AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #1 Skrevet 7. august 2021 Det finnes så mange alenemødre og mange av venninnene mine har ikke forhold til sin egen far. Men om det går andre veien altså moR som har stukket av fra " forelderollen" blir hun utsøtt av alle i samfunnet, mens ingen så vidt løfter et øyelokk om man vokser opp uten pappa. Nå snakker jeg ikke om de mennene som blir nektet kontakt med barnet av mor, og gjerne vil ha kontakt. De har min fulle medfølelse. men nå prater jeg om de som bare gir blaffen i sitt eget kjøtt og blod. Og lar sitt eget barn vokse opp opp uten pappa. virker som skremmende mange fedre er slik. ihverfall hvis man skal se på min vennegjeng. Generelt kaldere mennesker ? Anonymkode: 9cc38...724 7
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #2 Skrevet 7. august 2021 Tror ikke du bare finner 1 årsak til dette. Noe er kanskje mangel på empati, problemer med seg selv, ikke vandt til å ta ansvar for ting, genetikk og direkte evneveik. Enkelte ganger skal disse damene kanskje være glad for disse fedrene ikke lager lyd fra seg. Anonymkode: b8512...05e 7
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #3 Skrevet 7. august 2021 De er mindre sosialt kompetente/mangler empati. Anonymkode: 8bd1d...a20 10
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #4 Skrevet 7. august 2021 Jeg er alenemor, prøver å få han til å være mer tilstede fordi jeg ikke er den som ville sabotert samvær. Men det er null interesse der, aldri vært alene med barnet vårt på 2 år eller noe. Kanskje maks 2 timer til sammen på de 2 årene. Skal sies at han sliter med depresjoner, og håper og tror det er derfor istedenfor at han bare driter i vårt barn. Håper det endrer seg og han blir en bedre versjon av seg selv så mitt barn kan ha en pappa i livet sitt, til tross for at han behandlet meg dårlig og aldri har stilt opp! Mange kan jo forandres. Anonymkode: 6c5d2...d47 3
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #5 Skrevet 7. august 2021 Hadde en kamerat som stakk fra forloveden og barnet.. Ansvaret ble "for mye" og han fikk ikke nok tid til å være seg selv... Altså fikk han ikke nok tid til å spille dataspill. Hos oss ble han rimelig sett ned på. Spesielt siden han nektet å betale bidrag, fikk lønn på mor sin konto så det ikke kunne trekkes noe fra ham, ikke kjøpte gave til barnet og aldri så det. 12 år senere søkte han plutselig om full foreldrerett, men møtte ikke opp til rettsaken. Det som kjennetegner ham et at han alltid har vært bortskjemt, fratatt ansvar for eget liv og egne handlinger og ingen har forventet noe fra ham. Han tror helt ærlig at han er en prins som alle skal knele foran. Og mor gjør fremdeles det (og nå er han 40) Anonymkode: 42fd9...9f4 11
Hoppbakkemester Skrevet 7. august 2021 #6 Skrevet 7. august 2021 Jeg tror det er fordi man ikke har klare avtaler på arbeidsfordeling før barnet blir født. Kona er gravid og vi har klar avtale på hvem som har ansvaret når barnet kommer. Menn som ikke viser interesse for sitt eget barns utvikling er antagelig syke da det er naturstridig. 7
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #7 Skrevet 7. august 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hadde en kamerat som stakk fra forloveden og barnet.. Ansvaret ble "for mye" og han fikk ikke nok tid til å være seg selv... Altså fikk han ikke nok tid til å spille dataspill. Hos oss ble han rimelig sett ned på. Spesielt siden han nektet å betale bidrag, fikk lønn på mor sin konto så det ikke kunne trekkes noe fra ham, ikke kjøpte gave til barnet og aldri så det. 12 år senere søkte han plutselig om full foreldrerett, men møtte ikke opp til rettsaken. Det som kjennetegner ham et at han alltid har vært bortskjemt, fratatt ansvar for eget liv og egne handlinger og ingen har forventet noe fra ham. Han tror helt ærlig at han er