Barnets valg av venner

[AnonymBruker]

Har en jente i 5.klasse. Vi flyttet til ny skolekrets akkurat i det pandemien brøt ut og skolene stengte, og har derfor enda ikke kommet helt i gang sosialt. Jeg har ikke møtt noen av de andre foreldrene, annet enn de som har hentet barnet sitt her fra besøk, og denne kretsen er mye større enn der vi bodde før, slik at avstandene er større mellom barna.

Hun har blitt kjent med alle jentene i klassen, men det er de samme to hun møter hele tiden. Og én av disse har ganske frie tøyler hjemme, og foreldrene ser ut til å ikke ha noe grenser ift. innetid, leggetid ol. Når hun er med denne jenta, kommer hun ikke hjem til avtalt tid, tar ikke tlf og har begynt å svare meg frekt. Når jeg ringer foreldrene, vet de ikke om barna er i huset, i hagen eller ute et sted. Og når jeg ber de sende barnet mitt hjemover, gjør de ikke det.

En gang var barnet mitt tom for strøm, og de var ute å lekte på en lekeplass litt unna oss. Sent. Typ 22-23 på kvelden. Jeg måtte ut å lete etter de, mens moren virket helt ubekymret. "Jaja, hun vet hun skal på skolen i morgen, så hun kommer vel hjem snart." Jeg er redd for dårlig påvirkning, samt at de ser ut til å ikke finne på noe fornuftig. De ønsker å gå på senter og "henge" i byen. Når jeg var 11, var vi fortsatt ute å lekte "Boksen går" i gata med nabobarna..

Jeg ønsker at barnet mitt skal utvide vennekretsen sin og finne på mer fornuftige ting, men hvordan? Hun går på én aktivitet, og skal begynne på én til etter ferien. Gode råd, takk!😊

Anonymkode: 835d6...43e

[AnonymBruker]

Da må du, sammen med barnet ditt aktivt invitere andre jenter i klassen, og invitere denne jenta noe mindre. Det er bare å pøse på med andre fra klassen. 

Anonymkode: 2f138...bb2

[AnonymBruker]

Da hadde jeg tatt en prat med min egen unge om å ta riktige valg. Hva som er riktig og galt. Hvilke regler, grenser og forventninger du har til henne. Hva slags konsekvenser hvis hun ikke hører etter.

Lære barnet ditt å stå opp for seg selv og kunne si nei.

Barn vil alltid bli venner med andre barn vi voksne syns er "feil". 

Du som mor har et ansvar å lære barnet dette. Lærdom er også å kunne være med forskjellige venner og fortsatt være seg selv. 

Anonymkode: 2a99d...261

[AnonymBruker]

Det er litt fantastisk at datteren din ikke tar telefonen, datteren din følger ikke avtaler og datteren din er frekk, likevel er det venninnen hennes som får skylda. Du får kanskje oppdra datteren din i stedet for å satse på at hun skal få seg venner hvor foreldrene har giddet å ta jobben. Hvis du vil barnet skal hjem, så kan du jo hente. Hvis du vil de skal være inne, så kan de jo være hos deg. Hvis du vil hun skal ta telefonen, kan du jo oppdra ditt eget barn. 

Anonymkode: d30f6...671

[AnonymBruker]

Uansett hvilke venner ditt barn har kan du sette reglene for ditt barn, og har ansvaret for å følge det opp. 

Jeg vokste selv opp med en svært ulik vennegjeng, fra dem som hadde svært strenge foreldre til fullstendig fravær av oppdragelse, men hver av oss i gjengen, og gjengen, måtte respektere hva ulike foreldre godtok. 

Det er hva du bør ha fokus på. Dine regler ovenfor ditt barn. Du bør ikke bestemme hvem ditt barn skal være venner med. 

Jeg har selv måtte ha fokus på hvilke regler som jeg setter for mine barn, uavhengig av hvilke regler barnas venner har, og hvilke holdninger barnas venners foreldre har. For slikt er ulikt. Ulikt, og likevel uvesentlig, ettersom det er jeg og far som bestemmer angående våre barn. 

