Hevet stemmen til 3-åringen - hvordan takle når han hyler?

[AnonymBruker]

Er hjemme alene med 3-åring. Midt i middagslagingen fikk han for seg at han skulle ha sjokolade som han så i kjøleskapsdøren. Jeg sa «nei, vi skal spise middag snart.» Han fortsatte å mase, og ble til slutt så sint at han begynte å hyle for full hals. Og det var ikke bare et par hyl som varte i noen sekunder, han holdt det gående i sikkert 1 minutt.

Når han da kom bak meg og fortsatte hylingen sin, snudde jeg meg til slutt mot han, og sa med hevet stemme «slutt! Nå slutter du å hyle, eller så får du gå på rommet ditt og fortsette!»

Var ikke ment som straff i det hele tatt (skulle fjernet meg selv fra situasjonen om det ikke var fordi jeg hadde mat på platen), men rett og slett for å skjerme meg selv for hylingen som virkelig skjærte i ørene.

Jeg er fra før av ganske sensitiv for lyder, og hyling er noe av det verste jeg vet. Jeg takler det ikke spesielt bra, åpenbart, så jeg kunne trengt noen råd. Var denne måten å håndtere det på virkelig helt på trynet? Han sluttet hylingen tvert, sa noe på trass om at han ikke skulle ha middag. Da sa jeg noe som «nei, nei, da lar du vær å spise da,» så fortsatte han å se på iPaden som han gjorde i utgangspunktet..

Beklaget etterpå for at jeg ble så sint på han, og sa at jeg skjønner at han ble sint, men at jeg får vondt i ørene når han hyler sånn, og at det var derfor jeg hevet stemmen.

Anonymkode: dc1bd...1e9

[AnonymBruker]

Kjære deg! 

Er da virkelig lov å si i fra. Du forklarte han etterpå hvorfor det ble slik. Barn er faktisk nødt til å håndtere at alt ikke bare dreier seg om dem og hva de vil. 

Anonymkode: 3f0af...6c1

[AnonymBruker]

Høres HELT innafor ut.

Bare å gjenta 😅🙈 Barn trenger faktisk lære at andre ikke er immune mot stress og lyd. 

 

Anonymkode: ab70f...415

[AnonymBruker]

Syns du løste det på en fin måte. Barn må takle at foreldre hever stemmen og er bestemt. Forskjell på det og det å kjefte uten kontroll. Han sluttet, fordi du viste han hvor grensen går. Ha en bestemt stemme og forklar HVORFOR det ikke er greit. Barn skjønner mye mer når ting blir forklart for dem. Bra du ikke lar han hyle på trass og nipper det med en gang, hvis ikke har du det gående fremover. Og gir du en konsekvens, utfør ALLTID konsekvensen, hvis ikke lærer de at de slipper unna. Pust, tenk, forklare og eventuelt en gjennomtenkt konsekvens om barnet ikke lytter.

Anonymkode: d8cfa...b47

[AnonymBruker]

Barn har bare godt av å se at foreldrene kan bli sinte og lei seg. Vi skal være rollemodeller, dette betyr også at vi må kunne bli sure og sinte, MEN at vi er flinke til å etterpå si unnskyld og forklare.

Anonymkode: df4d7...f35

[Gjest WhisperingWind]

Siden ungen responderte med å slutte å hyle og gikk rolig inn igjen med ipad var dette helt innafor🥳

Endret 7. august 2021 av WhisperingWind

[Raven.Writingdesk]

Herregud, det er helt greit å heve stemmen til en treåring om barnet oppfører seg på en måte som er ugreit.

Neste gang kan du prøve speiling: hyl i kor sammen med gutten. 

[Hedda-78]

Ser ikke noe problematisk med dette i det hele tatt. Du signaliserte tydelig at han ikke kommer noen vei med hyling.

 

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å si «vet du, jeg hører deg så mye bedre når du ikke roper». 
 

Synes ikke det er noe galt med det du gjorde, burde kanskje anerkjent følelsene til barnet, men pytt sann

Anonymkode: 4eb7c...ccb

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere! Følte jeg bare ikke var «pedagogisk» nok, men å si fra på en rolig måte hadde jo ikke nådd inn når han hylte sånn..

Sa unnskyld etterpå, og prøvde å forklare at jeg ble sint fordi jeg fikk vondt i ørene. Vet ikke helt om det gikk inn, da jeg ikke fikk mye respons, men jeg forsøkte hvertfall.

Ts

Anonymkode: dc1bd...1e9

[AnonymBruker]

Jeg pleier å gi poden is eller smågodt når han er vanskelig.

Anonymkode: 20fd1...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har begynt å si «vet du, jeg hører deg så mye bedre når du ikke roper». 
 

Synes ikke det er noe galt med det du gjorde, burde kanskje anerkjent følelsene til barnet, men pytt sann

Anonymkode: 4eb7c...ccb

Kan jeg bare spør; hvordan hører barnet det mens det hyler? Har barn selv, og jeg kommer ikke til orde når hun ene hyler..

