Hvor lang tid før man forteller om veldig private og personlige ting til en person man holder på med?

[AnonymBruker]

F eks

- at pappa er død

- mobbing i barndommen

- sosial angst

- Ensomhet

- dumpet av vennene som ungdom. 

 

Jeg har jo ikke lyst til å være skremme personen med alle mine problemer. 

Anonymkode: 0aded...bfc

[AnonymBruker]

Tenker at dette er noe du tar opp med den psykologen du går til, hvis det er noe du lurer på.

Anonymkode: 1f014...ac4

[Gjest ti10]

Det kommer an på hva du mener med å "fortelle om". Hvis du mener å nevne det i forbifarten fordi det kommer opp naturlig, og du ikke vil lyve, kan du jo si det når som helst.

Hvis du mener en lengre samtale fordi det fremdeles plager deg, hadde jeg ventet en stund, i hvert fall til jeg følte jeg kunne stole på vedkommende. Samtidig bør du ikke forvente at den du holder på med, skal fikse dette for deg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er temaer man trenger å ta opp, med mindre det faller seg naturlig, eller det er et stort hinder i din hverdag. 

At pappa'n din er død (kondolerer) er vel naturlig å ta opp i en setting hvor man snakker om familie. 

Mobbing i barndommen er fortid, og ikke noe man trenger å snakke med en kjæreste om, med mindre man kommer innom temaet. 

Sosial angst er vel mest naturlig at du forklarer om, dersom dere kommer i en setting der det kan bli trigget?

Ensomhet er ikke noe en potensiell kjæreste skal fikse for deg, så om du føler det sånn, så må du gå til en psykolog, slik at du kan jobbe med de følelsene. 

Har du nye venner nå? I så fall så spiller ikke fortidens venner noe rolle nå. Dersom du ikke har venner, så kan du selvsagt gi beskjed om det når det faller seg naturlig. 

Anonymkode: 40cb3...193

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å si noe av dette til en du holder på med.

Jeg så et par ting til mannen min når vi ble kjærester etter noen mnd med dating. At jeg har blitt psykisk mishandlet (for det var nylig og kunne være en del triggere for meg), det var vel det viktigste. Resten tok jeg etter hvert, og samme gjaldt han  Jeg var ikke villig til å si dette til hvem som helst, måtte føle at dette gikk en vei før jeg åpnet meg om slikt.

Anonymkode: 75e93...712

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe som preger hverdagen din og som du sliter med, bør du ta det opp tidlig. Det er ikke alle som ønsker eller har forutsetninger for å ha en kjæreste som sliter psykisk så da er det mest fair å være åpen om det.

Anonymkode: 976c5...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det ikke er temaer man trenger å ta opp, med mindre det faller seg naturlig, eller det er et stort hinder i din hverdag. 

At pappa'n din er død (kondolerer) er vel naturlig å ta opp i en setting hvor man snakker om familie. 

Mobbing i barndommen er fortid, og ikke noe man trenger å snakke med en kjæreste om, med mindre man kommer innom temaet. 

Sosial angst er vel mest naturlig at du forklarer om, dersom dere kommer i en setting der det kan bli trigget?

Ensomhet er ikke noe en potensiell kjæreste skal fikse for deg, så om du føler det sånn, så må du gå til en psykolog, slik at du kan jobbe med de følelsene. 

Har du nye venner nå? I så fall så spiller ikke fortidens venner noe rolle nå. Dersom du ikke har venner, så kan du selvsagt gi beskjed om det når det faller seg naturlig. 

Anonymkode: 40cb3...193

Selvfølgelig skal man ta det opp! Hvis ikke er det jo ikke noe ordentlig forhold!

Men hvis man ikke vet når det passer seg å ta opp, da er man heller ikke klar for forhold mener jeg. Da må man snakke med en psykolog om det.

Anonymkode: 1f014...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du trenger ikke å si noe av dette til en du holder på med.

Jeg så et par ting til mannen min når vi ble kjærester etter noen mnd med dating. At jeg har blitt psykisk mishandlet (for det var nylig og kunne være en del triggere for meg), det var vel det viktigste. Resten tok jeg etter hvert, og samme gjaldt han  Jeg var ikke villig til å si dette til hvem som helst, måtte føle at dette gikk en vei før jeg åpnet meg om slikt.

Anonymkode: 75e93...712

Ja, dette er riktig måte.

Man skal ikke fortelle hvem som helst, men man skal likevel fortelle når man har bestemt seg for å satse. 

Anonymkode: 1f014...ac4

[AnonymBruker]

Når det passer naturlig inn i samtalen. 

