Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så fortvilet og trenger virkelig noen gode råd uten ifra.. 

Jeg begynte å date en mann før jul i fjor. Han er 33 år, og 7 år eldre enn meg. Vi fant raskt tonen og begynte å henge oftere og oftere. I begynnelsen var i gjerne sammen ento ganger i uken, og tok det relativt rolig. Jeg skjønte fort at han ikke var en mann som hadde vært singel flere år og trengte mye privatliv. 
 

Etterhvert ble vi jo bedre og bedre kjent, og startet og være mer og mer sammen. Tror faktisk ikke han har vært så mye med en dame som han har med meg. Ettersom det også har vært corona, har det liksom vært oss to. Jeg begynte å være mer og mer hos han, og til slutt dro jeg aldri hjem igjen. Det vil si at jeg kun var hjemme for å hente ting eller hvis jeg skulle noe. Sånn har vi hatt det i tre-fire måneder nå. 
 

Likevel plager det meg at vi ikke har en «merkelapp» på ting. Han har tidligere «brendt» seg på å gå inn i forhold tidlig, og vil ikke gjøre noe han ikke er helt sikker på. Hører også med at det er en del usikkerhet hvor vi begge skal bo fremover mtp. Jobb. 
 

I mitt hodet er vi allerede litt «kjærester», derfor blir jeg så lei meg når han sier han ikke vet hva som er rett for han. Han blir kjempe lei seg når jeg sier jeg må ha en bekreftelse på at dette går noe vei, og stiller han ulitimatumet. Da blir det grining fra begge sin side, og etter noen dager så finner vi alltid tilbake til hverandre. Jeg ser derfor at han bryr seg, og at jeg betyr mer for han enn et ligg. Han er en ærlig sjel, og sier ar han ikke har problemer med å avslutte/avvise jenter om han ikle vil mer, men at med meg er det ikke sånn (med med de fleste andre er det).
 

Jeg føler virkelig dette er mannen i mitt liv. Han sliter med at han aldri blir super oppslukt i noen, og er derfor redd for å binde seg til noe han ikke kommer seg ut av (erfaring fra eksen). Derfor vet han oppriktig ikke hva han vil, fordi han ikke tror han finner noen bedre enn meg, men vet likevel ikke om alt er 100% rett. Jeg på min side tror aldri man vil føle at noe er 100%, og at man må ta ting som det kommer. 
 

Det plager meg at alle vennene mine planlegger ferier og fremtid med sine kjærester, imens han her ikke vil treffe familien min eller bli samboere (selvom vi er sammen hele tiden). 
 

Jeg har prøvd å treffe andre menn, ta avstand, gi han tid osv. ingenting funker, det er bare han jeg vil ha. Og når jeg vet han også vil være med meg, så gjør er det umulig å gå videre. Hadde han ghostet meg eller sagt at han ikke likte meg, så hadde det vært lettere. 
 

Orker ikke kommentarer på at om jeg var den rette, så ville han bindet seg. Ting er mer komplisert enn som så. Men hvorfor er mange menn så utrolig redde? Jeg har forklart at jeg ikke vil noe skal endre seg unntatt en mer trygg ramme rundt alt.

Anonymkode: facb4...d78

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Han er iallfall ikke redd for å miste deg, ellers hadde han gitt deg det du ønsket.
Han vet hvor han har deg- trenger ikke binde seg, for du blir uansett.
Han gjør det han vil, det må du også. Vil du være med en som ikke ønsker forpliktelse? Som ikke tar forholdet til neste nivå?
Ha respekt for din egen standard! 

Anonymkode: 661b3...41d

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet

Du må slutte å legge ansvaret over på han, og begynne å ta det selv.

Det er du selv som oppfører deg fjollete her, minst like mye som han.

En driftig dame hadde aldri blitt værende med en mann som suser rundt på denne måten.

