Hvem er det som syns sin egen datter er tjukk og ikke pen nok??

[AnonymBruker]

Nå som jeg har fått en datter, blir jeg kvalm av å tenke på noen ting min egen mor gjorde i min oppvekst. Husker hun kommenterte negativt på kroppen min flere ganger, da jeg var 10-12 år. Jeg var nok litt større en gjennomsnittet, ikke veldig tjukk, men litt kraftig, og veldig flau over eget utseende. Det endte i spiseforstyrrelser, som jeg nå er frisk fra. Men nå, med mitt eget barn, kan jeg ikke forstå hvordan en mor kan tenke slik om barnet sitt?? Min datter er riktignok baby, men blir kjærligheten til barnet annerledes når hun vokser opp? Kunne dere ha sagt noe slik til deres døtre på 10-12 år? 

Anonymkode: 8457e...52d

[AnonymBruker]

Nei, men om hun ble for tykk, måtte jeg jo passet på med godterier, og evt mat. Blir barna for tykke, er ikke det greit heller. I dag vet vi også mer om både ernæring og psykisk helse, enn for få år siden, og bør kunne håndtere slike ting bedre.

Anonymkode: 468a6...70e

[Lorieen]

Min mor gjorde dette gjennom hele min oppvekst. Needless to say, vi har ikke kontakt i dag. 

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hvilke negative ting din mor sa, men kan tenke meg at hun sikkert trodde at hun sa det for ditt eget beste. 

Da jeg var barn, var jeg også rundere enn de andre, og det ble alltid tårer foran speilet når jeg skulle kjøpe nye klær. Min mor var fæl med å påpeke at min kropp ikke var som alle de andre jentene, og at jeg derfor ikke kunne bruke de samme klærne. Det var veldig sårende for meg, og jeg begynte å skamme meg over kroppen min. Jeg tenkte at det var noe feil med kroppen min og at min mor var misfornøyd med sånn jeg så ut. Men som voksen, vet jeg at grunnen til at hun sa det, ikke var fordi hun mente at det var noe feil med meg, men at jeg skulle bruke klær som hun mente kledde min kropp. De klærne var jo aldri slike kule klær som de andre hadde...

Men nei, jeg kunne aldri sagt noe sånt til mitt barn, jeg er heldigvis mer reflektert og påpasselig med hvordan jeg ordlegger meg. 

Anonymkode: 24201...e66

[Era Vulgaris]

Min overspisingslidelse stammer garantert fra min mor. Jeg var tynn som en flis fram til jeg var 7-8 år, men kom i veldig tidlig pubertet, og vokste også mye i høyden. Mor så på mine "voksne" former som flesk, og ble plutselig veldig påpasselig med alt jeg spiste. Og mye fokus på at jeg måtte begynne med BH, hvilke klær jeg kunne/ikke kunne gå med, og små kommentarer. 

Samtidig var det visst en dødssynd å ikke spise opp maten på tallerkenen, så selv om jeg var mett, måtte jeg alltid spise opp. "Man kaster ikke mat". Det var en dobbeltkommunikasjon omkring mat og spising som var fryktelig forvirrende. Og jeg ble fryktelig selvbevisst, og tenkte alt for mye på hvordan jeg så ut. At jeg var tjukk, og annerledes enn de andre jentene, som fortsatt hadde "barnekropp". 

Når jeg ser bilder av meg selv fra oppveksten og ungdomstiden, ser jeg at jeg slett ikke var tjukk, men veldig tidlig utviklet. Jeg har levd hele mitt voksne liv på slankekur, og har garantert slanket på meg mange unødvendige kilo. Hvis jeg hadde hatt et normalt forhold til mat, spising og kropp, tror jeg ikke jeg hadde hatt et livslangt vektproblem.

[Loff77]

Barnet kan jo være overvektig, ikke at man sier det men heller posjonerer uten at det merker det

[AnonymBruker]

Vet ikke, men jeg vil tro det er endel som gjør det.
Men alle er vel kanskje ikke like åpne om det

Anonymkode: 30956...9fb

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Lorieen said:

Min mor gjorde dette gjennom hele min oppvekst. Needless to say, vi har ikke kontakt i dag. 

Moren din ga deg livet i gave

Anonymkode: b0cd7...2a7

[AnonymBruker]

Jeg har to døtre og kunne ALDRI sagt noe sånt til de. Hva er poenget med der? Hva vil man oppnå? Vil man at de skal se negativt på og skamme seg over egen kropp? Fatter ikke foreldre som kan snakke sånn til barna sine. 
Man kan heller fremme helse, sunn mat og fokus på en sterk og sunn kropp!

Anonymkode: 40699...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nå som jeg har fått en datter, blir jeg kvalm av å tenke på noen ting min egen mor gjorde i min oppvekst. Husker hun kommenterte negativt på kroppen min flere ganger, da jeg var 10-12 år. Jeg var nok litt større en gjennomsnittet, ikke veldig tjukk, men litt kraftig, og veldig flau over eget utseende. Det endte i spiseforstyrrelser, som jeg nå er frisk fra. Men nå, med mitt eget barn, kan jeg ikke forstå hvordan en mor kan tenke slik om barnet sitt?? Min datter er riktignok baby, men blir kjærligheten til barnet annerledes når hun vokser opp? Kunne dere ha sagt noe slik til deres døtre på 10-12 år? 