Anonymkode: 83514...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

F eks

- at pappa er død

- mobbing i barndommen

- sosial angst

- Ensomhet

- dumpet av vennene som ungdom. 

 

Jeg har jo ikke lyst til å være skremme personen med alle mine problemer. 

Anonymkode: 0aded...bfc

Kommer helt an på egentlig

Anonymkode: c764c...ba3

[AnonymBruker]

Synes det er helt greit å fortelle om sånne ting. Etter noen uker, kanskje? 

Jeg husker jeg prøvde å nevne det for min eks. Vi begynte å snakke om "vanskelige temaer" og jeg spurte "Vil du vite hva som skjedde da?". Han svarte "Nei takk!". 

Haha. Så dum jeg var at jeg ikke forsto hvor STORT RØDT FLAGG det var. Han manglet empati, noe jeg skjønte etter hvert da 

Anonymkode: b3990...c06

[AnonymBruker]

Å fortelle at pappaen din er død er ikke akkurat en "veldig privat" ting. De fleste som kjenner deg vet nok om dette. Det er mange som ikke har foreldre som lever, av ulike årsaker. Noen kjenner ikke engang sine foreldre. 

Anonymkode: 49cba...b4f

[AnonymBruker]

Ene eksen min fortalte om farens og søsteras død med en gang vi var blitt sammen. Og spesielle omstendigheter rundt bestefarens død noen år inn i forholdet. 

Kjæresten min fortalte om kluss med tidligere venner og at han nesten ikke har venner her i byen etter ca 5 mnd. Det var omtrent samtidig som jeg fortalte om vonde erfaringer i bruddet med eksen jeg var med lengst.

Mobbing i barndommen har jeg ikke nevnt. Det kommer vel opp etthvert som vi prater om oppvekst. 

Han har fortalt litt om usikkerhet og dårlig selvtillit. 

Anonymkode: 83514...1eb

[AnonymBruker]

Vær forsiktig med å dele for mye, - til du vet at det er et skikkelig menneske.  Alt trenger ikke nødvendigvis deles uansett.  

Mange som har brent seg på å dele ,for så å få det i retur i krangler senere i løpet. Eller at én eks har fortalt dine traumer og vonde opplevelser til både familie og venner i etterkant. 

Anonymkode: 4e13d...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det ikke er temaer man trenger å ta opp, med mindre det faller seg naturlig, eller det er et stort hinder i din hverdag. 

At pappa'n din er død (kondolerer) er vel naturlig å ta opp i en setting hvor man snakker om familie. 

Mobbing i barndommen er fortid, og ikke noe man trenger å snakke med en kjæreste om, med mindre man kommer innom temaet. 

Sosial angst er vel mest naturlig at du forklarer om, dersom dere kommer i en setting der det kan bli trigget?

Ensomhet er ikke noe en potensiell kjæreste skal fikse for deg, så om du føler det sånn, så må du gå til en psykolog, slik at du kan jobbe med de følelsene. 

Har du nye venner nå? I så fall så spiller ikke fortidens venner noe rolle nå. Dersom du ikke har venner, så kan du selvsagt gi beskjed om det når det faller seg naturlig. 

Anonymkode: 40cb3...193

Jeg forventer ikke at en kjæreste skal løse alle mine problemer. Det jeg som må håndtere det.  Samtidig er det jo viktig å være ærlig om livet man har levd og følelser man har og har hatt. 

Anonymkode: 0aded...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vær forsiktig med å dele for mye, - til du vet at det er et skikkelig menneske.  Alt trenger ikke nødvendigvis deles uansett.  

Mange som har brent seg på å dele ,for så å få det i retur i krangler senere i løpet. Eller at én eks har fortalt dine traumer og vonde opplevelser til både familie og venner i etterkant. 

Anonymkode: 4e13d...325

Jeg har ikke opplevd dette. 

Men jeg har opplevd at ekser får paranoia idet de vil dumpe meg og påstår at jeg vil fortelle hemmelighetene deres til alle. Og jeg bare ok, du vil dumpe meg OG beskylde meg for å ikke kunne holde på en hemmelighet? Tusen takk for all tiltrua 😄

Anonymkode: 83514...1eb

[AnonymBruker]

Jeg likte en som jeg har jobbet med. Vi begynte å snakke. Da han var troverdig overfor meg da det gjaldt forholdet hans da begynte jeg å vær åpen i forhold til meg. 
 

Det var ei som jeg var troverdig til og hun begynte å si at jeg snakket kun om meg selv. 
 

Hadde nok ventet med å fortelle noe og ikke forhastet meg  

Anonymkode: 8c261...8dd