Når man er over 30 år og enda ikke vet for sikkert om man vil ha barn eller ikke. Hva da?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i åtte år. Han er 15 år eldre enn meg og da vi møttes var vi begge opptatt med hvert vårt og hadde ingen interesse av å etablere oss utover å kjøpe bolig sammen. Barn var helt uaktuelt. Men så har vi jo nevnt temaet for hverandre etter hvert og han har tidligere sagt at det er noe han vil vurdere. Så har tiden og årene løpt av gårde og så sitter jeg her nettopp fylt 31 år. En alder veldig mange får barn. 

I det siste så har tanken virket litt mer fjern for mannen min. Han føler seg litt for gammel(han er dog svært aktiv, frisk og sunn) og litt for opptatt. Han har satset på videreutdanning og lederstilling i flere år og han har nå en jobb som på mange måter også er en livsstil for en ildsjel som han. Skulle vi fått barn så hadde det vært jeg som hadde tatt hovedansvaret hjemme. Noe jeg tror jeg hadde vært ok med, men jeg står jo ikke oppi det og kan ikke vite for sikkert.

Jeg tenker mye på barn for tiden selv om jeg ikke har den lengtende trangen eller hvordan jeg skal forklare det. Jeg kjenner at hverdagen er god sånn som den er, men kanskje den ikke er det plutselig? Burde jeg tillate meg mer tid? Jeg har jo ingen ønske om mange barn, det er ett eller toppen to som hadde vært aktuelt. Når jeg er så usikker burde jeg gi meg selv litt mer tid?

Anonymkode: 5b7aa...1d6

[AnonymBruker]

Du blir ikke sikker før du har fått barnet

Anonymkode: 186e9...c6e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at noen kvinner har et barneønske som er der hele veien, for noen kommer det først etter en stund, for noen kommer det ikke før de faktisk får barn. 

Min erfaring (og så vidt det jeg har lest forskere si) er at det er ingen korrelasjon mellom et tidlig barneønske eller et sterkt barneønske, og dine evner som mor. Tvert imot kan de aller ivrigste fra barnsben av legge litt for mye press på familielykken i forholdet og løpe risikoen å bli helikopterforelder som overstyrer barna.

Så hvis en del av deg tenker "dersom dette var for meg, hadde det skjedd allerede", så tenker jeg - ikke nødvendigvis.

Jeg har en del av de samme tankene som deg, barneønsket har aldri vært der på den måten, jeg kjente aldri den kriblingen innenfra. Jeg er forøvrig også 31 (!) og har også en partner som er ca. 15 år eldre (!!) og konklusjonen min er at jeg kommer til å hoppe i det. Vi har det fantastisk som vi har det, men jeg ser at med tiden kan det bli litt vel mye oss, avslapning, luksus og rekreasjon. Etter et visst punkt blir det fint å bry seg om og engasjere meg i noe utenfor meg selv. 

Leste forøvrig en fin bok av Sheila Heti som heter Morskap. Her drøfter hun mange av tankene sine rundt det å bli mor vs. å ikke bli mor. Den får deg ikke nødvendigvis nærmere svaret, men kan være en fin bok å lese.

Anonymkode: 942b2...e29

[AnonymBruker]

Jeg følte det litt likt som deg. Forskjellen var at min samboer ikke er så mye eldre og han var litt mer på at han ønsket barn en gang (men ikke noe mas og ikke noe sånn MÅ HA men han ytret litt mer at han var klar enn jeg følte). Tenkte veldig mye på det men klarte liksom aldri bestemme meg for hva jeg ville.. når jeg nærmet meg 35 så tenkte jeg bare shit au vi prøver før det er for sent, og nå er jeg 36 og gravid (det tok litt tid for oss før jeg ble gravid). Føler meg helt ærlig fremdeles ikke helt "klar" men jeg tenker at selv om jeg aldri har følt noe intenst ønske om å få barn så har jeg alltid sett for meg at et familieliv er hyggelig og ser jo at venninner har fått barn og trives, så tror jo da at det blir fint når ungen kommer  Pga alder så blir det kanskje bare ett barn da. 