Ta ansvaret selv - i stedet for å drømme om at han skal endre seg eller at menn som gruppe skal endre seg - da blir det tydelig hva du må gjøre. 

Anonymkode: 0c02d...232

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han er iallfall ikke redd for å miste deg, ellers hadde han gitt deg det du ønsket.
Han vet hvor han har deg- trenger ikke binde seg, for du blir uansett.
Han gjør det han vil, det må du også. Vil du være med en som ikke ønsker forpliktelse? Som ikke tar forholdet til neste nivå?
Ha respekt for din egen standard! 

Anonymkode: 661b3...41d

Akkurat.

Og så må hun ha en standard, før hun kan respektere den.

 

Jeg kjenner perifert en kvinne, en venninne av min venninne, som holdt på sånn i mange mange år. Holdt seg i nærheten av han, stilte opp for han, til ingen nytte. Etter mange mange år, sikkert bortimot ti år, klarte hun av noen grunn å slite seg løs, finne seg en mann som ville ha henne også, få familie og barn.

Men for mange kvinner er det for sent å begynne å lage familie, når de endelig river seg løs fra opphenget.

Og noen river seg aldri løs en gang.

Anonymkode: 0c02d...232

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Orker ikke kommentarer på at om jeg var den rette, så ville han bindet seg. Ting er mer komplisert enn som så.

Nei, det er ikke det. Det er sånn det er. Det er virkeligheten.

Det er du selv som må finne ut om du vil forholde deg til virkeligheten eller til romantiske drømmerier.

Det er kun den ene av disse som bærer frukter.

Anonymkode: 0c02d...232

  • Liker 9
AnonymBruker
Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvorfor er mange menn så utrolig redde?

Ikke alle er det. Om det er viktig for deg at en mann er villig til å binde seg og investerer i relasjonen, så er jo han her ikke den rette for deg. 

Anonymkode: 661b3...41d

  • Liker 6
Gjest Henkjønnet
Skrevet

Menn er fra naturens side skeptiske til å forplikte seg. Skjønner virkelig ikke hvorfor damer ikke skjønner dette.

Det er normalt for en mann å holde igjen på forpliktelser. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke alle er det. Om det er viktig for deg at en mann er villig til å binde seg og investerer i relasjonen, så er jo han her ikke den rette for deg. 

Anonymkode: 661b3...41d

Jeg vil våge å påstå at INGEN er det.

En mann som er interessert i en kvinne vil i alle tilfeller gjøre det som skal til for å beholde henne.

Myten om redde menn er oppstått siden mange menn ønsker å holde kvinner på gress, og mange kvinner lar seg lure.

Men faktum er at han er ikke interessert nok, just not that into you, faktisk ikke ser på deg som verdifull nok til å binde seg til.

Og den dagen det dukker opp en kvinne som han virkelig blir interessert i, binder seg til, forlover seg, får barn med, etc, den dagen kommer dette til å gå opp for deg med gru.

Anonymkode: 0c02d...232

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet
Henkjønnet skrev (11 minutter siden):

Menn er fra naturens side skeptiske til å forplikte seg.

Akkurat.

De vil kun forplikte seg til de damene som har spesifikke egenskaper som gjør at han føler seg like trygg på henne som på seg selv.

Anonymkode: 0c02d...232

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil våge å påstå at INGEN er det.

En mann som er interessert i en kvinne vil i alle tilfeller gjøre det som skal til for å beholde henne.

Myten om redde menn er oppstått siden mange menn ønsker å holde kvinner på gress, og mange kvinner lar seg lure.

Men faktum er at han er ikke interessert nok, just not that into you, faktisk ikke ser på deg som verdifull nok til å binde seg til.

Og den dagen det dukker opp en kvinne som han virkelig blir interessert i, binder seg til, forlover seg, får barn med, etc, den dagen kommer dette til å gå opp for deg med gru.

Anonymkode: 0c02d...232

Jeg er så enig i dette. 

