Er jeg storforlangende?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er forvirret og trenger å sette ord på saken. Jeg har en samboer og et barn som nylig fylte tre år. Jeg har i hverdag og helg alt ansvar for barnet. Leverer, henter, legger, står opp, har orden på klær, måltid.  Alltid. I ferien har samboer vært på to gutteturer over flere dager. I tillegg har han brukt minst 2-3 dager ukentlig på sin hobby, som tar ca 6 timer når han først setter igang. Han har også jobbet hele sommeren, bortsett fra da vi var på ferie i en uke.

Uken som var så tilbrakte han to kvelder på rad med hobbyen sin. Jeg var alene med ungen. Vi har det fint sammen vi, men jeg må jo si jeg gledet meg til torsdagen likevel, da vi kunne dele litt på å aktivere ham (etter samboers jobb). Torsdag kommer, og samboer ringer noen ganger fra jobb og virker blid og glad. Så kommer han hjem, tom i blikket og tydelig sur (eller mutt som han kaller det) og flater ut på sofaen. Jeg har laget middag, styrer på med ungen, og er helt vanlig og blid. (Jeg er ikke noen negativ person som maser mye på ham eller forlanger noe særlig, jeg er egentlig veldig selvstendig og klarer meg fint selv.) Men det at han blir liggende på sofaen i time etter time og glo på mobilen, når vi knapt har sett han på to dager, provoserer meg. Så når han sier noe om noe kult han leser om, så sier jeg tørt "ja kos deg med det du." DA spretter han opp, roper "hva vil du jeg skal gjøre da, rydde etter deg?!" og slamrer med døren. 

Han stryker på dør og samtalen fortsetter på sms når han sender mld. Han skriver at han er så jævlig ferdig med meg og at han ikke skylder meg en dritt fordi han stikker på hobby innimellom. Jeg sier at hvis han er ferdig så er det greit, det virker som at han er veldig opprørt og at han bare får ta seg en timeout, jeg kan være en enkel eks og skal ikke lage trøbbel hvis han vil ut. Han bare fortsetter en tirade om hvor jævlig jeg er og at jeg spiller offer og bruker hobbyen mot ham. Og at jeg uansett ikke vil være sammen med han. Jeg svarer at jeg synes han er digg og gøy å være med, og at det ikke er sant at jeg ikke vil ha han. Han svarer "jadu." 

Neste dag på jobb fortsetter han med drittmeldinger, da er jeg provosert og svarer dritt tilbake. Men til slutt, for ungen sin skyld, inviterer jeg til fred. Han svarer med en "😅" emoji, som om han er sånn passe interessert. Og så forstår han ikke hvorfor jeg er kald når han kommer hjem. 

Jeg får ingen unnskyldning, sorry, vil jo egentlig ikke gjøre det slutt.. han vil bare at alt skal glattes over og være som før. 

Så klikker han dagen etterpå, da han sier at han skal bruke dagen på noe praktisk arbeid han har utsatt i mange måneder. Jeg blir jo sur for dette, jeg har hatt null avlastning på mange dager på dette tidspunktet, og har heller ikke fått noen reel unnskyldning. Jeg sier dette på en kald måte per telefon da jeg er ute med hund og barn. Da er han så sint når jeg kommer tilbake at han sier han vil spytte på meg, han spytter villt rundt seg i hagen, kaller meg fitte og sier IGJEN at han ikke kan være sammen, vi må bare selge huset. 

På kvelden prøver han å oppføre seg hyggelig ved å spørre om jeg vil ha noe mat osv, men altså virkelig? Er dette normal oppførsel? Er det jeg som er grunne til at han blir så sint? Jeg forstår ingenting.

Anonymkode: c99f5...765

[Blomsterpotta]

Flytt fra den dritten

[Nymerïa]

I et forhold mellom to normalt ansvarlige mennesker hadde ikke dette vært storforlangende i det hele tatt.

Men du er ikke i et forhold med et normalt ansvarlig menneske. Og da vil du alltid være storforlangende med en gang du forlanger noe som helst.

 

[AnonymBruker]

Har dere kommet til et punkt i forholdet hvor en eller begge truer med å forlate den andre når de er sinte, så kan det være lurt å gjøre nettopp det.

 

Anonymkode: 6bc49...66d

[AprilLudgate]

😅😅😬

Her har du en klassisk dårlig partner og forelder.

