Blanke og matte områder på sjøen?

[stan]

Sitter å ser utover fjorden. Der er det områder av sjøen som er blanke og andre områder som er matte. 

De blanke reflekterer himmelen og virker lyse. Mens de matte framstår som mørke. 

Hva er det som forårsaker disse områdene? Vind? Men hvorfor er det så skarpe grenser mellom områdene? Og hvorfor er de så stabile? 

Jeg har også rodd ut, uten å finne ut noe mer. 

 

Forslag? 

[GulSitron]

Undervannsstrømmer kanskje? 
 

[stan]

GulSitron skrev (11 timer siden):

Undervannsstrømmer kanskje? 
 

Det er et godt forslag. I kombinasjon med tidevannet muligens? Det kan forklare hvorfor områdene er såpass stabile, samtidig varierer fra dag til dag. 

[Tarzani]

Strøm. I en fjord går det gjerne flere strømmer, ofte i ulike retninger. 

[GulSitron]

Det sies vel at det vannet som ser flatt og fint ut er det vannet med mest strømmer under vannflaten. 
 

[AnonymBruker]

GulSitron skrev (22 minutter siden):

Det sies vel at det vannet som ser flatt og fint ut er det vannet med mest strømmer under vannflaten. 
 

Ja jeg tror at du har rett i det. På denne tegningen under er det ikke bølger der undervannsstrømmene er. Er det ikke bølger der fordi strømmene trekker så hardt i vannet?

"Se på denne før strømmen tar deg

Hvert år lar folk seg lure av rolig hav ved jærstrendene. Under overflaten kan det lure farlige strømmer."

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/AJ9en/se-paa-denne-foer-stroemmen-tar-deg

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

Pga at jorden er flat.

Anonymkode: 76011...3b7

[Påkrevd]

Gode og plausible forklaringer på strømmer langs land/strender som det vises skisser for, men man ser også dette fenomenet fra båt, lenger ut på havet. Det har nok også da med strømninger å gjøre, men i stedet for at bølger/krusninger blir fysisk brutt av strømmen, tenker jeg da at det har mer å gjøre med forskjeller i temperaturer og saltinnhold i vannstrømmene som møtes, og at dette igjen viser seg som forskjeller i overflatespenningen.

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (7 minutter siden):

Gode og plausible forklaringer på strømmer langs land/strender som det vises skisser for, men man ser også dette fenomenet fra båt, lenger ut på havet. Det har nok også da med strømninger å gjøre, men i stedet for at bølger/krusninger blir fysisk brutt av strømmen, tenker jeg da at det har mer å gjøre med forskjeller i temperaturer og saltinnhold i vannstrømmene som møtes, og at dette igjen viser seg som forskjeller i overflatespenningen.

Interessant! Kanskje eventuelle forskjeller i lufttrykket også spiller inn?

https://no.wikipedia.org/wiki/Atmosfærisk_trykk

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Pga at jorden er flat.

Anonymkode: 76011...3b7

Rapportert

Anonymkode: d4292...c8c

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Interessant! Kanskje eventuelle forskjeller i lufttrykket også spiller inn?

https://no.wikipedia.org/wiki/Atmosfærisk_trykk

Anonymkode: 3e503...d27

Ja, det tror jeg nok, men da over mye større områder. Jeg (og TS, tror jeg) mener nok mindre forhold der man f.eks med en båt kan krysse flere av disse skillene i løpet av et minutt. Et vindkast her og der kan jo selvfølgelig gjøre seg synlig et øyeblikk i et lite område, men ikke på den måten at skillene er så tydelige og varige.

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (4 minutter siden):

Ja, det tror jeg nok, men da over mye større områder. Jeg (og TS, tror jeg) mener nok mindre forhold der man f.eks med en båt kan krysse flere av disse skillene i løpet av et minutt. Et vindkast her og der kan jo selvfølgelig gjøre seg synlig et øyeblikk i et lite område, men ikke på den måten at skillene er så tydelige og varige.

Jeg forstår. I store norske leksikon står dette:

"Undervannsbølger, eller interne bølger, er havbølger som opptrer i havets indre og gir liten bevegelse i overflaten. De forplanter seg langs skilleflaten mellom lettere og tyngre vannlag. Undervannsbølger kan også forekomme når vannets densitet øker kontinuerlig nedover. Overflaten beveger seg svært lite selv om de interne bølgene er store.

I kystfarvann og i polarområdene ligger det ofte et ganske tynt, relativt ferskt vannlag over tyngre, saltere vann. Skip som stikker dypt nok, vil da kunne generere interne bølger på skilleflaten mellom det øvre brakkvannslaget og det underliggende laget. Dette vil medføre økt motstand mot skipets bevegelse, et fenomen som kalles dødvann.