Anonymkode: 661b3...41d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Oi, lei for å måtte si det, men du har praktisk talt flyttet inn hos en fyr som ikke vil være kjærester?

Høres ut som du har gjort ting i litt feil rekkefølge, at du er mer praktisk å ha tilgjengelig men ikke viktig nok for han til at han gidder å investere noe videre i deg…

Jeg tenker det beste er om du flytter hjem til deg selv. Og ikke åpner for mer samliv før han både vil være kjæreste og planlegge i det minste en helgetur med deg.

Anonymkode: 02d0d...d69

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Bare litt klassisk mannlig kontrollbehov.  De vil dominere i enhver relasjon serru. Dropp han, flytt hjem, så kommer han krypende. Eller ikke 😁

Anonymkode: 16bec...1ae

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Orker ikke kommentarer på at om jeg var den rette, så ville han bindet seg. Ting er mer komplisert enn som så. Men hvorfor er mange menn så utrolig redde? Jeg har forklart at jeg ikke vil noe skal endre seg unntatt en mer trygg ramme rundt alt.

Anonymkode: facb4...d78

Nei, ting er ikke komplisert. Det er bare noe han vil at du skal tro. Harde ord, men han er faktisk ikke interessert nok, til å gå inn i et forhold med deg. 😔

  • Liker 8
Skrevet

Så fort han treffer noen han blir forelsket i må du dra hjem igjen.

Bare dra hjem med en gang. Han vil ikke ha deg, men sex og nærhet er fint. Mulig du også vasker klærne hans og lager middag? 

Han vinner, du taper.

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Har du ikke 5 andre menn som snakker med deg?

Anonymkode: 37727...7ac

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er så fortvilet og trenger virkelig noen gode råd uten ifra.. 

Jeg begynte å date en mann før jul i fjor. Han er 33 år, og 7 år eldre enn meg. Vi fant raskt tonen og begynte å henge oftere og oftere. I begynnelsen var i gjerne sammen ento ganger i uken, og tok det relativt rolig. Jeg skjønte fort at han ikke var en mann som hadde vært singel flere år og trengte mye privatliv. 

Etterhvert ble vi jo bedre og bedre kjent, og startet og være mer og mer sammen. Tror faktisk ikke han har vært så mye med en dame som han har med meg. Ettersom det også har vært corona, har det liksom vært oss to. Jeg begynte å være mer og mer hos han, og til slutt dro jeg aldri hjem igjen. Det vil si at jeg kun var hjemme for å hente ting eller hvis jeg skulle noe. Sånn har vi hatt det i tre-fire måneder nå. 

Likevel plager det meg at vi ikke har en «merkelapp» på ting. Han har tidligere «brendt» seg på å gå inn i forhold tidlig, og vil ikke gjøre noe han ikke er helt sikker på. Hører også med at det er en del usikkerhet hvor vi begge skal bo fremover mtp. Jobb. 

I mitt hodet er vi allerede litt «kjærester», derfor blir jeg så lei meg når han sier han ikke vet hva som er rett for han. Han blir kjempe lei seg når jeg sier jeg må ha en bekreftelse på at dette går noe vei, og stiller han ulitimatumet. Da blir det grining fra begge sin side, og etter noen dager så finner vi alltid tilbake til hverandre. Jeg ser derfor at han bryr seg, og at jeg betyr mer for han enn et ligg. Han er en ærlig sjel, og sier ar han ikke har problemer med å avslutte/avvise jenter om han ikle vil mer, men at med meg er det ikke sånn (med med de fleste andre er det).

Jeg føler virkelig dette er mannen i mitt liv. Han sliter med at han aldri blir super oppslukt i noen, og er derfor redd for å binde seg til noe han ikke kommer seg ut av (erfaring fra eksen). Derfor vet han oppriktig ikke hva han vil, fordi han ikke tror han finner noen bedre enn meg, men vet likevel ikke om alt er 100% rett. Jeg på min side tror aldri man vil føle at noe er 100%, og at man må ta ting som det kommer. 

