt, det gjør jeg. Det er ikke sånn at jeg overser det eller ikke gir det det h*n trenger. Jeg er også alenebarn. Skulle faktisk ønske jeg hadde søsken, men har jeg ikke det så er det ikke noe jeg kan gjøre noe med. Faren til barnet har stor familie og barnet har mange venner og her vi bor er det flere som h*n kan treffes og leke med. Så vi har et lykkelig barn i hus som trives i barnehagen og ellers. 

Anonymkode: b7391...372

[AnonymBruker]

Ikke få flere barn, virkelig. Med den innstillingen bør du holde deg til det ene du har. 

Anonymkode: 67e56...9a9

[AnonymBruker]

Herregud, ikke få flere barn! Hvorfor i alle dager tenker du tanken på det, overhodet?! Om man har slike tanker og følelser omkring det ene barnet man har, får man i hvert fall ikke flere. Er det i det hele tatt noe å spørre andre om? 

Anonymkode: c516b...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor mener du det? Barnet mitt mangler ingenting. Jeg elsker barnet mitt, det gjør jeg. Det er ikke sånn at jeg overser det eller ikke gir det det h*n trenger. Jeg er også alenebarn. Skulle faktisk ønske jeg hadde søsken, men har jeg ikke det så er det ikke noe jeg kan gjøre noe med. Faren til barnet har stor familie og barnet har mange venner og her vi bor er det flere som h*n kan treffes og leke med. Så vi har et lykkelig barn i hus som trives i barnehagen og ellers. 

Anonymkode: b7391...372

Min mor jobbet hele tiden og det har påvirket meg. 

Anonymkode: 0671d...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mor jobbet hele tiden og det har påvirket meg. 

Anonymkode: 0671d...29f

Jeg har fri ett par dager i uken, enten er det midt i uken eller helg, så vi finner på noe sammen som familie da. Jobber jeg mye helg eller tar på meg en ekstra vakt, så har h*n faren som stiller opp og jeg ser at de har kjempegod kontakt. Klart barnet foretrekker meg når jeg først er hjemme og det er helt greit liksom. 

Anonymkode: b7391...372

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt og følt noe av det samme som deg. Men aldri sagt det høyt, det er jo "forbudte" tanker. Jeg tør ikke en gang å skrive det konkret her anonymt, bare at det er noe likt som det du skriver.

Barnet mitt er nå 11 år, og de siste årene har det blitt mye gøyere å være sammen med ham. Mange av de tingene jeg savnet kan vi nå gjøre sammen. Vi har mye moro sammen og et veldig godt og nært forhold. Men jeg angrer ikke på at jeg ikke fikk flere. Han trives også godt som enebarn, foreløpig i alle fall.

Anonymkode: 5f373...dbb

[Hoppbakkemester]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har ett barn på 5 år. Og egentlig har jeg innsett det at jeg orker ikke barn. De stresser meg. I veien for meg. Og jeg vil helst gjøre noe annet. Er nesten deppa nå pga jeg har ett barn, det hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst. Men jeg fant ikke ut av dette før jeg fikk dette barnet. Nå som jeg har barn og er i ett forhold så prøver jeg å jobbe mest mulig for å slippe å være hjemme. Jeg trives best på jobb. Ikke misforstå, jeg er kjempeglad i barnet mitt og ønsker det kun det beste, men jeg er glad for at faren tar seg av det meste. Det er nesten som jeg er mannen her. Jobber masse og mann er hjemme med barnet 😅 men det er sånn jeg liker det. Er jeg unormal? Nå lurer selvfølgelig familien på om det blir nr 2 snart og jeg kjenner jeg blir dårlig av tanken. Jeg orker jo ikke fler når jeg allerede har «ett for mye». Uff, dårlig gjort av meg å si dette altså. Jeg har poengtert det for mannen også. Han syns det er dumt osv, men han har godtatt at det er slik på en måte. 
Før jeg fikk barn så jeg for meg at det perfekte er å ha to barn og en hund 😅 Noen som angret på at de fikk barn? Hvordan overlever dere?

Anonymkode: b7391...372

Da burde du si til mannen din at det er greit med et barn til hvis han tar seg av alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Herregud, ikke få flere barn! Hvorfor i alle dager tenker du tanken på det, overhodet?! Om man har slike tanker og følelser omkring det ene barnet man har, får man i hvert fall ikke flere. Er det i det hele tatt noe å spørre andre om? 