Bare så det er nevnt, venninner mine foreldre kunne ha valgt å nekte meg å være venner med, på grunn av slappe foreldre, er fremdeles i voksen alder svært gode venninner av meg, og har vært betydelige og gode, nære venner gjennom livet. Det var ikke deres skyld at de hadde slappe foreldre, og det var bra for min utvikling og forståelse av verden å ha venner fra ulike familier. Jeg er glad for at mine foreldre så det, og oppmuntret vennskap med barn fra også familier hvor ting ikke var "på stell", men hadde fokus på at jeg likevel måtte følge de reglene mine foreldre satte for meg. 

De venner mine foreldre kunne ha tenkt som deg angående har vært viktige i livet mitt. Ikke minst for å bli et klokt menneske som har forståelse for at mennesker har ulik bakgrunn, ulike levevilkår og at det likevel er hvem hver og en er som person som teller mest. Det var svært klokt av mine foreldre å oppmuntre vennskap selv om venner hadde helt andre typer foreldre enn det de selv var. Jeg har gjort det samme, og ser at mine barn lærer svært mye av det også. Blir klokere og bedre mennesker av det. Mine barn må likevel forholde seg til mine regler og grenser. Det må også deres venner. Det er ikke et problem. 

 

Anonymkode: 86024...431

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da hadde jeg tatt en prat med min egen unge om å ta riktige valg. Hva som er riktig og galt. Hvilke regler, grenser og forventninger du har til henne. Hva slags konsekvenser hvis hun ikke hører etter.

Lære barnet ditt å stå opp for seg selv og kunne si nei.

Barn vil alltid bli venner med andre barn vi voksne syns er "feil". 

Du som mor har et ansvar å lære barnet dette. Lærdom er også å kunne være med forskjellige venner og fortsatt være seg selv. 

Anonymkode: 2a99d...261

Helt enig. 

Barnet mitt og som er samme alder som ditt barn har og en venn som for gjøre som han vil men det har ikke vært et problem for mitt barn vet hva slags regler vi har og blir de brutt så er det han som må ta konsekvensene for det. Her må de for øvrig leke rett utenfor etter 20 hvis de skal være ute og inn må mitt barn 21 når vi er hjemme. Er vi på hytte eller ferie sånn ellers så spiller det ingen rolle for da er jeg jo som regel med men vi bor nær byen så å rusle rundt seint på kvelden synes jeg ikke noe om.

Her har jeg og en regel om at hvis telefonen ikke har strøm så må han komme seg hjem og lade for den må være på sånn at jeg får tak i han, han har og med en power bank i sekken når han er på tur. 😄 Vennen hans lar mobilen gå ut på lading for at foreldrene ikke skal få tak i han...   Bytur helt uten foreldre er ikke aktuelt før han er 13, de trenger ikke å labbe rundt i byen uten noe fornuftig å gjøre. Men jeg kan fint følge barna på avstand for at de skal få gå på visse lekeplasser eller butikker i fred så kan jeg stå utenfor med kaffen liksom, men helt alene uten noe "hjelp" hvis de skulle trenge det blir ikke aktuelt før ungdomsskolen.

Synes det er greit at han har mange venner som har variable regler hjemme, ingen har det likt og det er fordeler og ulemper med det meste. Men han må innrette seg etter mine regler og vårt liv, sånn er det bare. Vi har ikke så mange strenge regler for frihet under ansvar kommer man langt med. 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er litt fantastisk at datteren din ikke tar telefonen, datteren din følger ikke avtaler og datteren din er frekk, likevel er det venninnen hennes som får skylda. Du får kanskje oppdra datteren din i stedet for å satse på at hun skal få seg venner hvor foreldrene har giddet å ta jobben. Hvis du vil barnet skal hjem, så kan du jo hente. Hvis du vil de skal være inne, så kan de jo være hos deg. Hvis du vil hun skal ta telefonen, kan du jo oppdra ditt eget barn. 

