Flere som aldri har feiret bursdagen med venner, bare familien?

[AnonymBruker]

Flere som ikke har feiret en bursdag i voksen alder med venner fordi du ikke har noen venner? 

Jeg er i 20årene og må bare finne meg i å feire med familien for jeg har ingen venner. Sånn har det vært i alle mine voksne år. Det er kanskje da man virkelig merker hvor ensom og alene man faktisk er, for de eneste gratulasjonene man får kommer fra familie og slekt. 

Anonymkode: 7a81a...56f

[AnonymBruker]

Jaja. Jeg har ingen familie og ingen venner heller. Fyller 30 neste mnd. 

Anonymkode: 1a946...c68

[Gjest AthenaRavenLuna]

Som voksen har jeg ikke feiret med noen, verken venner eller familie. 

[The Kavorka]

jeg feirer som regel ikke bursdag.. jeg har ihvertfall ikke gjort det på endel år

[AnonymBruker]

Pleier bare å invitere familien på kake

Jeg har venner, men jeg vet flere av dem har dårlig råd og vil ikke at de skal føle seg presset til å kjøpe gave, så da er det enklere å gjøre det slik. Ingen av oss pleier feire bursdag, kanskje bare rundt tall. Ikke alltid da heller. Så jeg syns det er normalt, ts

Anonymkode: 9f20d...57e

[AnonymBruker]

Har ikke feiret med noen siden ungdomsskolen 

Anonymkode: 1149d...e00

[AnonymBruker]

Du må jo ikke feire bursdag. Verken med venner eller familie. Vi må ikke engang velge å ha venner eller familie (eller kontakt med den vi har). Vi står helt fritt her i livet.
 

Men det er viktig å huske at vi bare har ett eneste liv. Og det er ekstremt korte greier. Så er du misfornøyd med å ikke ha venner? Legg en realistisk plan for å få venner. Og husk at en god plan ikke er «jeg skulle ønske jeg hadde venner». Den er «øve på å si hei til folk i butikken». «Gå en gang på den lokale dansegreia, selv om jeg ikke har lyst». «Melde meg på og fullføre minst EN aktivitet i fadderuka» «sende melding til hun fra nedi gata som visstnok studerer i samme by. Høre om hun vil ta en kaffi». Det er små, overkommelige (for deg, personlig), konkrete og målbare steg. Som alle fører i retning hovedmålet «få venner som jeg kan i invitere i bursdag».

For ingen av oss, ts, angrer på at vi jobbet 10 eller 15 eller 25 år på å nå måket vårt, selv om dette målet er noe en villt fremmed kan nå på en dag eller to. Vi angrer på at vi ikke jobba mot målet. Ikke på det vi gjør - på det vi ikke gjør. Ikke på det vi risikerer eller våger - på det vi ikke våger og risikerer. For livet, ts med all den risiko det innebærer, har ingen verdi i kvantitet. Det har kun verdi i kvalitet. Så kast deg mageplask uti det. Ta risiko. Føles den for stor? Da er den trolig for liten.  

Anonymkode: f06fa...cd9

[AnonymBruker]

Jeg feirer ikke bursdagen noe særlig og iallefall ikke med venner.  Spiser kanskje kake med mannen min og barna og foreldrene mine. Har ikke feiret bursdag med venner siden jeg gikk på skolen

Anonymkode: 6bbbd...f15

[AnonymBruker]

33, ikke feiret med venner siden barneskolen. Dels fordi jeg har bursdag i en dum periode, dels fordi jeg har ca 4 venner.

Anonymkode: b7c65...976

[Million]

Lenge siden jeg gadd å feire bursdager. Må ha vært 40 års dagen. Jeg gidder ikke feire at jeg er enda ett år eldre og har fått enda et par grå hår og en rynke eller to.

Jeg lar bursdagene forbigå i stillhet. Får noen sms-er fra de få venninnene jeg har og fra familien, og det holder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jaja. Jeg har ingen familie og ingen venner heller. Fyller 30 neste mnd. 

Anonymkode: 1a946...c68

Gratulerer på forskudd🌷 Håper du finner på noe fint for deg selv. En tur ut i den flotte naturen, film med godt drikke og mat, en dagstur til en by i Norge?❤️

Anonymkode: 01a4f...a47

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ikke feire bursdag fordi man ikke vil/gidder, og å ikke feire bursdag fordi man rett og slett ikke har noen å invitere. Mange i den siste kategorien later som at de er i den første. Meg inkludert.

Jeg fyllte nettopp 40, og kunne egentlig tenkt meg en skikkelig fest her hjemme. Invitere 3-4 par på middag og vin med påfølgende snacks, drinker, musikk, latter og høy stemning utover de små timer. 

Det ble ikke noe av, for å si det sånn. Jeg kjenner ingen det hadde vært naturlig å invitere. Ikke mannen heller. Så da ble det ost og vin med mannen. Igjen.

 

Anonymkode: 1baf9...16f

[AnonymBruker]

Feirer stort sett bare med familien.

Har ikke den største vennekretsen, men når jeg har invitert til "vennefeiring" inviterer jeg litt random blant kollegaer og bekjente. Det gjør jeg generelt når jeg ønsker selskap. Noen blir jeg bedre kjent med, og noen blir det aldri noe mer med. Min erfaring er at folk stort sett liker å bli invitert i bursdag/selskap, selv om man ikke er tuppen og lillemor på forhånd.

Anonymkode: 21094...dcd

[AnonymBruker]

Ja det er kjipt, men vær glad for at du har familie.

Noen av oss har verken venner eller familie.

Anonymkode: 0e3a8...a3f