en prins som alle skal knele foran. Og mor gjør fremdeles det (og nå er han 40) Anonymkode: 42fd9...9f4 Dette eksempelet var jo bare så tragisk det bare kan bli😱 Lønn på moren sin konto?! Det burde da være lett å avsløre! Hvorfor tok ikke barnemoren tak? At han plutselig søkte om full foreldrerett til barnet sitt som han ikke kjente etter 12 år tyder jo på at han må være ganske (psykisk) ustabil😕 Anonymkode: a6e0c...513 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #8 Skrevet 7. august 2021 Dette er ikke så vanlig, det er bare i enkelte kretser det er slik. 3 av 4 barn i Norge under 18 år bor med begge foreldre (!). Normalen er altså at barn bor med både mor og far, og for de som ikke gjør det vil jeg tro normalen er at det er delt bosted på et eller annet vis. I noen kretser er det sikkert helt Texas når det kommer til barn og familie, men jeg dette er en fullstendig ukjent verden for min del i hvertfall. Det er bare slik jeg leser om på KG. Anonymkode: 08ba4...5e6 4
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #9 Skrevet 7. august 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Dette er ikke så vanlig, det er bare i enkelte kretser det er slik. 3 av 4 barn i Norge under 18 år bor med begge foreldre (!). Normalen er altså at barn bor med både mor og far, og for de som ikke gjør det vil jeg tro normalen er at det er delt bosted på et eller annet vis. I noen kretser er det sikkert helt Texas når det kommer til barn og familie, men jeg dette er en fullstendig ukjent verden for min del i hvertfall. Det er bare slik jeg leser om på KG. Anonymkode: 08ba4...5e6 Liten verden? Anonymkode: 4436c...7d5 2
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #10 Skrevet 7. august 2021 Hoppbakkemester skrev (6 minutter siden): Jeg tror det er fordi man ikke har klare avtaler på arbeidsfordeling før barnet blir født. Kona er gravid og vi har klar avtale på hvem som har ansvaret når barnet kommer. Menn som ikke viser interesse for sitt eget barns utvikling er antagelig syke da det er naturstridig. Enig i at det kan være tegn på sykdom. Men er faktisk ikke så sikker på at det er naturstridig. Vi stammer tross alt et pattedyr og stammer fra apene. Og han-apene er vel ikke akkurat så kjente for sitt gode farsinstinkt akkurat.. Det gjelder vel de fleste pattedyr. Anonymkode: a6e0c...513 3
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #11 Skrevet 7. august 2021 Her synes far at han er en fantastisk far, han har samvær med barna ca 4 helger i året, på det dårligste var det 2 helger i året. Jeg har prøvd alt for at han skal ha mer samvær, tilbudt han penger, kjøre barna fram og tilbake osv. Men han vil leve livet sitt. Men jeg skjønner det ikke. For her var det han som maste om å få barn i lang tid, jeg ville ikke. Og jeg har mange venninner, som er enslige mødre, og hvor fedrene enten ikke har noe kontakt med barna, eller bare har litt kontakt med barna. I det ene tilfellet så skjønner jeg det, for far bor i et annet land, langt unna, og han er fattig. Så han har jo ikke mulighet til å reise for å besøke barnet sitt. Men han ringer jevnlig. Anonymkode: 7d1d0...678
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #12 Skrevet 7. august 2021 Er d mange? Hva er mange? Av alle jeg kjenner er det kun en som ikke ville ha noe med sin datter å gjøre. Han var 17 da hun ble født. Nå 20 år og 2 barn senere angrer han mye. Har sporadisk kontakt, men forståelig nok ønsker ikke datteren noe særlig kontakt. Som han selv sier han var ung, umoden og idiot. Anonymkode: 0c41a...8b2