Anonymkode: d30f6...671

Dette🙏

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Dette🙏

Jeg skylder aldri på barna, jeg går heller i meg selv og ser hva gjør JEG som påvirker barnet, hva kan JEG gjøre annerledes, hva har JEG gjort i livet som gjør at barnet er sånn og sånn. Men det er vel ikke så rart om man ønsker at barna sine omgås andre barn, som er høflig og har mer like "regler" som oss. Som forelder ser man jo hvordan eget barn blir påvirket av de ulike barna de omgåes, og da synes jeg det er bedre å fordele tiden sin på flere venner, enn å bruke all sin tid på én med noe dårligere påvirkning.

TS

Anonymkode: 835d6...43e

[MorTil2]

Jeg er enig med de som sier at her må du ta grep overfor ditt barn. Et barn som går i 5. klasse skal det ikke være nødvendig for voksne å "sende hjem". Du må lage avtaler, og hun må passe på å holde de. Gjør hun ikke, så må det få konsekvenser, f eks at hun ikke får være med hverken denne eller andre venner resten av uken.

Jeg kan garantere deg at barnet ditt vil ha venner som du ikke er så veldig begeistret for også fremover. Særlig når de kommer opp i tenårene. Da er det viktig at du på forhånd har laget klare regler for hva som gjelder, og hvilket konsekvenser brudd på disse medfører. Det kan oppleves strengt, men til syvende og sist er det bevis på at du bryr deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skylder aldri på barna, jeg går heller i meg selv og ser hva gjør JEG som påvirker barnet, hva kan JEG gjøre annerledes, hva har JEG gjort i livet som gjør at barnet er sånn og sånn. Men det er vel ikke så rart om man ønsker at barna sine omgås andre barn, som er høflig og har mer like "regler" som oss. Som forelder ser man jo hvordan eget barn blir påvirket av de ulike barna de omgåes, og da synes jeg det er bedre å fordele tiden sin på flere venner, enn å bruke all sin tid på én med noe dårligere påvirkning.

TS

Anonymkode: 835d6...43e

Jo det er rart. 

Som jeg allerede har skrevet er det bra for barn å oppleve at ting er ulikt i ulike familier, og du må oppdra ditt barn selv, uavhengig av venner de har. Det er rett og slett slapt av deg å tenke at det er mer beleilig for deg med venner som har samsvarende regler, fordi da blir det lettere for deg. 

 

Anonymkode: 86024...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en jente i 5.klasse. Vi flyttet til ny skolekrets akkurat i det pandemien brøt ut og skolene stengte, og har derfor enda ikke kommet helt i gang sosialt. Jeg har ikke møtt noen av de andre foreldrene, annet enn de som har hentet barnet sitt her fra besøk, og denne kretsen er mye større enn der vi bodde før, slik at avstandene er større mellom barna.

Hun har blitt kjent med alle jentene i klassen, men det er de samme to hun møter hele tiden. Og én av disse har ganske frie tøyler hjemme, og foreldrene ser ut til å ikke ha noe grenser ift. innetid, leggetid ol. Når hun er med denne jenta, kommer hun ikke hjem til avtalt tid, tar ikke tlf og har begynt å svare meg frekt. Når jeg ringer foreldrene, vet de ikke om barna er i huset, i hagen eller ute et sted. Og når jeg ber de sende barnet mitt hjemover, gjør de ikke det.

En gang var barnet mitt tom for strøm, og de var ute å lekte på en lekeplass litt unna oss. Sent. Typ 22-23 på kvelden. Jeg måtte ut å lete etter de, mens moren virket helt ubekymret. "Jaja, hun vet hun skal på skolen i morgen, så hun kommer vel hjem snart." Jeg er redd for dårlig påvirkning, samt at de ser ut til å ikke finne på noe fornuftig. De ønsker å gå på senter og "henge" i byen. Når jeg var 11, var vi fortsatt ute å lekte "Boksen går" i gata med nabobarna..

Jeg ønsker at barnet mitt skal utvide vennekretsen sin og finne på mer fornuftige ting, men hvordan? Hun går på én aktivitet, og skal begynne på én til etter ferien. Gode råd, takk!😊

Anonymkode: 835d6...43e

Har vært i ganske lik situasjon selv. Var enkelt å legge "skylden" på hun andre, men var jo mitt barn som ikke fulgte våre regler. 

