Skilt pga stebarn

[Gjest Elpapi39]

Er det noen som har gått fra hverandre pga stebarna har blitt for mye for dere? 
 

 

[AnonymBruker]

Nei, men har tenkt tanken mange ganger.. 

Er ikke gift enda da, men. 

Stebarnet er positiv og grei, men det blir for mye. Barna mine (litt yngre) får aldri fred til å gjøre sine ting, lenger, de henger bare med stebroren på 16.. Han er liksom så kul. Så blir det prating og fjasing hele døgnet når de ikke sover. Han henger med barna mine heeele tiden, og har helt lagt vekk tidligere hobbyer. Jeg klarer ikke å snakke til stebarnet, irettesette, eller hva jeg skal kalle det. Det må jeg øve meg på.. Men vil ikke at han skal bli lei seg og tenke at jeg er en slem stemor. 

Føler meg som et elendig menneske når jeg skriver dette.

Men syns det er utrolig vanskelig. Klarer ikke slappe av hjemme.. 

 

Anonymkode: 410f0...44c

[AnonymBruker]

Eksen min skyldte på at han ikke orket barna mine lenger. Det kan nok ha vært hans mening, men sannheten er at han aldri ønsket å ha dem i livet sitt. Han ville ha meg for seg selv, og så bare på barna mine som en unødvendig pest og plage.

Anonymkode: 7105b...bf5

[AnonymBruker]

Jeg var gift med en mann med et barn fra før. Vil ikke si at stebarnet utelukkende var grunnen til skilsmissen, men en del av det. Jeg var veldig ung, og mannen hadde et konfliktfylt forhold til eksen sin. Jeg følte meg som en gjest i mitt eget hjem da barnet var der, da jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Greide ikke å knytte bånd til barnet, og var uenig i mye av oppdragelsen. Etter 6 år ble det for mye, og kjærligheten jeg en gang hadde følt til mannen var borte. 

Anonymkode: 4be4b...efa

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, men har tenkt tanken mange ganger.. 

Er ikke gift enda da, men. 

Stebarnet er positiv og grei, men det blir for mye. Barna mine (litt yngre) får aldri fred til å gjøre sine ting, lenger, de henger bare med stebroren på 16.. Han er liksom så kul. Så blir det prating og fjasing hele døgnet når de ikke sover. Han henger med barna mine heeele tiden, og har helt lagt vekk tidligere hobbyer. Jeg klarer ikke å snakke til stebarnet, irettesette, eller hva jeg skal kalle det. Det må jeg øve meg på.. Men vil ikke at han skal bli lei seg og tenke at jeg er en slem stemor. 

Føler meg som et elendig menneske når jeg skriver dette.

Men syns det er utrolig vanskelig. Klarer ikke slappe av hjemme.. 

 

Anonymkode: 410f0...44c

Ser virkelig ikke hva problemet her er?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, men har tenkt tanken mange ganger.. 

Er ikke gift enda da, men. 

Stebarnet er positiv og grei, men det blir for mye. Barna mine (litt yngre) får aldri fred til å gjøre sine ting, lenger, de henger bare med stebroren på 16.. Han er liksom så kul. Så blir det prating og fjasing hele døgnet når de ikke sover. Han henger med barna mine heeele tiden, og har helt lagt vekk tidligere hobbyer. Jeg klarer ikke å snakke til stebarnet, irettesette, eller hva jeg skal kalle det. Det må jeg øve meg på.. Men vil ikke at han skal bli lei seg og tenke at jeg er en slem stemor. 

Føler meg som et elendig menneske når jeg skriver dette.

Men syns det er utrolig vanskelig. Klarer ikke slappe av hjemme.. 

 

Anonymkode: 410f0...44c

Dette kunne jo ha hendt med en biologisk bror også.. Hva skulle du ha gjort med ham da, sendt ham på internat?

Vært veldig mye verre hvis ungene, som faktisk har blitt presset inn i samme hus av to forelskede voksne, ikke hadde tålt hverandre.

Anonymkode: 87c52...4ee

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (15 minutter siden):

Ser virkelig ikke hva problemet her er?

 

Ikke jeg heller. Ser ut som problemet er at "barna går for godt sammen og tilbringer for mye tid sammen"? Veldig merkelig problemstilling. 

Anonymkode: 638c1...99c

[AnonymBruker]

To av tre «ste-forhold» ryker jo, så det er klart det skjer ofte.

Anonymkode: 2d799...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke jeg heller. Ser ut som problemet er at "barna går for godt sammen og tilbringer for mye tid sammen"? Veldig merkelig problemstilling. 