Det plager meg at alle vennene mine planlegger ferier og fremtid med sine kjærester, imens han her ikke vil treffe familien min eller bli samboere (selvom vi er sammen hele tiden). 

Jeg har prøvd å treffe andre menn, ta avstand, gi han tid osv. ingenting funker, det er bare han jeg vil ha. Og når jeg vet han også vil være med meg, så gjør er det umulig å gå videre. Hadde han ghostet meg eller sagt at han ikke likte meg, så hadde det vært lettere. 

Orker ikke kommentarer på at om jeg var den rette, så ville han bindet seg. Ting er mer komplisert enn som så. Men hvorfor er mange menn så utrolig redde? Jeg har forklart at jeg ikke vil noe skal endre seg unntatt en mer trygg ramme rundt alt.

Anonymkode: facb4...d78

Jeg tenker dette handler om steg. Og rekkefølge. 

Du flytta raskt inn til ham uten at han sa eksplisitt at dere er kjærester. Han holder igjen på å involvere familien og gjøre ting offisielle, sjøl om du praktisk talt bor i hans bolig nå. Han sier rett ut at han ikke blir superoppslukt av noen og heller ikke av deg. Han liker deg, men vet ikke om det med deg er rett. Alt dette kan være helt sant, men jeg tror likevel du feiltolker hva det han sier betyr, om du tror det er klare steg på veien til at du nå blir hans mest seriøse forhold. 

For det første, forhold deg til at han ikke vet hva han vil. Ikke tilby deg sjøl gratis. La ham jobbe for deg. Gjør deg mindre tilgjengelig. Ikke som å flørte med andre menn, men bruk tid på jobb, venner, hobby framfor ham. La ham merke hva som skjer i ham når han må savne deg.

For det andre, dette er en mann som har betrodd deg at han i fortida har latt seg gli inn i et forhold han ikke ønska (og nå prøver på det motsatte). Dette er en DÅRLIG egenskap og info du må ta på alvor. Man vinner ikke hjertet til en pushover ved å pushe ham). 

For det tredje, hvordan ser din drømmemann og ditt drømmeforhold ut? Ligner det på den dynamikken som tegner seg dere imellom?

For det fjerde, legg merke til hvordan han forholder seg til steg. Jeg er selv sammen med en mann som er sein til å ta de vanlige stegene. Men han tar dem heller ikke i feil rekkefølge. Vi bor derforikke sammen etter 2 år, heller ikke nesten som dere, og vi møtes max 2 ganger i uka. Men han flytta nylig til en ny bolig et steinkast unna meg. Og vi er involvert i avgjørelser angående hverandres framtid, han sier feks at han ikke kan studere utenfor byen vår mer enn max et år pga meg. Han sier heller ikke at han aldri blir oppslukt av noen, tvert imot sier han at han har falt pladask for meg og aldri har følt det sånn for noen før. Jeg synes det er sårt at vi ikke er kommet lenger i å planlegge framtida, men jeg ser også at han sliter med tillit, han var feks kjempesjalu første året og trodde ikke jeg kom til å bli hos ham lenge. Nå slapper han mer av. Jeg kommer til å forvente at han tar de neste stegene framover, blant anna fordi jeg ikke har all verdens tid til å bli mor. Og om han ikke da er klar for et familieliv og svigers, må jeg dessverre gå videre uansett hvor høyt jeg elsker ham. Jeg gir ham hele tida sånne uuttalte ultimatum angående steg. Jeg tror det skinner igjennom hvordan jeg føler det og at jeg forventer at han step it up. Han stiller også krav til meg, blant anna økonomisk/angående karriere, da stabil økonomi er viktig for ham. Jeg er ikke vant til at kjærester er så gode og konkrete mentorer på dette området. 