Undervannsbølger som er skapt av tidevann vil bryte når de møter en kontinentalskråning, og føre til vertikal blanding av vannmassene. (Om bølgebryting, se artikkelen om havbølger.) Næringsrikt vann løftes til overflaten, og gir grunnlag for høy biologisk produksjon."

(Se bilde til teksten under i artikkelen)

"Satellittbilde av havet utenfor Somalias nordøstkyst. Her skaper undervannsbølger dypere nede et mønster i overflaten som er synlig fra verdensrommet. Mønsteret skyldes vekselvise områder av blank og ru havoverflate. Havet er blankere der det er divergens (vannet sprer seg horisontalt utover), enn der det er konvergens (vannet samler seg). Vekslingen mellom konvergens og divergens i overflaten skyldes altså undervannsbølger. Disse dannes trolig når tidevannet passerer to parallelle undersjøiske canyoner utenfor Afrikas Horn.

Undervannsbølger, eller interne bølger, er havbølger som opptrer i havets indre og gir liten bevegelse i overflaten. De forplanter seg langs skilleflaten mellom lettere og tyngre vannlag. Undervannsbølger kan også forekomme når vannets densitet øker kontinuerlig nedover. Overflaten beveger seg svært lite selv om de interne bølgene er store.

I kystfarvann og i polarområdene ligger det ofte et ganske tynt, relativt ferskt vannlag over tyngre, saltere vann. Skip som stikker dypt nok, vil da kunne generere interne bølger på skilleflaten mellom det øvre brakkvannslaget og det underliggende laget. Dette vil medføre økt motstand mot skipets bevegelse, et fenomen som kalles dødvann.

Undervannsbølger som er skapt av tidevann vil bryte når de møter en kontinentalskråning, og føre til vertikal blanding av vannmassene. (Om bølgebryting, se artikkelen om havbølger.) Næringsrikt vann løftes til overflaten, og gir grunnlag for høy biologisk produksjon."

https://snl.no/undervannsbølger

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

Her er det bildet som hører til det nederste sitatet:

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

"To lagdelte drinker, som har noe til felles med havet - ulike lag etter tetthet."

"Vannmasser kan bestemmes utfra konsentrasjonen av oksygen eller næringssalter, men vi bruker oftest temperatur og saltinnhold siden disse egenskapene bestemmer vannets tetthet eller tyngde. Kaldt vann er tyngre enn varmt, ferskt vann er lettere enn salt. Vannmasser med forskjellig tetthet legger seg, akkurat som væskene i glasset, pent i lag på lag. Men i motsetning til væskene i glasset er havet stadig i bevegelse. Strømmer, bølger og tidevann lager turbulens som blander vannmassene og gjør at grensen mellom lagene viskes ut. De er sjelden så tydelige som i vår «drink», men de finnes der."

https://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/det-lagdelte-havet

Anonymkode: 3e503...d27

[Påkrevd]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår. I store norske leksikon står dette:

"Undervannsbølger, eller interne bølger, er havbølger som opptrer i havets indre og gir liten bevegelse i overflaten. De forplanter seg langs skilleflaten mellom lettere og tyngre vannlag. Undervannsbølger kan også forekomme når vannets densitet øker kontinuerlig nedover. Overflaten beveger seg svært lite selv om de interne bølgene er store.

I kystfarvann og i polarområdene ligger det ofte et ganske tynt, relativt ferskt vannlag over tyngre, saltere vann. Skip som stikker dypt nok, vil da kunne generere interne bølger på skilleflaten mellom det øvre brakkvannslaget og det underliggende laget. Dette vil medføre økt motstand mot skipets bevegelse, et fenomen som kalles dødvann.

Undervannsbølger som er skapt av tidevann vil bryte når de møter en kontinentalskråning, og føre til vertikal blanding av vannmassene. (Om bølgebryting, se artikkelen om havbølger.) Næringsrikt vann løftes til overflaten, og gir grunnlag for høy biologisk produksjon."

(Se bilde til teksten under i artikkelen)

"Satellittbilde av havet utenfor Somalias nordøstkyst. Her skaper undervannsbølger dypere nede et mønster i overflaten som er synlig fra verdensrommet. Mønsteret skyldes vekselvise områder av blank og ru havoverflate. Havet er blankere der det er divergens (vannet sprer seg horisontalt utover), enn der det er konvergens (vannet samler seg). Vekslingen mellom konvergens og divergens i overflaten skyldes altså undervannsbølger. Disse dannes trolig når tidevannet passerer to parallelle undersjøiske canyoner utenfor Afrikas Horn.