Jeg hadde tatt den invitasjonen til brudd jeg, da. Du har jo alt ansvar alene uansett nå 🤷‍♀️

Bestill time på FVK, og organiser bruddet sammen med dem rent praktisk. 

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (2 minutter siden):

Flytt fra den dritten

Skulle jeg gjerne gjort. Jeg har sagt at jeg kan sitte på huslånet alene til vi får solgt, det nekter han. Han vil også ha barnet 50 prosent, noe jeg ser på som et mareritt.

Anonymkode: c99f5...765

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

I et forhold mellom to normalt ansvarlige mennesker hadde ikke dette vært storforlangende i det hele tatt.

Men du er ikke i et forhold med et normalt ansvarlig menneske. Og da vil du alltid være storforlangende med en gang du forlanger noe som helst.

 

Takk for dette svaret. Det har gnaget meg litt at jeg kanskje er storforlangende. Men du har jo rett, jeg ser det når du skriver det sånn.

Anonymkode: c99f5...765

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Jeg er forvirret og trenger å sette ord på saken. Jeg har en samboer og et barn som nylig fylte tre år. Jeg har i hverdag og helg alt ansvar for barnet. Leverer, henter, legger, står opp, har orden på klær, måltid.  Alltid. I ferien har samboer vært på to gutteturer over flere dager. I tillegg har han brukt minst 2-3 dager ukentlig på sin hobby, som tar ca 6 timer når han først setter igang. Han har også jobbet hele sommeren, bortsett fra da vi var på ferie i en uke.

Uken som var så tilbrakte han to kvelder på rad med hobbyen sin. Jeg var alene med ungen. Vi har det fint sammen vi, men jeg må jo si jeg gledet meg til torsdagen likevel, da vi kunne dele litt på å aktivere ham (etter samboers jobb). Torsdag kommer, og samboer ringer noen ganger fra jobb og virker blid og glad. Så kommer han hjem, tom i blikket og tydelig sur (eller mutt som han kaller det) og flater ut på sofaen. Jeg har laget middag, styrer på med ungen, og er helt vanlig og blid. (Jeg er ikke noen negativ person som maser mye på ham eller forlanger noe særlig, jeg er egentlig veldig selvstendig og klarer meg fint selv.) Men det at han blir liggende på sofaen i time etter time og glo på mobilen, når vi knapt har sett han på to dager, provoserer meg. Så når han sier noe om noe kult han leser om, så sier jeg tørt "ja kos deg med det du." DA spretter han opp, roper "hva vil du jeg skal gjøre da, rydde etter deg?!" og slamrer med døren. 

Han stryker på dør og samtalen fortsetter på sms når han sender mld. Han skriver at han er så jævlig ferdig med meg og at han ikke skylder meg en dritt fordi han stikker på hobby innimellom. Jeg sier at hvis han er ferdig så er det greit, det virker som at han er veldig opprørt og at han bare får ta seg en timeout, jeg kan være en enkel eks og skal ikke lage trøbbel hvis han vil ut. Han bare fortsetter en tirade om hvor jævlig jeg er og at jeg spiller offer og bruker hobbyen mot ham. Og at jeg uansett ikke vil være sammen med han. Jeg svarer at jeg synes han er digg og gøy å være med, og at det ikke er sant at jeg ikke vil ha han. Han svarer "jadu." 

Neste dag på jobb fortsetter han med drittmeldinger, da er jeg provosert og svarer dritt tilbake. Men til slutt, for ungen sin skyld, inviterer jeg til fred. Han svarer med en "😅" emoji, som om han er sånn passe interessert. Og så forstår han ikke hvorfor jeg er kald når han kommer hjem. 

Jeg får ingen unnskyldning, sorry, vil jo egentlig ikke gjøre det slutt.. han vil bare at alt skal glattes over og være som før. 

Så klikker han dagen etterpå, da han sier at han skal bruke dagen på noe praktisk arbeid han har utsatt i mange måneder. Jeg blir jo sur for dette, jeg har hatt null avlastning på mange dager på dette tidspunktet, og har heller ikke fått noen reel unnskyldning. Jeg sier dette på en kald måte per telefon da jeg er ute med hund og barn. Da er han så sint når jeg kommer tilbake at han sier han vil spytte på meg, han spytter villt rundt seg i hagen, kaller meg fitte og sier IGJEN at han ikke kan være sammen, vi må bare selge huset. 