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #14 Skrevet 7. august 2021 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Tror ikke du bare finner 1 årsak til dette. Noe er kanskje mangel på empati, problemer med seg selv, ikke vandt til å ta ansvar for ting, genetikk og direkte evneveik. Enkelte ganger skal disse damene kanskje være glad for disse fedrene ikke lager lyd fra seg. Anonymkode: b8512...05e Du traff rett her. Mangel på empati og egne problemer. Faren til mine bare forsvant. Flyttet 3 timer unna. Han sendte nylig sms og spurte om de kunne sende ham et nytt bilde av seg selv. Han har ikke møtt dem på 3 år. De er tenåringer. Anonymkode: c5a01...0ef
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #15 Skrevet 7. august 2021 Lurer på det samme selv. Møtte pappa 1-3 ganger i året maks hele livet.. det hadde vært en ting hvis han bare var en shitty far, jeg kan leve fint med tanken på at han bare ikke var en person som klarte å være en forelder.. det som såret meg mest som liten var at han var jo en ordentlig far for mine halv-søsken, hans «nye familie». Har gjort meg ganske bitter, typisk stemor som forskjellsbehandler, Glemmer bursdagen min, drar på ferier kun de, ingen dukket opp på mine fritidsaktiviteter eller skoleavslutninger.. mens søskene mine fikk dette da. Så hadde de nervene til å spørre meg (nå er jeg 30) hvorfor JEG ikke tar med yngre søsken på kino og vil tilbringe tid med dem?! «For vi er jo familie»… altså, ble litt utblåsning her 😅 men jeg tror noen folk bare klarer ikke å se utenfor sin egen boks tror jeg. Out of sight out of mind. Virker også som menn som gifter seg på nytt bare resetter hjernen sin og glemmer sine tidligere barn. Anonymkode: 238b9...64a 8
AnonymBruker Skrevet 7. august 2021 #16 Skrevet 7. august 2021 Fordi mange kvinner velger feil menn til å bli fedre. Dere får klandre dere selv. Anonymkode: b63b2...4bb 1
AnonymBruker Skrevet 8. august 2021 #17 Skrevet 8. august 2021 Det er nok mer sammensatt enn de fleste her inne forstår. Menn er veldig familiekjære, men når de føler seg tilsidesatt og avvist over lang tid så er nok dette ofte enden på visa. Så kan man jo tenke seg at en del fedre selv burde ønske å se barna, men for mange blir nok dette bare en påminnelse om tiden da alt gikk galt. Som i mitt tilfelle så vet jeg at om ting skjærer seg så kommer jeg opplagt ikke til å ha mye kontakt med mine barn. Det er ikke fordi jeg ikke ønsker. Men fordi det kommer til å minne meg på alt som kunne ha vært så mye bedre mellom meg og mor. Hun tar all plassen hun ban få, og mer til når det gjelder barna. Hun har siden dagen barna kom satt meg tilside så mye hun klarer. Hennes oppfatning er at man ikke kan være kjærester og ha kjærestetid når man har barn, for det hadde aldri hennes foreldre heller. Snakk om å være hjernedød. Jeg har respondert med om hun virkelig ønsker å lære barna at det er slik. For i tilfelle så kan vi vel begge måtte se langt etter å bli besteforeldre en gang og sannsynligvis aldri. Barna vil vel ikke ende opp som meg, en slave under kommando av dronningen selv. I tillegg så er det meste jeg gjør feil, i større eller mindre grad. Og det dreier seg om helt basale ting som feil votter, jakke, genser eller feil solkrem/smøring. Derfor vet jeg utmerket godt at dette er en type dritt jeg ikke orker å forholde meg til den dagen det eventuelt tar slutt. Jeg er ikke syk i hodet, men jeg vurderer mange ganger om hun gjør meg syk. Og om bqrna gråter, ja da dyttes jeg elegant tilside. Det er kun hun som er bra nok for barna må vite. For en parodi det har blltt. Eneste grunnen til at jeg ikke stikker er at jeg da vil miste kontakten med barna. Så da blir det sikkert en ny start en eller annen plass, men flere barn det blir det ikke. Jeg trodde jeg kjente hun etter mer enn 5 år, men det var helt frem til dagen vi fikk barn. Så dette kan være en forklaring på hvorfor mange ikke orker noe mer. Det er ikke at fedre ikke vil se barna. Det hele gjør bare vondt å tenke på. Anonymkode: 12015...e3e 1
