Sannsynlighet for at barnet blir sportsinteressert når en av foreldrene (eller begge) er det?

[AnonymBruker]

Dere som har barn hvor en av dere (eller begge) er sportsinteresserte: ble barnet/barna også det? 

Min samboer er ihugga supporter av et norskt fotballag. Ser alt av kamper på TV, og drar på alle hjemmekamper. Vi har en sønn på 3 år. Har i det siste begynt å bli litt nysgjerrig på hvilke interesser han vil få, og om vil bli like fotballinteressert som faren. Har egentlig alltid sett for meg at han kommer til å bli det (fordi han er gutt), men tar dem virkelig så lett etter? Noen av dere som har barn hvor dere er interessert i en sport, og barnet/barna ikke er interessert i det hele tatt?

På en måte hadde det jo vært greit om han arvet hans interesse, og dette ble noe de kunne gjøre sammen (mer alenetid på meg 🙈), men om barnet jeg nå er gravid med, også viser seg å være gutt, lurer jeg på om jeg kommer til å bli litt smågærn om alle tre skal være like fotballgale (ikke at en jente ikke kan bli det, altså, men dere skjønner) 😅

Anonymkode: a579b...0d7

[AnonymBruker]

Har opplevd slekt som har overstimulert. Endte med at guttene havne foran skjerm med den livsstilen det medfører.

Anonymkode: fc50e...6f3

[Amberleaf]

Det kan helt sikkert slå begge veier.

Jeg er sportsidiot, og det ene barnet/ungdommen er det samme (eller enda ‘verre’), den andre er moderat/ganske interessert.

[AnonymBruker]

Ene foreldre min er veldig interessert i vintersport. Den andre ser dersom andre ønsker det og lar seg rive med. Ser litt alene, men det er mindre. De har fire barn og ingen av oss er interessert. Vi aner ikke hvem, hva, hvor innen sport. Vi orker ikke se annet enn for høflighetens skyld. Da ser vi mest på mobilen og får ikke med oss spennende spurter, hvem som vinner eller klasse innenfor grenen de driver med (3 mil klassisk, 2 mil med sånn skøyting? Vet ikke)

Anonymkode: bc8bd...977

[AnonymBruker]

Mine foreldre elsket å se på sport, alt fra håndball, fotball, sommer-OL med løping og hopping, vinter OL med utfor, slalåm, super G, hopp, langrenn, skiskyting, skøyter… Og de elsker fjellturer og toppturer og å stå på ski.

Jeg har aldri i mitt liv frivillig sett på sport, og jeg trener kun innendørs. Jeg hater friluftsliv og ski, og idrett er noe man driver med, ikke noe man ser på at andre gjør. Jeg ser heller ikke på at andre mennesker strikker, leser eller tar sit-ups….

Når det er sagt, er ungen her ganske interessert i (som utøver, ikke tilskuer) innendørsidretten som både jeg og mannen driver med. Men det kan jo hende det endrer seg.

Anonymkode: 25d90...def

[AnonymBruker]

Stor forskjell om man bare liker seg foran skjermen eller om man selv er ute og er i aktivitet da, jeg gikk lei av skjermen fordi det var så mye av det hjemme.. men vet av de som har hatt aktive foreldre som er aktive selv også, er jo litt mer moro.

Anonymkode: 57f9c...08b

[AnonymBruker]

Har to barn som trener fotball 3-5 dager i uka mens vi foreldre ser fotball på TV like mange dager. (Vel, i tillegg til å være lagleder eller trener for hver vårt barn)  Ungene ser kun noen kamper på TV med oss. Vi voksne ser også annen sport uten at ungene gidder.  Sport er eneste lineære ting vi voksne ser..  

Det man får ut av det er at unger blir ikke alltid like hektet.    Ungene våre liker også å være med på turer, sykle osv. Forrige uke var de med på 2 fjellturer på 5-6 timer, hvorav en på 800 høydemetre opp og ned. Heller 5 timer hard tur enn å se søskenet spille kamp…  Skulle ønske de ville se mer for å lære og følge opp ting fra treningene med de ulike fasene i spillet, følge enkeltspillere som har samme rolle i laget, men når ingen av foreldrenes venner ser fotball, prioriterer kompiser annet og mine henger på. Derfor inviterer vi til CL finale, EM/Finale i vår stue. Sist finale var de 10.  De spiller nok FIFA og Futdraft til å vite hvem alle spillere er og har scoringsvarsler på telefon på masse lag så er interessert i resultater og målscorere…

Anonymkode: da45d...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stor forskjell om man bare liker seg foran skjermen eller om man selv er ute og er i aktivitet da, jeg gikk lei av skjermen fordi det var så mye av det hjemme.. men vet av de som har hatt aktive foreldre som er aktive selv også, er jo litt mer moro.

Anonymkode: 57f9c...08b

Absolutt, her er jeg interessert i å høre om de som følger med på sport som tilskuer ☺️

Takk for alle svar så langt!

Ts

Anonymkode: a579b...0d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine foreldre elsket å se på sport, alt fra håndball, fotball, sommer-OL med løping og hopping, vinter OL med utfor, slalåm, super G, hopp, langrenn, skiskyting, skøyter… Og de elsker fjellturer og toppturer og å stå på ski.

Jeg har aldri i mitt liv frivillig sett på sport, og jeg trener kun innendørs. Jeg hater friluftsliv og ski, og idrett er noe man driver med, ikke noe man ser på at andre gjør. Jeg ser heller ikke på at andre mennesker strikker, leser eller tar sit-ups….

Når det er sagt, er ungen her ganske interessert i (som utøver, ikke tilskuer) innendørsidretten som både jeg og mannen driver med. Men det kan jo hende det endrer seg.

Anonymkode: 25d90...def

Her måtte jeg le litt 😅 jeg er helt enig! Synes å bruke så mye tid på og se på noen utøve en sport, er helt tullete, men så er vi vel forskjellige..

Ts

Anonymkode: a579b...0d7

[AnonymBruker]

Klassikeren er jo at far vil at sønn skal like det samme fotballaget som han (Man United eller Liverpool) og bli proffspiller siden far ikke klarte det. Her i huset er det meg (mor) som liker fotball og sønnen min fant seg sitt eget favorittlag. 

Anonymkode: dfedf...2b7

[AnonymBruker]

Vokste opp med sportsintresserte foreldre. Jeg var også glad i all slags sport som barn og drev med sport. Liker fortsatt å se sport på tv.

Mannen har aldri likt noe annet enn Formel-1.

2 fotballintresserte sønner. Begge spiller.

Anonymkode: f0e2f...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Klassikeren er jo at far vil at sønn skal like det samme fotballaget som han (Man United eller Liverpool) og bli proffspiller siden far ikke klarte det. Her i huset er det meg (mor) som liker fotball og sønnen min fant seg sitt eget favorittlag. 

Anonymkode: dfedf...2b7

Møtt på noen av de fedre oppigjennom. Stakkars barn sier jeg bare…

Anonymkode: f0e2f...24c

[AnonymBruker]

Det er vel med sport som med andre ting - barn kan bli interessert i det samme som foreldrene, eller de blir det ikke. Faren min har alltid vært veldig sportsinteressert, jeg og mine søsken kunne ikke brydd oss mindre. Vi holdt oss unna stua i de periodene hvor det ble mye av det. 😛

Her er både jeg og mannen glad i å lese bøker og gå turer, sønnen vår er ikke interessert i noen av delene, selv om vi har prøvd (og fortsatt prøver). Mannen liker i tillegg gaming, og der er sønnen veldig interessert. Men den påvirkningen kommer nok i like stor grad fra venner.

Anonymkode: 15b9b...0cb

[AnonymBruker]

Fetteren min ble en enda større fotballidiot enn faren sin. Fra han var bitteliten, så var det et første han lurte på når han  våknet, et fotballspørsmål. Gener er viktig her. 

Anonymkode: 6ec19...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fetteren min ble en enda større fotballidiot enn faren sin. Fra han var bitteliten, så var det et første han lurte på når han  våknet, et fotballspørsmål. Gener er viktig her. 

Anonymkode: 6ec19...7c0

Om han har arvet mine gener, er det ingen fare hvertfall 😂 Nei, men fra spøk til alvor, er vel noe genetisk, men miljø spiller vel minst like mye inn?

Ts

Anonymkode: a579b...0d7

[Blomsterpotta]

Faren min er glad i idrett, så det ble mye av det som barn. Jeg syns det er så kjedelig at jeg får ikke sagt det. Jeg ser til nød på hockey.

Har ikke sett ett sekund av OL i Tokyo.

Så om en eller begge foreldre er sportsidioter, så kan barna bli stikk motsatt.

[AnonymBruker]

Kommer an på om du mener "interessert i å drive med sport" eller "interessert i å se på sport på TV".

For de som driver med sport tror jeg det smitter til barna. Det kan blir for mye av det gode, spesielt om de presser dem. Men de får med seg noe hjemmefra, om ikke annet så foreldre som er interessert i å stille opp og bidra.

Min mann kommer fra en idrettsfamilie og har drevet med masse selv. Han var opptatt av at hans barn skulle bli introdusert for aktiviteter og finne noe de liker. For ham har idrett åpnet mange dører, spesielt sosialt. 

Jeg er litt misunnelig, da jeg ikke er slik selv. Mine foreldre var aldri opptatt av organisert idrett. De gikk på langrenn på hytta om vinteren, og tur i fjellet om sommeren, men det var det. Ellers var de av typen til å sitte i et hjørne og lese. Jeg husker de maste på meg om at jeg skulle begynne på idrett for å være sosial og holde meg i form, men jeg hadde jo ingen "inspirasjon" fra dem. Det var bare noe jeg måtte gjøre fordi alle andre gjorde det.

Jeg tror barn merker når foreldre presser dem inn i noe de selv ikke har erfaring med, eller glede av. Jeg prøvde tre-fire ulike idretter, men ingen av foreldrene mine hadde drevet med noen av dem før, og hadde ikke spesielt mye til felles med de andre foreldrene. Det ble bare tvang, og jeg fikk inntrykk av at det var noe jeg måtte gjøre for å ikke bli tykk. Som tenåring begynte jeg raskt på treningssenter da det var en enklere måte å holde meg slank uten presset rundt om lag og organisering og alle de dumme minnene jeg hadde fra lagidrett.

Det er først i voksen alder jeg er begynt med flere ting, og det er takket være mannen min som har hjulpet meg igang.

Anonymkode: b9237...ab5