På kvelden prøver han å oppføre seg hyggelig ved å spørre om jeg vil ha noe mat osv, men altså virkelig? Er dette normal oppførsel? Er det jeg som er grunne til at han blir så sint? Jeg forstår ingenting.

Anonymkode: c99f5...765

Hvorfor fikk du barn med denne mannen da? Hvorfor??

Anonymkode: 7350e...a40

[Narad]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skulle jeg gjerne gjort. Jeg har sagt at jeg kan sitte på huslånet alene til vi får solgt, det nekter han. Han vil også ha barnet 50 prosent, noe jeg ser på som et mareritt.

Anonymkode: c99f5...765

Ha barnet 50%? Hahahaha. Han har jo ikke barnet det nå som han bor sammen med deg! Hvor mye samvær har han med barnet i dag? Og når skal du få tid til dine hobbyer og dine jenteturer? Det han syns er greit at han skal gjøre, er også noe han må unne deg! Skriv ned hva han gjør og ikke gjør med barnet, gjerne med datoer osv, så du har det skriftlig hvor mye ansvar han tar for barnet sitt i dag..
Du har 2 barn du, en liten og stor.
Det beste for deg er nok å at neste gang han snakker om å gå, så tar du han på ordet.
Bruk tiden i mellomtiden til å klargjøre huset for salg. Rydd og kvitt deg med ting du ikke vil ha med deg videre. Fiks de småting som bør fikses og begynn å se deg om etter andre boliger eller finn midlertidige løsninger for deg og barnet ditt, så når han vil ut neste gang, for det vil skje, så er du klar.

Still deg noen spørsmål, hvor mye hjelp er det med din partner i forhold til barnet?
Hvor mye hjelp er det med han når det kommer til husarbeid?
Hva er den store økonomiske byrden om dere flytter fra hverandre?

[Hengebuksvinet]

Bestem deg for å ikke svare dritt tilbake, spesielt skriftlig. Ser ikke bra ut at du sender stygge meldinger, og det er ikke bra for deg å bli en person du ikke vil være.

Når det er sagt, skal du ikke la han få herje vilt. Svar heller med formuleringer som:

- Det er ugreit at du skriver sånne meldinger til meg. Du må også slutte å brøle stygge ting til meg, hver gang du ikke får det som du vil.

- Dette blir for dumt.

- Hvorfor sender du meg sånne meldinger, når jeg går hjemme med barnet ditt?

Så hadde jeg bestilt time til rådgivning. Det trenger dere uansett hva dere velger å gjøre videre. 

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skulle jeg gjerne gjort. Jeg har sagt at jeg kan sitte på huslånet alene til vi får solgt, det nekter han. Han vil også ha barnet 50 prosent, noe jeg ser på som et mareritt.

Anonymkode: c99f5...765

Trur ikke du skal bekymre deg nevneverdig mye for det kravet om 50%. Det går kanskje i en svært kort stund, så finner han ut hvor mye det vil stjele av fritiden hans. Han kommer ikke til å bli noen bedre far pga ett brudd.

[Hengebuksvinet]

Blomsterpotta skrev (1 minutt siden):

Trur ikke du skal bekymre deg nevneverdig mye for det kravet om 50%. Det går kanskje i en svært kort stund, så finner han ut hvor mye det vil stjele av fritiden hans. Han kommer ikke til å bli noen bedre far pga ett brudd.

Ikke finn på å gå inn en sånn avtale. Jeg hadde heller vært åpen for å øke samvær etter hvert, om det fungerte.

[AnonymBruker]

Han får ikke 50%. Stå på ditt, retten dømmer bare unntaksvis 50/50. Og egentlig er han jo heller ikke interessert, da ville han tatt 50% nå og dere hadde hatt en helt annen situasjon.

Anonymkode: 09a9e...d39

[Festlig]

Herregud! Hvorfor i all verden har du gått med på å godta all denne dritten ? 
Hvor er selvrespekten din midt i alt dette? 
Det er sånn at enkelte mennesker blir rett og slett ondskapsfulle når de ikke møter mostand og utfordringer fra partneren sin. De mister respekten når de skjønner at de kan gjøre hva de vil.  
Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor du har gått inn i tjenerrollen ? 