Som bringer meg til det femte punktet, er han en god mentor for ditt liv? Føler du deg som et bedre menneske pga du har møtt ham? 

Anonymkode: e88b8...835

Gjest Skogsalv
Skrevet (endret)

Han blir ikke investert, innen han selv investerer. 

Det blir som med aksjer.  Verdien betyr da alt ifht tap eller avkastning. 

Han frykter ikke tap, da han ikke betaler for aksjene,  han mottar dog avkastning. Om han jobbet hardt for pengene selv,  ville avkastningen og eventuelt tap, betydd mer. Han har ikke jobbet NOE for det, derav mindre interesse. Aksjene kom "gratis", og har da i tillegg mindre markedsverdi. ( I tillegg har du fjernet deg fra markedet, - hvilket betyr at verdien synker,da du avviser andre investorer )

Tenk med deg selv: det du har jobbet hardt for, - betyr mye mer enn det som kommer lett. 🙂 F.eks hva du erfart i livet ellers av utdanning, jobb og personlige meritter hvor INNSATS betydde alt av mestringsglede og stolthet.  Det fikk du eierskap til. 

Om du vinner en bil I et lotteri,  kontra jobber over tid for samme bilen ( bilen har I kroner samme verdi) ,- vil du automatisk verdsette bilen langt mer grunnet innsats,  fremfor vinnerlykke. 

Endret av Skogsalv
AnonymBruker
Skrevet

Bare aå du vet det så er han det veldig manipulerende med de tingene han sier, at han lett kan bryte det av, men lissom ikke med deg, og at han griner når du vil ha en merkelapp.. VÅKNE OPP, HAN VIL IKKE HA DEG, DA HADDE HAN IKKE BEGYNT Å GRINE NÅR DU VILLE HA ET NAVN PÅ DERE!

du må ta ansvar. Hva er det du ønsker ut av en mann og et forhold, at du skal endre en fyr? Vinne han over for at han skal ville ha deg? Han er emosjonellt utilgjengelig, og han har bare ei dame boende hos seg, så han har ikke tapt noe når det blir slutt, for det blir det. 

 

Anonymkode: ba950...0c2

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vil våge å påstå at INGEN er det.

En mann som er interessert i en kvinne vil i alle tilfeller gjøre det som skal til for å beholde henne.

Myten om redde menn er oppstått siden mange menn ønsker å holde kvinner på gress, og mange kvinner lar seg lure.

Men faktum er at han er ikke interessert nok, just not that into you, faktisk ikke ser på deg som verdifull nok til å binde seg til.

Og den dagen det dukker opp en kvinne som han virkelig blir interessert i, binder seg til, forlover seg, får barn med, etc, den dagen kommer dette til å gå opp for deg med gru.

Anonymkode: 0c02d...232

Støtter denne!

Anonymkode: 11278...472

Skrevet
Gjest Henkjønnet skrev (17 timer siden):

Menn er fra naturens side skeptiske til å forplikte seg. Skjønner virkelig ikke hvorfor damer ikke skjønner dette.

Det er normalt for en mann å holde igjen på forpliktelser. 

Jeg er litt enig og hvorfor må en ha den merkelappen kjæreste hvis det er veldig skummelt for han? Dere er jo sammen uansett. Og som du selv skrev ts at du har sagt til han at ingenting vil endre seg om dere har merkelappen kjæreste, so hvorfor er det da så farlig å ikke ha den merkelappen ? For meg ser det ut som det er noe du ønsker for at det passer best inn med de rundt deg. Det er nesten du som må bestemme deg her da. Om du vil fortsette uten merkelapp eller gå. Han har jo sagt det han vil og det er bra så han ikke blir dratt inn i noe som den andre tråden om han som hadde blitt dratt inn i et forhold der interiør og oppussing og A4 liv ble hoved livet noe han egentlig ikke ønsket seg men var ikke mann nok til å si i fra om hva han ønsket. Han her er nå mann nok til å si i fra.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...