Undervannsbølger, eller interne bølger, er havbølger som opptrer i havets indre og gir liten bevegelse i overflaten. De forplanter seg langs skilleflaten mellom lettere og tyngre vannlag. Undervannsbølger kan også forekomme når vannets densitet øker kontinuerlig nedover. Overflaten beveger seg svært lite selv om de interne bølgene er store.

I kystfarvann og i polarområdene ligger det ofte et ganske tynt, relativt ferskt vannlag over tyngre, saltere vann. Skip som stikker dypt nok, vil da kunne generere interne bølger på skilleflaten mellom det øvre brakkvannslaget og det underliggende laget. Dette vil medføre økt motstand mot skipets bevegelse, et fenomen som kalles dødvann.

Undervannsbølger som er skapt av tidevann vil bryte når de møter en kontinentalskråning, og føre til vertikal blanding av vannmassene. (Om bølgebryting, se artikkelen om havbølger.) Næringsrikt vann løftes til overflaten, og gir grunnlag for høy biologisk produksjon."

https://snl.no/undervannsbølger

Anonymkode: 3e503...d27

Se det, ja. Så det er muligens bølger mer enn strømninger som er årsaken, i hvertfall i mer åpent hav, men bevegelser i vannet under overflaten ser det uansett ut til å være.  

[AnonymBruker]

Påkrevd skrev (2 minutter siden):

Se det, ja. Så det er muligens bølger mer enn strømninger som er årsaken, i hvertfall i mer åpent hav, men bevegelser i vannet under overflaten ser det uansett ut til å være.  

Ja  Dette er interessant. 

Jeg siterer dette fra teksten, i tilfelle noen ikke ønsker å lese hele teksten fra Snl:

Satellittbilde av havet utenfor Somalias nordøstkyst. Her skaper undervannsbølger dypere nede et mønster i overflaten som er synlig fra verdensrommet. Mønsteret skyldes vekselvise områder av blank og ru havoverflate. Havet er blankere der det er divergens (vannet sprer seg horisontalt utover), enn der det er konvergens (vannet samler seg). Vekslingen mellom konvergens og divergens i overflaten skyldes altså undervannsbølger. Disse dannes trolig når tidevannet passerer to parallelle undersjøiske canyoner utenfor Afrikas Horn.
https://snl.no/undervannsbølger

Anonymkode: 3e503...d27

[AnonymBruker]

stan skrev (18 timer siden):

Sitter å ser utover fjorden. Der er det områder av sjøen som er blanke og andre områder som er matte. 

De blanke reflekterer himmelen og virker lyse. Mens de matte framstår som mørke. 

Hva er det som forårsaker disse områdene? Vind? Men hvorfor er det så skarpe grenser mellom områdene? Og hvorfor er de så stabile? 

Jeg har også rodd ut, uten å finne ut noe mer. 

 

Forslag? 

Jeg tror at vi fant svaret  Men jeg kom til å tenke på at du kanskje allerede vet svaret og at du kanskje skrev dette for å gi oss en oppgave  Takk for oppgaven 

Anonymkode: 3e503...d27

[stan]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at vi fant svaret  Men jeg kom til å tenke på at du kanskje allerede vet svaret og at du kanskje skrev dette for å gi oss en oppgave  Takk for oppgaven 

Anonymkode: 3e503...d27

Nei, jeg vet ikke.

Det med undervannsstrømmer er en god hypotese. Noe jeg ikke tenkte på selv. 

Det renner ut en ganske stor elv i fjorden, kanskje det har med blanding av ferskvann og sjøvann å gjøre? 

Akkurat nå er mønsteret på fjorden anderledes enn i går. Selv om noen trekk går igjen. 

Det merkelige er at det er områder nesten speilblanke uten bølger, så med en skarp grense et område med bølger. 

Deilig å ha noe å undres over 🙂

 

[AnonymBruker]

stan skrev (50 minutter siden):

Nei, jeg vet ikke.

Det med undervannsstrømmer er en god hypotese. Noe jeg ikke tenkte på selv. 

Det renner ut en ganske stor elv i fjorden, kanskje det har med blanding av ferskvann og sjøvann å gjøre? 

Akkurat nå er mønsteret på fjorden anderledes enn i går. Selv om noen trekk går igjen. 

Det merkelige er at det er områder nesten speilblanke uten bølger, så med en skarp grense et område med bølger. 

Deilig å ha noe å undres over 🙂

 

Hei og takk for svar  Blanding av ferskvann og sjøvann som du skrev om har nok sikkert innvirkning. Enig i at det er fint å ha noe å undres over. Ønsker deg en fortsatt fin sommer

Anonymkode: 3e503...d27