[Era Vulgaris]

Gratulerer, du har to unger. Hvorfor i hule, heiteste stiller du aldri noen krav til mannen din? Du finner deg i alt, han styrer med sitt, og så kan du leke martyr etterpå. Det er så lite konstruktivt som det går an å få det. Om man hadde hatt et jevnbyrdig forhold før man fikk barn, hadde dere ikke hatt det sånn nå. Du kan vel ikke tro at han plutselig skal endre seg nå, etter at du aldri har satt foten ned før.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Når jeg stiller krav, så skjer dette. Han eksploderer. Eller, han sier ja, vi kan levere/stå opp med barnet annenhver dag, men så klarer han aldri å gjennomføre. Jeg vil at småen skal ha gode morgener, ikke at faren bare skal rulle ut av sengen og kaste ham i bilen. Fyren klarer knapt det. Og jeg orker ikke å vekke ham ti ganger før han står opp. Gjør jeg ikke det, står han ikke opp. 

Fyren er morsom og isolert sett, på kveldene når ungen har lagt seg, så har vi det gøy sammen, og har god sex. Men jeg skjønner jo nå at dette ikke går lenger. Takker for svar om hvordan jeg kan gå frem enklest mulig. 

Angående hvorfor jeg fikk barn med ham; vi hadde det fint sammen, han var en god kjæreste. Jeg har til og med spurt ham om han kan ha fått fødselsdepresjon, for han forandret seg etter ungen kom. Han sier bare tilbake "DU har sikkert fødselsdepresjon." Det har jeg for øvrig ingen tegn til overhodet. 

 

Anonymkode: c99f5...765

[AliceNextDoor]

Du har ingenting å tape på å sette krav. Om nødvendig så er familievernkontoret absolutt i stand til å hjelpe deg med å formulere det. Ved et brudd så har barnet rett på begge sine foreldre, men klarer ikke far å opprettholde en god dagsrytme for barnet så er det neppe sånn at han egentlig ønsker å ta seg av barnet alene i så stor grad.

[Festlig]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk for alle svar. Når jeg stiller krav, så skjer dette. Han eksploderer. Eller, han sier ja, vi kan levere/stå opp med barnet annenhver dag, men så klarer han aldri å gjennomføre. Jeg vil at småen skal ha gode morgener, ikke at faren bare skal rulle ut av sengen og kaste ham i bilen. Fyren klarer knapt det. Og jeg orker ikke å vekke ham ti ganger før han står opp. Gjør jeg ikke det, står han ikke opp. 

Fyren er morsom og isolert sett, på kveldene når ungen har lagt seg, så har vi det gøy sammen, og har god sex. Men jeg skjønner jo nå at dette ikke går lenger. Takker for svar om hvordan jeg kan gå frem enklest mulig. 

Angående hvorfor jeg fikk barn med ham; vi hadde det fint sammen, han var en god kjæreste. Jeg har til og med spurt ham om han kan ha fått fødselsdepresjon, for han forandret seg etter ungen kom. Han sier bare tilbake "DU har sikkert fødselsdepresjon." Det har jeg for øvrig ingen tegn til overhodet. 

 

Anonymkode: c99f5...765

Men hvordan var det FØR barna kom ? 
Var du like oppofrende da og ? 
Det går ikke an å leve i et sånt forhold du har i dag . 
Det går utover barna også . 
Du blir ødelagt psykisk av å ha det sånn.. desverre 

[AnonymBruker]

Festlig skrev (49 minutter siden):

Men hvordan var det FØR barna kom ? 
Var du like oppofrende da og ? 
Det går ikke an å leve i et sånt forhold du har i dag . 
Det går utover barna også . 
Du blir ødelagt psykisk av å ha det sånn.. desverre 

Jeg var vel sikkert oppofrende, men vi hadde jo mer frihet. Jeg hadde jo tid til å gjøre det jeg ønsket da, eller sove lenge en dag. Så vi gjorde mye gøy sammen, og mye hver for oss, og det var lettere med husarbeid. Nå vil han ikke bidra med ungen, men er samtidig veldig sur hvis det er rotete rundt i huset. Jeg sa igår at jeg følte at jeg var på beina hele dagen egentlig (jeg gjør jo husarbeid i tillegg til ungen, og til vanlig er jeg i full jobb, men vi kunne nok begge gjort mer.) Da svarte han at det sier jo litt om hvor ubrukelig jeg er. 

