Er så såret etter brudd og sitter fast

[AnonymBruker]

Som tittelen sier er jeg så såret etter brudd med eksen at jeg føler jeg står fast. Har ikke snakket med han etter bruddet og kommer heller aldri til å ta kontakt. Jeg har gjort alt jeg kan gjennom å fokusere på mitt liv gjennom venner, trening, konserter/kulturelle ting, jobb. Forsøker å spise sunt og sove så godt jeg kan (har fått søvnproblemer etter bruddet og det er helt uvanlig for meg). Har til og med datet litt og det var helt jævlig - ble bare en påminner på at jeg savner eksen forferdelig og føler jeg aldri kan finne noen jeg vil like så godt som han. Følte at alt klaffet og jeg var så sikker i min sak.  
 

Uansett hva jeg gjør så går ikke savnet over. Der er 8 mnd siden brudd. 

Hva skal jeg gjøre? Hva gjør dere andre? Har noen hatt det sånn og blitt glad/lykkelig igjen?  

Anonymkode: cc3df...57d

[AnonymBruker]

Historien din traff meg veldig, sender deg en stor klem! Har vært gjennom akkurat samme selv, jeg sto faktisk så fast at jeg hadde behov for psykologisk hjelp. Men det kom av måten hun gikk videre på, hun var svært brutal i bruddet, og tiden etter.

Jeg var som deg sikker i min sak på at dette var personen jeg skulle dele resten av livet mitt med. Vi var i lag i 5 år, jeg elsket henne så høyt at bare tanken på livet uten henne var utenkelig. Når hun da gjorde det slutt mellom oss, gråt jeg så mye som jeg aldri har gjort eller kommer til å gjøre igjen, fortalte hvor høyt jeg elsket henne å hvor mye hun betydde for meg. 

Ett par uker senere var hun i full gang med en ny, noe hun følte var viktig å opplyse meg om. Jeg fikk meldinger fra henne om hvor lite jeg hadde betydd, hvor lett jeg var å erstatte og hvor mye bedre denne nye var. Alt dette når jeg lå med tidenes hjertesorg. Det som virkelig sendte meg i kjelleren var når hun sendte melding om at jeg var den minst viktige personen hun hadde hatt i sitt liv, å forholdet vårt var kun noe hun hadde hatt som tidsfordriv.

Alt dette ble for mye for meg, og jeg fikk god hjelp hos psykolog heldigvis. Jeg begynte å gå til han ca 3 måneder etter bruddet, og gikk annenhver uke i 4 måneder, så 1gang i måneden i 1år. Det gjorde veldig godt å få sortert og ryddet opp i alle tankene som flyver rundt i hodet etter noe sånt, å hadde ikke klart meg uten.

Har du vurdert noe sånt? Ettersom du føler du står fast som jeg gjorde lenge, tror jeg det kunne hjulpet. Synes ellers du gjør svært mye riktig, du prøver å være sosial, spise sunt, trene osv. Vet dette er nevnt i utallige tråder, men det hjelper veldig, og kan ikke bli sagt nok. Men ikke push deg for mye, lytt på kroppen hva den tåler, og ta det i ditt tempo.

Kan også nevne at jeg møtte noen ett par år etter dette, først da følte jeg jeg var klar. Og da ble jeg lykkelig igjen, vi var i lag i 3 år. Vi ble samboere, men gjorde det slutt ett år senere. Men vi skiltes på best mulig måte og er gode venner i dag. Så ikke stress med å møte noen om det ikke føles riktig. Jeg tror du vil kjenne når du er klar igjen, for meg tok det 2 år, for deg forhåpentligvis kortere.   

Anonymkode: 06823...5bf

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Historien din traff meg veldig, sender deg en stor klem! Har vært gjennom akkurat samme selv, jeg sto faktisk så fast at jeg hadde behov for psykologisk hjelp. Men det kom av måten hun gikk videre på, hun var svært brutal i bruddet, og tiden etter.

Jeg var som deg sikker i min sak på at dette var personen jeg skulle dele resten av livet mitt med. Vi var i lag i 5 år, jeg elsket henne så høyt at bare tanken på livet uten henne var utenkelig. Når hun da gjorde det slutt mellom oss, gråt jeg så mye som jeg aldri har gjort eller kommer til å gjøre igjen, fortalte hvor høyt jeg elsket henne å hvor mye hun betydde for meg. 