AnonymBruker Skrevet 8. august 2021 #18 Skrevet 8. august 2021 Mange kvinner Lurer mannen, også lyver om at de bruker prevansjon fks. ellerså kan det være fordi at prevensjonen svikter og at den andre ikke ønsker og beholde barnet men Andre ønsker og beholde?! Har ingenting med og være kald men er en ikke klar så er en ikke klar. Anonymkode: cad49...0d7
AnonymBruker Skrevet 8. august 2021 #19 Skrevet 8. august 2021 Nok en krenke tråd om hvor forferdelige menn er. Men en sak har ofte to sider det finnes mange forferdelige kvinner også. hilsen kvinne. Anonymkode: cad49...0d7
AnonymBruker Skrevet 8. august 2021 #20 Skrevet 8. august 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Det er nok mer sammensatt enn de fleste her inne forstår. Menn er veldig familiekjære, men når de føler seg tilsidesatt og avvist over lang tid så er nok dette ofte enden på visa. Så kan man jo tenke seg at en del fedre selv burde ønske å se barna, men for mange blir nok dette bare en påminnelse om tiden da alt gikk galt. Som i mitt tilfelle så vet jeg at om ting skjærer seg så kommer jeg opplagt ikke til å ha mye kontakt med mine barn. Det er ikke fordi jeg ikke ønsker. Men fordi det kommer til å minne meg på alt som kunne ha vært så mye bedre mellom meg og mor. Hun tar all plassen hun ban få, og mer til når det gjelder barna. Hun har siden dagen barna kom satt meg tilside så mye hun klarer. Hennes oppfatning er at man ikke kan være kjærester og ha kjærestetid når man har barn, for det hadde aldri hennes foreldre heller. Snakk om å være hjernedød. Jeg har respondert med om hun virkelig ønsker å lære barna at det er slik. For i tilfelle så kan vi vel begge måtte se langt etter å bli besteforeldre en gang og sannsynligvis aldri. Barna vil vel ikke ende opp som meg, en slave under kommando av dronningen selv. I tillegg så er det meste jeg gjør feil, i større eller mindre grad. Og det dreier seg om helt basale ting som feil votter, jakke, genser eller feil solkrem/smøring. Derfor vet jeg utmerket godt at dette er en type dritt jeg ikke orker å forholde meg til den dagen det eventuelt tar slutt. Jeg er ikke syk i hodet, men jeg vurderer mange ganger om hun gjør meg syk. Og om bqrna gråter, ja da dyttes jeg elegant tilside. Det er kun hun som er bra nok for barna må vite. For en parodi det har blltt. Eneste grunnen til at jeg ikke stikker er at jeg da vil miste kontakten med barna. Så da blir det sikkert en ny start en eller annen plass, men flere barn det blir det ikke. Jeg trodde jeg kjente hun etter mer enn 5 år, men det var helt frem til dagen vi fikk barn. Så dette kan være en forklaring på hvorfor mange ikke orker noe mer. Det er ikke at fedre ikke vil se barna. Det hele gjør bare vondt å tenke på. Anonymkode: 12015...e3e Herregud, bli voksen! Tydeligvis er du i et forhold som ikke funker for deg. Det bør du ta tak i - parterapi, samtale med kona, eventuelt brudd. Men så skal du ikke ta ansvar for ungene dine fordi de minner deg om at du hadde det dårlig i ekteskapet? Er du mentalt syk? Dette er virkelig syk og unormal tankegang! Dersom barna allerede har lidd under et dårlig familieliv, trenger de all omsorg og støtte de kan få, både av deg og mor! Her må du virkelig sette deg sjøl og dine såra følelser og stolthet i annen rekke, og være den trygge, stødige pappaen for ungene dine. Så du har ikke fått til parforholdet - vel, vi er mange i den båten! Men vi klarer da for svarte å ta vare på ungene våre for det. Skal ungene straffes fordi du skal gå og lide og grave deg ned i selvmedlidenhet over at kona di ikke var snill og at forholdet gikk til helvete? Bare så den sarte faren deres skal slippe å bli minnet om at han fant ei han egentlig ikke passet med? Ærlig talt! Du er en far! Du er halve tryggheten og støtten ungene dine skal ha. Ta deg for faen sammen, mann! Gå og snakk med en psykolog, ta ansvar for ditt eget liv og dine egne unger. Anonymkode: 4436c...7d5 19
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå