Syns samliv er jævla kjedelig

[AnonymBruker]

Tenker tilbake på det jeg gjorde før vi etablerte oss. Kunne komme hjem fra jobb, game litt, spise når jeg bli sulten, ta oppvasken på kvelden/morgenen etter før jobb. Kunne alltids bare bli med gutta ut  når det passet meg. Penger kunne brukes som jeg ville, nå går penger til interiør, sparing, framtidig oppussing og utbyggingsprosjekt. Syns alt er så jævla demotiverende. Venter vår første i november, da blir det vel enda mindre tid. Hun er ivirg, gleder seg til å bli mor, gleder seg til å bygge ut. Skjønner ikke hvor hun henter all gleden av. Hva er dette? Hvorfor er det å gi avkall på livet en så stor glede for henne mens hun drar meg ut av min egen eksistens? Hvorfor føler ikke hun som meg? Er det jeg som er gal? Hvordan blir de neste årene? Mer innkjøp, mer lån, mer barnehage, foreldremøter osv. Hvordan klarer folk dette?

Anonymkode: 61b56...f0b

[Gjest Kwest]

Sånn det er å bli voksen. Det betyr ikke at du ikke kan ha det moro allikevel.

[Hoppbakkemester]

Høres ut som om du har en god fremtid, men at du ikke forstår det.

Det er en tid for alt

[AnonymBruker]

Hvorfor inngikk du et forhold og gjorde en kvinne gravid når du så tydelig ikke ønsker noe av dette?

Du kunne jo bare latt være, og fortsatt å leve som du foretrekker, med bare deg og ditt.

Anonymkode: 9445c...ac4

[AnonymBruker]

Kwest skrev (3 minutter siden):

Sånn det er å bli voksen. Det betyr ikke at du ikke kan ha det moro allikevel.

Hvorfor er det sånn å bli voksen? Hvorfor er det å forgjelde seg og gi avkall på seg selv synonymt med å bli voksen? Det må finnes en bedre måte å leve på

Anonymkode: 61b56...f0b

[Gjest Elder Millennial]

Man har ikke mer morro enn hva man lager selv🤷‍♀️ 
 

Men jeg kjeder meg også fort med de dagligdagse greiene, prøver å få inn litt spenning i hverdagen lell😅👍

[AnonymBruker]

Du tenker helt feil. Man kan fint kombinere familieliv uten å gi avkall på seg selv.

Anonymkode: ebe4b...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor inngikk du et forhold og gjorde en kvinne gravid når du så tydelig ikke ønsker noe av dette?

Du kunne jo bare latt være, og fortsatt å leve som du foretrekker, med bare deg og ditt.

Anonymkode: 9445c...ac4

Det er det jeg spør meg selv om. Hvordan har dette skjedd, hvor er livet mitt?

Anonymkode: 61b56...f0b

[Tarzani]

Mest sannsynlig så går dette seg til helt fint. Det er en overgangsfase. Du får nye gleder og motivasjonsfaktorer en hel haug av ganger gjennom et langt liv. Slapp av og tenk at det ordner seg. Ikke fokuser for hardt på hvor ille du synes det er, det vil nok gi dama di en dårlig magefølelse..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du tenker helt feil. Man kan fint kombinere familieliv uten å gi avkall på seg selv.

Anonymkode: ebe4b...afa

Hvordan?

Anonymkode: 61b56...f0b

[GrønnNellik68]

Høres ut som meg jeg liker ikke hamsterhjulet som et familieliv er med mest forpliktelser og ansvar. Problemet er at det burde du skjønt før hun ble gravid men jeg tror et sånt forhold har dårlig fremtid når en er så umotivert. Jeg ønsker meg kun kjæreste ikke noe samliv … liker friheten til å gjøre som jeg vil. Er du ikke fornøyd er det jo bare å bryte ut men det kommer jo en pris med det og som samvær og barnebidrag 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg spør meg selv om. Hvordan har dette skjedd, hvor er livet mitt?

Anonymkode: 61b56...f0b

"Skjedd"? Det er resultatet av noe du har gjort. Og det du har gjort er helt vanlige voksenting, men det virker som at du ikke greier å se verdien i voksenlivet og mulighetene som finnes der, men bare begrensinger fordi du ikke kan leve som du er vant til. Det kan jo ikke hun heller, men hun omstiller seg og gleder seg over det nye livet.

Du skulle kanskje heller holdt på singeltilværelse og vært evig ungkar, et liv som mange velger men som også har konsekvenser som kan føles ubehagelige. Men muligens er du en de som vil ha i pose og sekk: Alle godene i et samliv og alle godene i et singelliv. Virkeligheten fungerer ikke helt sånn: Det vanlige er å gi avkall på noe for å oppnå noe annet. Alle voksne må forholde seg til det.

Anonymkode: 9445c...ac4

[AnonymBruker]

Bente1234 skrev (8 minutter siden):

Høres ut som meg jeg liker ikke hamsterhjulet som et familieliv er med mest forpliktelser og ansvar. Problemet er at det burde du skjønt før hun ble gravid men jeg tror et sånt forhold har dårlig fremtid når en er så umotivert. Jeg ønsker meg kun kjæreste ikke noe samliv … liker friheten til å gjøre som jeg vil. Er du ikke fornøyd er det jo bare å bryte ut men det kommer jo en pris med det og som samvær og barnebidrag 

Enig. Jeg er kvinne, og vet veldig godt at jeg aldri ville vært lykkelig med et typisk familieliv. Det er ikke for alle. Foretrekker å bruke tiden min på hobbyer og spennende prosjekter, fjellturer og bøker.

Ts, for deg er familielivet rett rundt hjørnet, så det er bare å gjøre det beste ut av det. La samboeren din sin glede og energi smitte litt over på deg. Finn lykken i de små øyeblikkene. 

Anonymkode: 310cb...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

"Skjedd"? Det er resultatet av noe du har gjort. Og det du har gjort er helt vanlige voksenting, men det virker som at du ikke greier å se verdien i voksenlivet og mulighetene som finnes der, men bare begrensinger fordi du ikke kan leve som du er vant til. Det kan jo ikke hun heller, men hun omstiller seg og gleder seg over det nye livet.

Du skulle kanskje heller holdt på singeltilværelse og vært evig ungkar, et liv som mange velger men som også har konsekvenser som kan føles ubehagelige. Men muligens er du en de som vil ha i pose og sekk: Alle godene i et samliv og alle godene i et singelliv. Virkeligheten fungerer ikke helt sånn: Det vanlige er å gi avkall på noe for å oppnå noe annet. Alle voksne må forholde seg til det.

Anonymkode: 9445c...ac4

Jeg ser ikke verdien i det. Det er derfor jeg fikk dette innfallet. Hadde jeg kunne tatt de siste årene tilbake hadde jeg ikke valgt samboerskap. Livet var mye bedre før. Jeg gikk inn i dette med å ta stegene gradvis. Bo sammen, se hvordan vi fungerte og kanskje vi kunne få barn om noen år. Hun ville ha alt med en gang så for vi fikk mulgihet til å skaffe oss bolig. Helt utrolig hvor for det har gått. Vi har bare vært samboere i 2 år og plutselig skal vi ha unge. Plutselig skal vi bygge ut. For 6 måneder siden så var hun besatt av oppussing av bad. Nå er du utbygging fordi 110 kvm leveareal pluss loft og kjeller liksom ikke er nok? Er det egentlig jeg som er gal spør jeg meg fortsatt.

Anonymkode: 61b56...f0b

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke synd på deg. Hvorfor i HELVETE gjorde du en kvinne gravid når du ikke har det bra med deg selv. Er så forbanna lei gutter som ikke har en ryggrad å står opp for seg selv, bare glir gjennom livet å sier - så kjøpte vi oss hus, så fikk vi hund, så ble hun gravid også bruker vi titals tusenvis på interiør .. Så klager dere på det. Akkurat som det faen ikke er noe valg ?? Vetthva! Stå opp for deg selv og er det noe du ikke vil så SI det. Kvinner kan være dominerende, men det er da 2 i et parforhold. Antar hun ikke voldtok deg for å bli gravid ? Altså, slutt å sutre. Er helt greit man kan bli deprimert og slite med motivasjon og energi.. Men når man er på det nivået du er nå så drar du faen ikke en unge inn i bildet, jeg antar også at du har hatt mange sjanser til å gå. Men du som veldig mange andre menn er feig. Stå opp for deg selv, ikke klag, gjør noe med livet ditt. Og nei, livet er ikke en dans på roser. Perioder kan det være dritt, uker, mnd og år for noen.. Men da jobber man med tingene for å gjøre hverdagen din bedre !!! 

Anonymkode: 77117...b39

[AnonymBruker]

Du er på helt feil kurs.

Og det at så mange som svarer deg, ignorerer dette, og prøver å presse deg inn i denne rollen, er intet mindre enn alarmerende.

(Det er fader ikke rart dere gjør det dårlig på samliv, damer!)

Oppsøk fastlege eller psykolog, det er det eneste rette her.

Anonymkode: 07a3c...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er på helt feil kurs.

Og det at så mange som svarer deg, ignorerer dette, og prøver å presse deg inn i denne rollen, er intet mindre enn alarmerende.

(Det er fader ikke rart dere gjør det dårlig på samliv, damer!)

Oppsøk fastlege eller psykolog, det er det eneste rette her.

Anonymkode: 07a3c...59c

Eventuelt kan du oppsøke en mann du ser opp til, en som har det livet du skulle ønske du hadde, og be han om råd.

Anonymkode: 07a3c...59c

[AnonymBruker]

snakk med henne og si at du liker også å gjøre andre ting. at du savner litt mer morro i livet. ikke alle er veldig glad i hjem og hage. Noen er ekstroverte og koser seg ute med venner. En fin balanse og respekt for at dere er litt forskjellig med tanke på hva dere synes gjør livet ekstra fint.

Anonymkode: 6b9b2...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Tenker tilbake på det jeg gjorde før vi etablerte oss. Kunne komme hjem fra jobb, game litt, spise når jeg bli sulten, ta oppvasken på kvelden/morgenen etter før jobb. Kunne alltids bare bli med gutta ut  når det passet meg. Penger kunne brukes som jeg ville, nå går penger til interiør, sparing, framtidig oppussing og utbyggingsprosjekt. Syns alt er så jævla demotiverende. Venter vår første i november, da blir det vel enda mindre tid. Hun er ivirg, gleder seg til å bli mor, gleder seg til å bygge ut. Skjønner ikke hvor hun henter all gleden av. Hva er dette? Hvorfor er det å gi avkall på livet en så stor glede for henne mens hun drar meg ut av min egen eksistens? Hvorfor føler ikke hun som meg? Er det jeg som er gal? Hvordan blir de neste årene? Mer innkjøp, mer lån, mer barnehage, foreldremøter osv. Hvordan klarer folk dette?

Anonymkode: 61b56...f0b

Du høres fryktelig umoden og overdramatisk ut. 

Anonymkode: 218b6...239

[AnonymBruker]

Hm jeg (kvinne) lever i et samliv med en mann. Vi begge gamer litt etter jobb, tar oppvasken / rydder når vi orker og går for det meste ut når vi vil (innenfor rimelighetens grenser og gir alltid beskjed så tidlig vi kan til den andre) og bruker (igjen innenfor rimelighetens grenser) penger på hva vi vil. Vi sparer ikke masse til interiørgreier og vi har kjøpt leilighet som ikke må pusses opp da. Tenker man må være enige om byggeprosjekter og du har kommunisert veldig dårlig. 

Når skal vi ha barn om noen måneder så da antar jeg ting forandrer seg en del og det blir litt mer forpliktelser men det er jo pga barnet ikke pga samlivet vårt  Det var forøvrig min mann som pushet mest på barn. Kan ikke helt forstå hvorfor du har startet dette forholdet og skal ha barn når du så tydlig ikke vil, synes det er veldig dårlig gjort ovenfor dama di. 

Tenker du må ta deg sammen og så må dere snakke om en middelvei der du faktisk stiller opp for familien og forpliktelser men dere begge også føler at dere har noe egenliv igjen. Ville feks startet med en prat om pengebruk på hus, om du ønsker at dere bruker mindre penger på det og mer på andre ting så kan dere diskutere det. Kanskje kan dere ha faste dager dere kan gå ut med venner (både hun og du) mens den andre passer barnet. Osv. 

Anonymkode: adf68...b51