Anonymkode: 854b8...951

[AnonymBruker]

Jeg gikk ut av et forhold da jeg var 30, uten noe lyst på barn. Så møtte jeg min nåværende mann etterpå, og vi fant ut sammen at vi ville ha en familie, med barn. Aldri angret på at jeg fikk barn. Det er helt fantastisk. Men for min del måtte jeg treffe den rette, klisjé, men slik var det for meg. 

Anonymkode: 4b574...89c

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år Og ingen barn.. jeg har vanskelig for å bli gravid. Har ikke brukt noen prevensjonsmidler siden jeg var 19. Aldri blitt gravid med noen av mine kjærester eller andre dater. Legen sier jeg mest sannsynlig må ha assistert befruktning og utredning osv.. gynekolog ser ingen feil med meg og mensen er alltid presis. Jeg blir kanskje aldri å få barn, men nok om det. Ville bare legge til litt annen info,hehe. 

Men det jeg tenker er at fram til du er 40 år så IKKE bekymre deg vær så snill og hvertfall ikke hvis du kan bli gravid på naturlig vis. Det er så mange hysteriske mennesker der ute som mener man er ganmel etter en viss alder.. Ha et sunt og bra kosthold og ta vare helsa di for det vil barna dine (hvis du får ) sette stor pris på og ha mye glede av. Ikke bli ‘’kjerring’’ før tiden for å si det sånn. Finn en partner som du er sammen med en god stund før dere eventuelt får barn. Eventuelt ha noen samtaler dere imellom om hvordan det skal være hvis det skulle bli slutt ? At han og du er enige i på forhånd at barnet skal være 50/50 hos dere begge to. Så slipper man i en viss alder å sliter med familie rådgivnings kontorer ,advokater,prester og guuud vet . Jo eldre man blir jo kortere terskel har man for krangler rundt barne omsorg osv. Ha det på stell så du ikke i framtiden må bruke masse energi på problemer rundt barnefar og økonomi osv... det vil kanskje fort gjøre situasjonen verre P.g.a at alderen gjør at man fort kanskje kan føle seg mer mislykket som mor / far hvis man fikk barn sent. Alt som kan hjelpe på positivitet. En annen ting som mange folk sier er at man blir mindre talmodig med årene og fortere sliten (og vet ikke hva alt jeg har lest oppi gjennom tidene) men det er ikke noe lettere å være i 18-20 årene og ønske å dra på byen, feriere , date,. Være med venner og utdanne seg osv ,hvis man får barn. Folk kan oxo være mer hissig i yngre dager og mer Og mer rolig med årene . Andre folk er motsatt og blir mer og mer hissig og utalmodig med årene så r vanskelig å si. Kjenner ikke deg heller. Men at man må tenke på fertilitetsproblemer osv jo eldre man blir syntes jeg virker veldig innsnevra å tenke. Kvinner får barn helt oppi slutten av 40 årene som jeg hører. Ei dame i min familie fikk sitt første barn som 37 åring og den andre kom når hun var 43 år. Hun ser ut som en super ung og glad mamma og begge guttene har det super bra 💙💙 skulle du være av de uheldige å ikke få barn på naturlig vis så er det jo noen alternativer som du sikkert har hørt 100 ganger før..da tenker jeg på adopsjon , fosterhjem og assistert befruktning. Om det r noe for deg(?) hvis du om 10 år (som eksempel) ikke lenger kan bli gravid på naturlig vis så vet ikke jeg om det er noe du ønsker ,men da må man ikke glemme at det ikke er en menneskerett å få barn. Vet ikke hvor stort ønsket ditt er om å få barn ? For noen er det EXTREMT viktig. En annen årsak til at du stresser nå er kanskje fordi du har en liten 30 års krise ? Det er ganske mange jenter som får hetta og noia etter fylte 30. Panikken slår løs! Jeg begynner å eldres. Men mye av dette kommer av det teite samfunnet vi lever i. Før i tiden (besteforeldre generasjonen) mener jeg å ha hørt at man fikk barn langt oppi årene og gjerne barn nummer 1 som 17-18 -19 åringer og de siste barna kom i slutten av 30 årene. Min bestemor sier at hun syntes dagens 30 åringer tror de er på tur å bli ‘’gammel’’ men at 30 år er det samme som 25 år, og at man er svært ung som 30 åring. Når du begynner å gå mot 50 - så ja ? Da kanskje begynner man å bli litt oppi årene, but still pretty young 😉 samfunnet påvirker oss med at man er gammel som 40 åring og det gjør at mange bekymrer seg såå mye unødvendig..! 

Mannfolk kan bli fedre helt Til de er 70 sikkert !!! Jeg syntes ABSOLUTT IKKE at mannen din er for gammel til å bli pappa..!!!! Dette må du love meg å printe inn i hodet på han..!! Folk blir fedre i alle aldre. Ikke bry dere om hva andre mener. At barn kanskje syntes pappan sin er litt eldre enn de andre sine fedre (?) det skal dere ikke bry dere om. Kanskje DU blir nødt å være hakket mere aktiv med barna når han eldres men hvis du er klar for det så hvorfor ikke ? Kanskje mannen har andre ting han kan hjelpe barna med ? Lekser foreksemepel ? Eller lære de å kjøre bil når barnet er kommet i 16-18 års alder.

Jeg er 31 og kjæresten er 59!!!😂👍 å jeg mener at han er for gammel nå til å bli pappa fordi han ikke har en god helse nok til det. Når barnet er 10 år så er pappa 70! Det kan kanskje skape en del problemer ?

meeeen DIN type derimot er IKKE for gammel..!! Å ikke la dette forpulle alt det fine dere har sammen og Alt dere har bygd opp. Ikke gjør det til et problem. Andre vil alltid si noe stykt eller mene at det blir barnet som må miste faren i ung alder. Viktigste er hva faren gjorde når han levde og var i farsrollen. Unge folk dør hver eneste dag! Ingenting vet vi om morgen dagen ! Så å tenke sånn der kommer til å ‘’forgifte’’ alt . 

Nei hiv dere i elskoven ! ❤️❤️🥰🥰

nyt familie livet og tenk positivt. 

Min pappa var forresten 24 når jeg kom Til verden men han er narkoman. Vært det fra jeg var 5 år. Han kan ikke stille opp UANSETT hvordan alder han var i og er nå den dag i dag. Det sier jo litt! 24 eller 44 eller 54... bare pappa er i livet til barnene 👍 masse lykke til ! Sommerklem

Anonymkode: 2dc15...9ce

[AnonymBruker]

Da ville jeg fryst ned egg hvis jeg var deg, bare for å slippe å føle på at klokka tikker så veldig

Anonymkode: f218c...43c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tenker at noen kvinner har et barneønske som er der hele veien, for noen kommer det først etter en stund, for noen kommer det ikke før de faktisk får barn. 

Min erfaring (og så vidt det jeg har lest forskere si) er at det er ingen korrelasjon mellom et tidlig barneønske eller et sterkt barneønske, og dine evner som mor. Tvert imot kan de aller ivrigste fra barnsben av legge litt for mye press på familielykken i forholdet og løpe risikoen å bli helikopterforelder som overstyrer barna.

Så hvis en del av deg tenker "dersom dette var for meg, hadde det skjedd allerede", så tenker jeg - ikke nødvendigvis.

Jeg har en del av de samme tankene som deg, barneønsket har aldri vært der på den måten, jeg kjente aldri den kriblingen innenfra. Jeg er forøvrig også 31 (!) og har også en partner som er ca. 15 år eldre (!!) og konklusjonen min er at jeg kommer til å hoppe i det. Vi har det fantastisk som vi har det, men jeg ser at med tiden kan det bli litt vel mye oss, avslapning, luksus og rekreasjon. Etter et visst punkt blir det fint å bry seg om og engasjere meg i noe utenfor meg selv. 

Leste forøvrig en fin bok av Sheila Heti som heter Morskap. Her drøfter hun mange av tankene sine rundt det å bli mor vs. å ikke bli mor. Den får deg ikke nødvendigvis nærmere svaret, men kan være en fin bok å lese.

Anonymkode: 942b2...e29

Hørtes ut som en bra bok 👍 

Anonymkode: 2dc15...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er 31 år Og ingen barn.. jeg har vanskelig for å bli gravid. Har ikke brukt noen prevensjonsmidler siden jeg var 19. Aldri blitt gravid med noen av mine kjærester eller andre dater. Legen sier jeg mest sannsynlig må ha assistert befruktning og utredning osv.. gynekolog ser ingen feil med meg og mensen er alltid presis. Jeg blir kanskje aldri å få barn, men nok om det. Ville bare legge til litt annen info,hehe. 

Men det jeg tenker er at fram til du er 40 år så IKKE bekymre deg vær så snill og hvertfall ikke hvis du kan bli gravid på naturlig vis. Det er så mange hysteriske mennesker der ute som mener man er ganmel etter en viss alder.. Ha et sunt og bra kosthold og ta vare helsa di for det vil barna dine (hvis du får ) sette stor pris på og ha mye glede av. Ikke bli ‘’kjerring’’ før tiden for å si det sånn. Finn en partner som du er sammen med en god stund før dere eventuelt får barn. Eventuelt ha noen samtaler dere imellom om hvordan det skal være hvis det skulle bli slutt ? At han og du er enige i på forhånd at barnet skal være 50/50 hos dere begge to. Så slipper man i en viss alder å sliter med familie rådgivnings kontorer ,advokater,prester og guuud vet . Jo eldre man blir jo kortere terskel har man for krangler rundt barne omsorg osv. Ha det på stell så du ikke i framtiden må bruke masse energi på problemer rundt barnefar og økonomi osv... det vil kanskje fort gjøre situasjonen verre P.g.a at alderen gjør at man fort kanskje kan føle seg mer mislykket som mor / far hvis man fikk barn sent. Alt som kan hjelpe på positivitet. En annen ting som mange folk sier er at man blir mindre talmodig med årene og fortere sliten (og vet ikke hva alt jeg har lest oppi gjennom tidene) men det er ikke noe lettere å være i 18-20 årene og ønske å dra på byen, feriere , date,. Være med venner og utdanne seg osv ,hvis man får barn. Folk kan oxo være mer hissig i yngre dager og mer Og mer rolig med årene . Andre folk er motsatt og blir mer og mer hissig og utalmodig med årene så r vanskelig å si. Kjenner ikke deg heller. Men at man må tenke på fertilitetsproblemer osv jo eldre man blir syntes jeg virker veldig innsnevra å tenke. Kvinner får barn helt oppi slutten av 40 årene som jeg hører. Ei dame i min familie fikk sitt første barn som 37 åring og den andre kom når hun var 43 år. Hun ser ut som en super ung og glad mamma og begge guttene har det super bra 💙💙 skulle du være av de uheldige å ikke få barn på naturlig vis så er det jo noen alternativer som du sikkert har hørt 100 ganger før..da tenker jeg på adopsjon , fosterhjem og assistert befruktning. Om det r noe for deg(?) hvis du om 10 år (som eksempel) ikke lenger kan bli gravid på naturlig vis så vet ikke jeg om det er noe du ønsker ,men da må man ikke glemme at det ikke er en menneskerett å få barn. Vet ikke hvor stort ønsket ditt er om å få barn ? For noen er det EXTREMT viktig. En annen årsak til at du stresser nå er kanskje fordi du har en liten 30 års krise ? Det er ganske mange jenter som får hetta og noia etter fylte 30. Panikken slår løs! Jeg begynner å eldres. Men mye av dette kommer av det teite samfunnet vi lever i. Før i tiden (besteforeldre generasjonen) mener jeg å ha hørt at man fikk barn langt oppi årene og gjerne barn nummer 1 som 17-18 -19 åringer og de siste barna kom i slutten av 30 årene. Min bestemor sier at hun syntes dagens 30 åringer tror de er på tur å bli ‘’gammel’’ men at 30 år er det samme som 25 år, og at man er svært ung som 30 åring. Når du begynner å gå mot 50 - så ja ? Da kanskje begynner man å bli litt oppi årene, but still pretty young 😉 samfunnet påvirker oss med at man er gammel som 40 åring og det gjør at mange bekymrer seg såå mye unødvendig..! 