Kjenner at jeg er rasende nå. Men huset er ikke noe som selges på dagen, og han nekter å flytte ut. Jeg må spare penger til evt depositum, så må nok leve side om side som vanlig en stund iallfall. 

Anonymkode: c99f5...765

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg er forvirret og trenger å sette ord på saken. Jeg har en samboer og et barn som nylig fylte tre år. Jeg har i hverdag og helg alt ansvar for barnet. Leverer, henter, legger, står opp, har orden på klær, måltid.  Alltid. I ferien har samboer vært på to gutteturer over flere dager. I tillegg har han brukt minst 2-3 dager ukentlig på sin hobby, som tar ca 6 timer når han først setter igang. Han har også jobbet hele sommeren, bortsett fra da vi var på ferie i en uke.

Uken som var så tilbrakte han to kvelder på rad med hobbyen sin. Jeg var alene med ungen. Vi har det fint sammen vi, men jeg må jo si jeg gledet meg til torsdagen likevel, da vi kunne dele litt på å aktivere ham (etter samboers jobb). Torsdag kommer, og samboer ringer noen ganger fra jobb og virker blid og glad. Så kommer han hjem, tom i blikket og tydelig sur (eller mutt som han kaller det) og flater ut på sofaen. Jeg har laget middag, styrer på med ungen, og er helt vanlig og blid. (Jeg er ikke noen negativ person som maser mye på ham eller forlanger noe særlig, jeg er egentlig veldig selvstendig og klarer meg fint selv.) Men det at han blir liggende på sofaen i time etter time og glo på mobilen, når vi knapt har sett han på to dager, provoserer meg. Så når han sier noe om noe kult han leser om, så sier jeg tørt "ja kos deg med det du." DA spretter han opp, roper "hva vil du jeg skal gjøre da, rydde etter deg?!" og slamrer med døren. 

Han stryker på dør og samtalen fortsetter på sms når han sender mld. Han skriver at han er så jævlig ferdig med meg og at han ikke skylder meg en dritt fordi han stikker på hobby innimellom. Jeg sier at hvis han er ferdig så er det greit, det virker som at han er veldig opprørt og at han bare får ta seg en timeout, jeg kan være en enkel eks og skal ikke lage trøbbel hvis han vil ut. Han bare fortsetter en tirade om hvor jævlig jeg er og at jeg spiller offer og bruker hobbyen mot ham. Og at jeg uansett ikke vil være sammen med han. Jeg svarer at jeg synes han er digg og gøy å være med, og at det ikke er sant at jeg ikke vil ha han. Han svarer "jadu." 

Neste dag på jobb fortsetter han med drittmeldinger, da er jeg provosert og svarer dritt tilbake. Men til slutt, for ungen sin skyld, inviterer jeg til fred. Han svarer med en "😅" emoji, som om han er sånn passe interessert. Og så forstår han ikke hvorfor jeg er kald når han kommer hjem. 

Jeg får ingen unnskyldning, sorry, vil jo egentlig ikke gjøre det slutt.. han vil bare at alt skal glattes over og være som før. 

Så klikker han dagen etterpå, da han sier at han skal bruke dagen på noe praktisk arbeid han har utsatt i mange måneder. Jeg blir jo sur for dette, jeg har hatt null avlastning på mange dager på dette tidspunktet, og har heller ikke fått noen reel unnskyldning. Jeg sier dette på en kald måte per telefon da jeg er ute med hund og barn. Da er han så sint når jeg kommer tilbake at han sier han vil spytte på meg, han spytter villt rundt seg i hagen, kaller meg fitte og sier IGJEN at han ikke kan være sammen, vi må bare selge huset. 

På kvelden prøver han å oppføre seg hyggelig ved å spørre om jeg vil ha noe mat osv, men altså virkelig? Er dette normal oppførsel? Er det jeg som er grunne til at han blir så sint? Jeg forstår ingenting.

Anonymkode: c99f5...765

Nei. Det er ikke normal oppførsel. Og hvorfor drar ikke du ut av og til, og lat ham være med ungen? Og hvorfor har det blitt sånn at du gjør alt?