Jeg begynte å inndra utetiden med like mye som hun kom hjem for sent. Kom hun f.eks 20.10 i stede for 20.00,  måtte hun hjem 19.50 neste dag. Fortsatt for sent så inndra det også. Nå har hun blitt punktlig og gir beskjed om hun er for sen. 

De er gode venner og jeg er glad for vennskapet,selv om det er ulike regler. 

Barna vil utvide vennekretsen og på et punkt mister man oversikten på dette og kjenner ikke foreldrene på samme måte som på barneskolen. Da er det greit å få innarbeidet rutiner og tørre å ta den kampen. Du kan uansett ikke styre hvem som skal være vennen hennes om noen år. 

 

Anonymkode: 0dd6c...ee0

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg skylder aldri på barna, jeg går heller i meg selv og ser hva gjør JEG som påvirker barnet, hva kan JEG gjøre annerledes, hva har JEG gjort i livet som gjør at barnet er sånn og sånn. Men det er vel ikke så rart om man ønsker at barna sine omgås andre barn, som er høflig og har mer like "regler" som oss. Som forelder ser man jo hvordan eget barn blir påvirket av de ulike barna de omgåes, og da synes jeg det er bedre å fordele tiden sin på flere venner, enn å bruke all sin tid på én med noe dårligere påvirkning.

TS

Anonymkode: 835d6...43e

Jeg skjønner hva du mener men du kan ikke kontrollere hva slags venner ditt barn har når hun er så stor, det vil virke mot sin hensikt. Det du kan gjøre er å lære henne å ta ansvar for seg selv og innrette seg etter hva som gjelder for henne og hva slags oppførsel som er akseptabel og ikke.

Vi må jo oppdra barna våre til å ta gode valg når de er små slik at de klarer det når de blir store. De har ikke mye sjans til å lære hvis man bare skal la de omgås med de som "passer" best.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skylder aldri på barna, jeg går heller i meg selv og ser hva gjør JEG som påvirker barnet, hva kan JEG gjøre annerledes, hva har JEG gjort i livet som gjør at barnet er sånn og sånn. Men det er vel ikke så rart om man ønsker at barna sine omgås andre barn, som er høflig og har mer like "regler" som oss. Som forelder ser man jo hvordan eget barn blir påvirket av de ulike barna de omgåes, og da synes jeg det er bedre å fordele tiden sin på flere venner, enn å bruke all sin tid på én med noe dårligere påvirkning.

TS

Anonymkode: 835d6...43e

Men det virker jo ikke som om din datter har ulike regler fra den venninnen du ikke vil hun skal være med. Så lenge du ikke tar tak har de like regler.  Da er det j ikke sikkert de andre jentene, med mer rammer og regler, får være sammen med din som er ute sent. Ville sett meg i speilet og tatt tak i datteren din, vær tydelig på hva du forventer.

Hun er 11 år, DU bestemmer.

Anonymkode: e91ad...8b2

[AnonymBruker]

Tja.

Ville vært litt forsiktig med å legge skylda på andre for det som jo er klassisk snart tenåringsoppførsel. 

Jeg husker godt den moren som forsøkte styre vennevalgene til ei venninne av meg på den alderen. 

Jeg trodde det bare var meg (hadde rusavhengige foreldre da - synes det var pinlig at vi hadde så dårlig råd/jeg åpenbart ikke hadde særlig foreldresatte grenser og måtte lage dem selv osv) men det gjaldt visst flere også. 

At jeg aldri gjorde noe galt, fikk gode karakterer og endte ganske bra og oppegående i tenår/voksen alder også var mindre viktig for denne moren. Det var fasade egentlig som betydde noe, og hvordan hun likte «familiene». 

Husker mest det gikk ut over dattera selv, for folk tok jo avstand etterhvert - også de fra «ordentlige» familier. Og vi forble jo ikke bestevenner heller, good thanks to litt overstyrende mor. 

På den alderen likte vi å dra til byen og kjøpe fjas og is. Og fnise litt av søte gutter. Og fritidsaktiviteter utenom. 

Vi lekte ikke lengre «barnslige» leker. 

Anonymkode: c9b4e...68e