Ikke tåle gluten

[AnonymBruker]

Jeg har cøliaki. Blir kjempesyk av gluten. 
 

Når de på jobb spiser fks kaker og vafler, eller lager fredagslunsj med ferdigpiset/glass/dressinger som inneholder gluten begynner mange å beklage at de spiser det foran meg osv. eller når vi er i selskap og det serveres brød, sauser med gluten, kaker osv. også snakker de om hvor trist det er at jeg ikke kan spise det..
 

jeg er bare glad jeg slipper å spise det, fordi jeg blir sykt dårlig av maten. Det var værre før da jeg ikke visste om det og faktisk spiste det. Slik mat byr meg i mot. Skulle ønske folk kunne slutte å fokusere så på det og *stakkarsliggjøre* meg. Jeg gjør som alle andre, holder meg unna mat som gjør meg syk. Dere hadde vel ikke blitt trist av å måtte holdere dere unna 200g rått kyllingkjøtt. 
 

jeg prøver å fortelle folk at de må slutte å kommentere det og at det ikke frister meg overhode, men de bare fortsetter. At folk fokuserer på det og gjør det til et nummer og noe trist er faktisk ikke noe jeg setter pris på. Og de fortsetter selvom jeg sier det som det er.

Vil vel egentlig ikke noe annet med innlegget enn å tømme hjertet.

Anonymkode: b0d8d...c16

[AnonymBruker]

Føler med deg, TS. Jeg har ikke cøliaki men er glutenintolerant, har IBS, er allergisk mot laktose og egg; så det blir en del jeg ikke kan spise. Mange reagerer med å få dårlig samvittighet for at de ikke har ordnet noe som alle kan spise, men sånt mener jeg er mitt ansvar. Har fått høre mang en gang: "Men kan du ikke spise noe av dette da? Huff så fælt! Så synd at du skal ha det sånn! Stakkars deg! Hva spiser du egentlig? Så kjedelig det må være å ha det sånn!"

Det var mye mer fælt og kjedelig før jeg fant ut av hvorfor jeg alltid var så dårlig i magen og hadde mange andre plager, og stadig ble verre. jeg fikk et nytt og bedre liv med riktig kosthold, men må alltid forsikre folk om at det går helt fint, at jeg er glad for å slippe å bli syk. Og at jeg ikke kjenner noe særlig savn etter kaker.

Jeg tenker det egentlig er godt ment av folk om de reagerer; de liker godt å spise f.eks. kaker og ønsker å dele det med alle; å spise sammen er jo en viktig form for fellesskap. Folk føler seg vel grådige om de spiser og andre ikke gjør det, men så lenge jeg er med og spiser noe(dvs. allergivennlig) går det greit.

Anonymkode: bbcbd...ae6

[AnonymBruker]

Jepp, kjenner til det. Jeg har IBS, og var i mange år svært sensitiv til gluten. En smule gjorde meg syk i en uke. Så jeg måtte også holde meg helt unna.

På jobb sa jeg noe ala "nå må dere slutte å mase om det. Jeg har det helt fint, og trenger ikke at dere syns synd på meg. Hvis dere vil gjøre noe, så kan dere heller sørge for at det er et glutenfritt alternativ. Det er mer inkluderende for meg enn sympati". Jeg opplevde aldri at noen inkluderte meg ved å bake glutenfritt, og det godtok jeg, men var surt iblant når de fortsatt "syns så synd på meg". De bryr seg, men ikke nok til å gidde å egentlig gjøre noe. De startet å kjøpe en pose chips til meg til slutt da, som et alternativ til kake. 

Det verste var eks-svigerforeldre. De inviterte på middag, men lagde ikke noe jeg kunne ha. Så jeg endte opp med å forsyne meg med rene poteter eller ris, før alle andre rakk å få sausen på serveringsskjeen. De syns så synd på meg, men å lage mat jeg kunne ha, nei det gjorde de aldri. Passet på å komme ferdig spist der gitt. Det er rett og slett uhøflig å by på middag uten å kunne gi alle mat...

Mannen min sin familie har hele tiden lagd mat jeg kan ha heldigvis. Og akkurat nå er jeg heldig og tåler gluten igjen, og såklart gjør det livet enklere. Men jeg er svært bevisst på andres allergier og kostholdspreferanser. Baker gjerne lavkarbo kake når noen har det kostholdet. Melkefritt til andre. Det er viktig å inkludere alle syns jeg.

Jeg sa vel til slutt at mat er min medisin, riktig mat gjør at jeg er frisk. Hvis du vet du ikke tåler noe, så forbinder du det med hva som skjer - kvalme, oppkast, magesmerter etc. Og da frister det ikke. Noen få skjønte det bedre da. 

Anonymkode: d132a...96d

[AnonymBruker]

Takk for svar. TS her.

I starten tok ikke familien meg alvorlig heller. Jeg sa jeg kom på middag men at jeg må vite om det er glutenfritt. Hvis ikke tar jeg med egen mat. De sa det var glutenfritt. Endte med å kaste opp og ble syk i en uke i etterkant av den middagen. Etter det tok de meg heldigvis alvorlig. Samme skjedde på jobb. De hadde pizza og jeg kjøpte min egen glutenfrie fordi jeg hadde også lyst på. Var noen som la pizzaen min på et fat hvor det hadde vært brødskiver på. Ble sykemelding det. 

Anonymkode: b0d8d...c16

[AnonymBruker]

Jeg har tre familiemedlemmer med cøliaki, men har heldigvis sluppet unna så langt. Familien min har litt blandet respons. De som har hatt cøliaki lenge, synes det er helt greit å ikke spise noe når andre koser seg med vafler, men vet også om noen som synes det er litt trist at ingen har tenkt på dem og i det minste kjøpt inn litt glutenfri kjeks.

Det er nok ikke noe vondt ment fra disse personene. Kan du ikke bare fortelle dem det du har skrevet her på en grei måte?

Anonymkode: 37160...c1c