Anonymkode: 638c1...99c

Det er vanskelig å forklare. Kanskje det er sjalusi fra min side, som i at jeg aldri får kvalitetstid med småjentene fordi de hele tiden bare vil være med stebror. Får ikke snakket skikkelig med de, føler jeg, for stebror er der hele tiden. Og da skal de tøffe seg for han og være morsomme.. Og det blir mye lyd og fjas. 

Men innser at det er vanskelig å skjønne. 

Håper det går seg til på sikt. 

Og til deg som lurer på hva jeg hadde gjort med et biologisk barn: jeg hadde kanskje av og til sendt han på rommet sitt for en time eller to, bedt han se på tv eller youtube.. Jeg kan finne på å si til jentene at av og til kan de faktisk drive med noe alene, og ikke herje med hverandre hele tiden. Men jeg klarer ikke si det til han. 

Så at jeg ikke takler dette helt ideelt, og må jobbe med mye, er en ærlig sak. 

Anonymkode: 410f0...44c

[AnonymBruker]

Jeg tror det ofte er en del av miksen, ikke årsaken alene. Jeg kjenner også eksempler på noen som er skilt på tross av det, og som synes det er veldig kjipt å miste kontakten med et stebarn de har sett vokse opp. Man har likesom ikke rett på "samvær" slik en biologisk forelder har det. 

Jeg tror det er flere eksempler på forhold som ryker før samboerskap. Dvs. du har barn, treffer noen og så ryker forholdet med tiden fordi vedkommende ikke vil gå "all inn" og bli steforelder.

En venninne av meg har to barn 60% av tiden og dater nå en jevnaldrende mann uten barn. Hun har introdusert ham for barna, men de er mest sammen når hun ikke har dem. Han er en hyggelig fyr, men er vant til å leve alene med total frihet og jeg skjønner at samboerskap ikke er i kortene. Jeg tror mange forhold kan ryke når de "stagnerer" der.

Anonymkode: d4eb6...2ff

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er vanskelig å forklare. Kanskje det er sjalusi fra min side, som i at jeg aldri får kvalitetstid med småjentene fordi de hele tiden bare vil være med stebror. Får ikke snakket skikkelig med de, føler jeg, for stebror er der hele tiden. Og da skal de tøffe seg for han og være morsomme.. Og det blir mye lyd og fjas. 

Men innser at det er vanskelig å skjønne. 

Håper det går seg til på sikt. 

Og til deg som lurer på hva jeg hadde gjort med et biologisk barn: jeg hadde kanskje av og til sendt han på rommet sitt for en time eller to, bedt han se på tv eller youtube.. Jeg kan finne på å si til jentene at av og til kan de faktisk drive med noe alene, og ikke herje med hverandre hele tiden. Men jeg klarer ikke si det til han. 

Så at jeg ikke takler dette helt ideelt, og må jobbe med mye, er en ærlig sak. 

Anonymkode: 410f0...44c

?......

Hadde du det? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å være steforelder. Jeg har to stebarn nå, jeg & faren dems har vært sammen i 6 år, og skulle det ikke gå mellom oss lengre kommer jeg a l d r i til å bli sammen med noen som har barn fra før. 
vi bor sammen og har ett felles barn. Men jeg føler meg som en gjest når barna er her. Jeg hater at han ikke ser hvor vanskelig det ene barnet kan være. Eller det skal sies han ser det innimellom men så for det meste er det en konstant fornektelse av hennes oppførsel. 
jeg har gjort og gjør utrolig mye for disse barna, like mye som for egne barn. 

Anonymkode: a20ea...6f7

[AnonymBruker]

Er også stemor til 2 stk. Her er det også slik at jeg føler meg som en gjest i eget hjem. De sier selv at de trives hos oss,noe som jeg synes er rart,ettersom samboer sa her en dag at jeg fikk prøve og bli hyggeligere jeg også når de var her,så kanskje alt ble bedre!!!
Jeg er jo bare meg selv,så nå kjenner jeg at jeg gruer meg til de skal komme,ettersom jeg ikke aner hvordan jeg skal oppføre meg🙄

Anonymkode: bdfe5...bc1

[AnonymBruker]

Ja, vi ble skilt. Ikke på grunn av barnet, i seg selv, men omstendighetene rundt. Komplisert historie, men barnet ble akuttplassert i fosterhjem på grunn av forholdene hjemme hos biologisk mor. Min man (barnets far), prøvde ikke engang å kjempe for å få barnet til å bo hos oss permanent. I møte med barnevernet sa han at han ikke visste om han maktet å ha barnet 100%, og det var spikeren i kista. Jeg mistet all respekt for han, og var så skuffet over at han ikke kjempet for barnet sitt.