Og stopper de når du sier det?

Anonymkode: e5a18...ec0

[Vera Vinge]

Jeg syns det var helt greit. Jeg kjefter (selvsagt) ikke på min 3-åring om han gråter høyt i fortvilelse, men de gangene han setter i et voldsomt og langt hyl fordi han ikke får det som han vil, får han rimelig grei beskjed om at det ikke er ok oppførsel. Det er uaktuelt at barna mine skal hyle seg til å få det som de vil. Blir noe helt annet å være sint og lei seg og høylytt gråt da eller litt roping i sinne. Men når sønnen min setter øynene sine i meg og setter i gang ned et voldsomt hyl fordi jeg sa nei til is, så stopper jeg ham. Noen ganger er det på sin plass med en forklaring når man oppdrar barn, andre ganger må de bare stoppes og akseptere et nei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Takk for svar, dere! Følte jeg bare ikke var «pedagogisk» nok, men å si fra på en rolig måte hadde jo ikke nådd inn når han hylte sånn..

Sa unnskyld etterpå, og prøvde å forklare at jeg ble sint fordi jeg fikk vondt i ørene. Vet ikke helt om det gikk inn, da jeg ikke fikk mye respons, men jeg forsøkte hvertfall.

Ts

Anonymkode: dc1bd...1e9

Du skal ikke være pedagog men moren hans. Ingen unge har vondt av grenser så lenge de er på barnets nivå. En som står å hyler etter sjokolade kan godt få beskjed om å gå på rommet for å hyle ferdig. Pluss for å forklare etterpå hvorfor du gjorde som du gjorde. 

Anonymkode: 46c34...f48

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg pleier å gi poden is eller smågodt når han er vanskelig.

Anonymkode: 20fd1...548

😂😂😂

[Hactar]

Jeg er mest imponert over at han faktisk stoppet så lett, jeg. Høres ikke ut som det var så overveldende følelser i sving at det trengtes anerkjennelse og hjelp til regulering i situasjonen der. Nå fikk han tydelig beskjed om at hyling ikke er veien til sjokolade, og en liten debrief etterpå er mer enn godt nok.

[AnonymBruker]

Det virket jo helt innafor. Du satt en tydelig grense, den hadde effekt. Et nei er et nei. Du kan selvsagt sette deg ned på gulvet og forklare vennlig hvorfor han ikke får den. Men det er ikke sikkert det hadde funket.

Anonymkode: 8a218...f40

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar, dere! Følte jeg bare ikke var «pedagogisk» nok, men å si fra på en rolig måte hadde jo ikke nådd inn når han hylte sånn..

Sa unnskyld etterpå, og prøvde å forklare at jeg ble sint fordi jeg fikk vondt i ørene. Vet ikke helt om det gikk inn, da jeg ikke fikk mye respons, men jeg forsøkte hvertfall.

Ts

Anonymkode: dc1bd...1e9

Foreldrene som er mest "pedagogiske" og bare skal forstå barna hele tiden, har de mest ufordragelige barna, etter min erfaring. 

Din reaksjon er helt innafor. Du er voksen, han er barn. Du bestemmer i hjemmet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det virket jo helt innafor. Du satt en tydelig grense, den hadde effekt. Et nei er et nei. Du kan selvsagt sette deg ned på gulvet og forklare vennlig hvorfor han ikke får den. Men det er ikke sikkert det hadde funket.

Anonymkode: 8a218...f40

Resultatet med slike rolige, vennlige toner når man skal grensesette er ofte at det blir dobbeltkommunikasjon - stemmen, ansiktet og toneleiet sier "vennlighet, godhet, god stemning", mens ordene prøver å si "dette er ikke greit, jeg er litt streng nå". Barn skjønner ikke dobbeltkommunikasjon, det gjør dem usikre - mener du det ordene sier eller det ansiktet og tonen antyder?

Det er derfor helt innafor å ha en tydelig tone og et strengt ansikt når man ønsker å være tydelig og streng! Men forklar hvorfor etterpå!

"Hvorfor" er det viktigste i hele denne kommunikasjonen. "Nå ble jeg veldig streng/tydelig. Det var fordi XX. Neste gang du vil XX kan du heller XX". Hvorfor-biten bør tas med vennlig stemme og vennlig ansikt, for den er ment som en forklarende og veiledende samtale med barnet. 

Anonymkode: f0726...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar, dere! Følte jeg bare ikke var «pedagogisk» nok, men å si fra på en rolig måte hadde jo ikke nådd inn når han hylte sånn..

Sa unnskyld etterpå, og prøvde å forklare at jeg ble sint fordi jeg fikk vondt i ørene. Vet ikke helt om det gikk inn, da jeg ikke fikk mye respons, men jeg forsøkte hvertfall.

Ts

Anonymkode: dc1bd...1e9

Men ærlig talt, du satte grenser for deg selv. Det er ingenting galt med det!

Anonymkode: 4eb7c...ccb