Mannfolk kan bli fedre helt Til de er 70 sikkert !!! Jeg syntes ABSOLUTT IKKE at mannen din er for gammel til å bli pappa..!!!! Dette må du love meg å printe inn i hodet på han..!! Folk blir fedre i alle aldre. Ikke bry dere om hva andre mener. At barn kanskje syntes pappan sin er litt eldre enn de andre sine fedre (?) det skal dere ikke bry dere om. Kanskje DU blir nødt å være hakket mere aktiv med barna når han eldres men hvis du er klar for det så hvorfor ikke ? Kanskje mannen har andre ting han kan hjelpe barna med ? Lekser foreksemepel ? Eller lære de å kjøre bil når barnet er kommet i 16-18 års alder.

Jeg er 31 og kjæresten er 59!!!😂👍 å jeg mener at han er for gammel nå til å bli pappa fordi han ikke har en god helse nok til det. Når barnet er 10 år så er pappa 70! Det kan kanskje skape en del problemer ?

meeeen DIN type derimot er IKKE for gammel..!! Å ikke la dette forpulle alt det fine dere har sammen og Alt dere har bygd opp. Ikke gjør det til et problem. Andre vil alltid si noe stykt eller mene at det blir barnet som må miste faren i ung alder. Viktigste er hva faren gjorde når han levde og var i farsrollen. Unge folk dør hver eneste dag! Ingenting vet vi om morgen dagen ! Så å tenke sånn der kommer til å ‘’forgifte’’ alt . 

Nei hiv dere i elskoven ! ❤️❤️🥰🥰

nyt familie livet og tenk positivt. 

Min pappa var forresten 24 når jeg kom Til verden men han er narkoman. Vært det fra jeg var 5 år. Han kan ikke stille opp UANSETT hvordan alder han var i og er nå den dag i dag. Det sier jo litt! 24 eller 44 eller 54... bare pappa er i livet til barnene 👍 masse lykke til ! Sommerklem

Anonymkode: 2dc15...9ce

Meg igjen som måtte si at jeg ikke så hele innlegget ditt. Så bare overskriften. Så første laaange foredraget jeg skrev er ment Til deg og ikke til mannen 😂 var vel alderen Til din partner som var temaet. 

 MEEN lenger ned så skriver jeg jo en god del om MENN og hva jeg som menneske mener rundt mannfolk å farsrolle og alder osv ..! Beklager at jeg delvis missforsto.. 

Anonymkode: 2dc15...9ce

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke spesielt lyst på barn,men fikk det fordi "det er jo det man gjør". Og var redd for at når jeg eventuelt kjente på ett savn så ville det være for seint. 

Det jeg vet nå er at jeg hadde vært like lykkelig uten barn,men hadde alltid lurt om/hva/hvis osv hvis jeg ikke fikk barn. 

Anonymkode: b5d83...430