Ett par uker senere var hun i full gang med en ny, noe hun følte var viktig å opplyse meg om. Jeg fikk meldinger fra henne om hvor lite jeg hadde betydd, hvor lett jeg var å erstatte og hvor mye bedre denne nye var. Alt dette når jeg lå med tidenes hjertesorg. Det som virkelig sendte meg i kjelleren var når hun sendte melding om at jeg var den minst viktige personen hun hadde hatt i sitt liv, å forholdet vårt var kun noe hun hadde hatt som tidsfordriv.

Alt dette ble for mye for meg, og jeg fikk god hjelp hos psykolog heldigvis. Jeg begynte å gå til han ca 3 måneder etter bruddet, og gikk annenhver uke i 4 måneder, så 1gang i måneden i 1år. Det gjorde veldig godt å få sortert og ryddet opp i alle tankene som flyver rundt i hodet etter noe sånt, å hadde ikke klart meg uten.

Har du vurdert noe sånt? Ettersom du føler du står fast som jeg gjorde lenge, tror jeg det kunne hjulpet. Synes ellers du gjør svært mye riktig, du prøver å være sosial, spise sunt, trene osv. Vet dette er nevnt i utallige tråder, men det hjelper veldig, og kan ikke bli sagt nok. Men ikke push deg for mye, lytt på kroppen hva den tåler, og ta det i ditt tempo.

Kan også nevne at jeg møtte noen ett par år etter dette, først da følte jeg jeg var klar. Og da ble jeg lykkelig igjen, vi var i lag i 3 år. Vi ble samboere, men gjorde det slutt ett år senere. Men vi skiltes på best mulig måte og er gode venner i dag. Så ikke stress med å møte noen om det ikke føles riktig. Jeg tror du vil kjenne når du er klar igjen, for meg tok det 2 år, for deg forhåpentligvis kortere.   

Anonymkode: 06823...5bf

 

Jeg har ingen råd til TS, jeg har vært så heldig i livet at jeg aldri har vært der.  Jeg sier heldig fordi jeg tror det er snakk om hell eller uhell med valg av partner.  Jeg siterte innlegget over fordi det var helt grusomt å lese! Kan noen virkelig være så OND som den dama. Det er rett og slett ondskapsfullt å oppføre seg slik hun gjorde. Jeg håper ikke det var like ille for TS. Ønsker deg, TS, uansett alt det beste og håper at du snart kommer ut av disse vonde følelsene.

[Trolltunge]

8 måneder er ikke lenge. 

Jeg har hatt behov for en "karenstid" på rundt et år etter hvert brudd. Selv om jeg var den som gikk. Så var jeg plutselig klar for å date igjen. Det kom naturlig. Jeg presset det på ingen måte frem. 

Tenker det er helt normalt å trenge litt tid før man er klar for noe nytt. 

[AnonymBruker]

Det er dessverre slik at vi er forskjellige, at noen kommer seg fort etter brudd og andre ikke. Da er det som salt i såret når eksen bare går videre med sitt liv, mens man selv blir sittende igjen. Jeg har hatt 2 vanskelige samlivsbrudd og har fått nok. Jeg er ferdig med kjærlighet og forhold, jeg konsentrerer meg i dag om andre sider ved livet. Barn, jobb, fritidsinteresser, familie, venner og så videre. Men aldri om jeg skal inn i noe forhold igjen!

(dersom du nå tenker at det der endrer seg med tiden, så tar du feil. 11 år etter siste forholdet, og jeg er fortsatt ikke interessert i noe forhold til tross for at flere har bedt om sjansen til det..)

Anonymkode: 22a5e...c05

[AnonymBruker]

Hadde kjærlighetssorg i nesten 1,5 år. Grusom tid. Orket ikke noe. Var nære ved å gjøre slutt på alt. Jeg gjorde som deg, trente, spiste sunt, pleiet meg selv. Etterhvert prøvde jeg å date litt, men det endte med klump i magen. Det var aaalt for tidlig og trigget bare følelsene jeg hadde for han. Hadde det vondt i lang tid, klarte ikke glede meg over noe. Det skal sies at han drev å kontaktet meg med jevne mellomrom, som gjorde prosessen mye lenger. Så plutselig nå i sommer, så hadde jeg ikke tenkt så mye på han. Våknet uten klump i magen og sluttet å vente på at han kanskje kunne komme til å ta kontakt igjen. Følte meg for første gang lettere i kroppen og den vonde klumpen var vekk. Fikk livsgleden tilbake og gjorde mye gøy for meg selv. Så en dag er jeg ute, å der ser jeg han. Men hva bar dette da? Jeg kjente ingenting. Han var som hvilken som helst mann på gata. Dro hjem og for første gang kjente jeg, at nå var jeg helt over han. 

Hold ut, det går over 😊

Anonymkode: 64c47...d9e