Anonymkode: c516b...dc2

Ja det var dumt spørsmål. Du har rett. Men man vet aldri. Kanskje man må bare jobbe med seg selv for å få et bedre syn på hele situasjonen. Synes kommentaren din var veldig dømmende. 

Anonymkode: b7391...372

[AnonymBruker]

Hoppbakkemester skrev (1 minutt siden):

Da burde du si til mannen din at det er greit med et barn til hvis han tar seg av alt.

Og la et barn vokse opp med en mor som tar fullstendig avstand fra det? Høres virkelig sunt og godt ut.

Anonymkode: c516b...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det var dumt spørsmål. Du har rett. Men man vet aldri. Kanskje man må bare jobbe med seg selv for å få et bedre syn på hele situasjonen. Synes kommentaren din var veldig dømmende. 

Anonymkode: b7391...372

Ja, jeg var dømmende, og med god grunn. Du vil egentlig ikke ha barn, men vurderer å få mer enn ett. Det er jo idiotisk.

Anonymkode: c516b...dc2

[Hoppbakkemester]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og la et barn vokse opp med en mor som tar fullstendig avstand fra det? Høres virkelig sunt og godt ut.

Anonymkode: c516b...dc2

Kona er gravid og vi gjorde avtale om arbeidsfordeling før planlagt graviditet. Jeg kommer til å hjelpe til for det, men aldri i nærheten av 50/50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har tenkt og følt noe av det samme som deg. Men aldri sagt det høyt, det er jo "forbudte" tanker. Jeg tør ikke en gang å skrive det konkret her anonymt, bare at det er noe likt som det du skriver.

Barnet mitt er nå 11 år, og de siste årene har det blitt mye gøyere å være sammen med ham. Mange av de tingene jeg savnet kan vi nå gjøre sammen. Vi har mye moro sammen og et veldig godt og nært forhold. Men jeg angrer ikke på at jeg ikke fikk flere. Han trives også godt som enebarn, foreløpig i alle fall.

Anonymkode: 5f373...dbb

Hehe. Ja, slike tanker er faktisk helt forbudt. Men jeg er ganske sikker på at det er flere som tenker tanken. At de kanskje skulle ønske de ikke valgte å få barn. Men jeg kunne liksom ikke tenke meg et liv uten barnet mitt heller fordi jeg er faktisk veldig glad i h*n. Men småbarnstiden er helt jævlig for å si det mildt. Og det har gjort meg deprimert.

Anonymkode: b7391...372

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ett barn på 5 år. Og egentlig har jeg innsett det at jeg orker ikke barn. De stresser meg. I veien for meg. Og jeg vil helst gjøre noe annet. Er nesten deppa nå pga jeg har ett barn, det hindrer meg i å gjøre ting jeg har lyst. Men jeg fant ikke ut av dette før jeg fikk dette barnet. Nå som jeg har barn og er i ett forhold så prøver jeg å jobbe mest mulig for å slippe å være hjemme. Jeg trives best på jobb. Ikke misforstå, jeg er kjempeglad i barnet mitt og ønsker det kun det beste, men jeg er glad for at faren tar seg av det meste. Det er nesten som jeg er mannen her. Jobber masse og mann er hjemme med barnet 😅 men det er sånn jeg liker det. Er jeg unormal? Nå lurer selvfølgelig familien på om det blir nr 2 snart og jeg kjenner jeg blir dårlig av tanken. Jeg orker jo ikke fler når jeg allerede har «ett for mye». Uff, dårlig gjort av meg å si dette altså. Jeg har poengtert det for mannen også. Han syns det er dumt osv, men han har godtatt at det er slik på en måte. 
Før jeg fikk barn så jeg for meg at det perfekte er å ha to barn og en hund 😅 Noen som angret på at de fikk barn? Hvordan overlever dere?

Anonymkode: b7391...372

Det begynner å bli bedre når han bikker seks, du er der snart! Bor du i et nabolag med mange jevngamle for barnet ditt, slik at de kan løpe til hverandre for å leke? Det ble redningen for meg, de ettermiddagene med fri til å bare puste. 

Ikke få flere barn bare fordi du føler det er forventet, du er ikke unormal! Det er flere av oss ❤️

Anonymkode: 8099a...10c