Anonymkode: 91e98...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er også stemor til 2 stk. Her er det også slik at jeg føler meg som en gjest i eget hjem. De sier selv at de trives hos oss,noe som jeg synes er rart,ettersom samboer sa her en dag at jeg fikk prøve og bli hyggeligere jeg også når de var her,så kanskje alt ble bedre!!!
Jeg er jo bare meg selv,så nå kjenner jeg at jeg gruer meg til de skal komme,ettersom jeg ikke aner hvordan jeg skal oppføre meg🙄

Anonymkode: bdfe5...bc1

Har du spurt han hva han mener da? hva slags oppførsel han savner liksom? 

Anonymkode: 6c7e2...299

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er vanskelig å være steforelder. Jeg har to stebarn nå, jeg & faren dems har vært sammen i 6 år, og skulle det ikke gå mellom oss lengre kommer jeg a l d r i til å bli sammen med noen som har barn fra før. 
vi bor sammen og har ett felles barn. Men jeg føler meg som en gjest når barna er her. Jeg hater at han ikke ser hvor vanskelig det ene barnet kan være. Eller det skal sies han ser det innimellom men så for det meste er det en konstant fornektelse av hennes oppførsel. 
jeg har gjort og gjør utrolig mye for disse barna, like mye som for egne barn. 

Anonymkode: a20ea...6f7

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er også stemor til 2 stk. Her er det også slik at jeg føler meg som en gjest i eget hjem. De sier selv at de trives hos oss,noe som jeg synes er rart,ettersom samboer sa her en dag at jeg fikk prøve og bli hyggeligere jeg også når de var her,så kanskje alt ble bedre!!!
Jeg er jo bare meg selv,så nå kjenner jeg at jeg gruer meg til de skal komme,ettersom jeg ikke aner hvordan jeg skal oppføre meg🙄

Anonymkode: bdfe5...bc1

Jeg føler på det samme. Har to stebarn og tre egne barn. Stebarna bor hos oss fulltid, mine deltid. Liker ikke tiden vi har uten mine barn og er skikkelig ukomfortabel hjemme stort sett hele tiden. Gleder meg til første flytter ut som er det største problemet, men som far her heller ikke ser. 

Anonymkode: 67ac5...77b

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen… Lykkelig gift og har to stebarn 

Anonymkode: 8075b...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Jeg føler på det samme. Har to stebarn og tre egne barn. Stebarna bor hos oss fulltid, mine deltid. Liker ikke tiden vi har uten mine barn og er skikkelig ukomfortabel hjemme stort sett hele tiden. Gleder meg til første flytter ut som er det største problemet, men som far her heller ikke ser. 

Anonymkode: 67ac5...77b

Liker at man kaller barn et «problem»🙄

Anonymkode: 8075b...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Eksen min skyldte på at han ikke orket barna mine lenger. Det kan nok ha vært hans mening, men sannheten er at han aldri ønsket å ha dem i livet sitt. Han ville ha meg for seg selv, og så bare på barna mine som en unødvendig pest og plage.

Anonymkode: 7105b...bf5

Hvorfor var du sammen med en som var slik? Du må vel ha merket det. 

Anonymkode: 7f28d...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei, men har tenkt tanken mange ganger.. 

Er ikke gift enda da, men. 

Stebarnet er positiv og grei, men det blir for mye. Barna mine (litt yngre) får aldri fred til å gjøre sine ting, lenger, de henger bare med stebroren på 16.. Han er liksom så kul. Så blir det prating og fjasing hele døgnet når de ikke sover. Han henger med barna mine heeele tiden, og har helt lagt vekk tidligere hobbyer. Jeg klarer ikke å snakke til stebarnet, irettesette, eller hva jeg skal kalle det. Det må jeg øve meg på.. Men vil ikke at han skal bli lei seg og tenke at jeg er en slem stemor. 

Føler meg som et elendig menneske når jeg skriver dette.

Men syns det er utrolig vanskelig. Klarer ikke slappe av hjemme.. 

 

Anonymkode: 410f0...44c

Har du snakket med kjæresten din om dette med å håndtere slike situasjoner? Kan du og 16-åringens far søke hjelp (råd og tips) på familievernkontoret?

Anonymkode: a1a43...833