Anonymkode: 8457e...52d

Jeg har to døtre, den ene er naturlig slank, maser ofte om godteri og spiser hva hun vil. Den andre er «litt rund» sliter ofte med å passe klær og er større enn sine jevngamle. Jeg synes de begge er nydelige og vakre på hver sin måte. Den som er lubben av dem må jeg ofte minne på å spise sakte (hun spiser ofte veldig fort) og begrense matinntak. Det er ikke godteri og søtsaker men generell mat hun vil ha. Den slanke maser mer etter søtsaker enn hun som er lubben. Jeg er opptatt av å ikke ha så voldsomt fokus på kropp men å spise sundt og være aktiv. Begge to er med på tur og trives utendørs, den som er lubben er nok også mer aktiv enn hun som er slank. Det er rett og slett genetikk. 
 

Nå over sommeren har vi meldt henne på en fysisk aktivitet vi vet hun elsker. Kanskje vil hun alltid være litt lubben, og det er helt ok, hun er aldeles nydelig slik hun er! Så klart jeg elsker dem akkurat like mye og de er like vakre begge to!

Det jeg engster meg for er at verden skal fortelle henne at det er noe galt med henne, behandle henne dårlig/annen rangs eller påføre henne skam. Noe som dessverre er det aller mest grusomme med overvekt. 

Anonymkode: f9a74...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Moren din ga deg livet i gave

Anonymkode: b0cd7...2a7

Eh… ja, og?

Anonymkode: 40699...f15

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Moren din ga deg livet i gave

Anonymkode: b0cd7...2a7

Jeg ba aldri om å bli født, men både jeg og søsknene mine fikk høre hvor mye som var "feil" med oss, enten det gikk på utseende eller oppførsel, og hvor ille det var at vi i det hele tatt var til. Vi vokste opp med en følelse at selve vår eksistens var et ulidelig problem.

Jeg var den ungen som fikk høre "du er tjukk, ikke spis så mye" og utallige andre kommentarer om utseende. Men når jeg ser på bilder ser jeg at jeg bare var høy for alderen og med en sterk kroppsbygning. I voksen alder er jeg den høyeste av oss og har alltid vært normalvektig, men likevel slitt med forstyrret kroppsbilde og følelse av å ikke være ønsket av noen.

Hvilke foreldre som gjør sånt mot sine barn? Folk som dessverre er dårlig egnet som foreldre.

Anonymkode: 13296...d64

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2021 den 17.22):

Moren din ga deg livet i gave

Anonymkode: b0cd7...2a7

Mora mi er ei narsissistisk fitte.

Endret 7. august 2021 av Lorieen

[NeverMore]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Moren din ga deg livet i gave

Anonymkode: b0cd7...2a7

Og poenget ditt er? Barn ber ikke om å bli født, og foreldre som bevisst trykker barna sine ned for å føle seg bedre sjøl er søppel. 

[AnonymBruker]

Min venninne er 40 og hun er litt overvekig. Moren kommentere det ennå. Gjorde det når hun var barn og ungdom også. 

Anonymkode: a59ba...a23

[Cata]

Min mor sa vel ikke direkte jeg var tykk, men hun var tidvis ganske flink til å påpeke hvor mye tynnere hun var  . 

[AnonymBruker]

Det er nok mange foreldre som tenker dette om egne barn. Tabu og snakke om, men har hørt flere slike historier i terapirommet. 

Anonymkode: 15f09...0a7

[AnonymBruker]

Jeg har kommet frem i terapi at mamma var problemet. Hun så seg selv og sin egen usikkerhet, pluss sjalusi. Og en god dose hat mot meg tror jeg, jeg tviler på at hun elsker meg som en mor skal. Hun påstår hun er glad i meg, men jeg tror det er utav plikt.

Anonymkode: d4c40...c1a

[Hoppbakkemester]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nå som jeg har fått en datter, blir jeg kvalm av å tenke på noen ting min egen mor gjorde i min oppvekst. Husker hun kommenterte negativt på kroppen min flere ganger, da jeg var 10-12 år. Jeg var nok litt større en gjennomsnittet, ikke veldig tjukk, men litt kraftig, og veldig flau over eget utseende. Det endte i spiseforstyrrelser, som jeg nå er frisk fra. Men nå, med mitt eget barn, kan jeg ikke forstå hvordan en mor kan tenke slik om barnet sitt?? Min datter er riktignok baby, men blir kjærligheten til barnet annerledes når hun vokser opp? Kunne dere ha sagt noe slik til deres døtre på 10-12 år? 

Anonymkode: 8457e...52d

Var din mor tykk?

[AnonymBruker]

Min mor gjorde det, og synes det fortsatt. 
 

Hallo, spiseforstyrrelser! Skal vi være venner, eller?  

Anonymkode: af5c5...9fa