Opplever utrygghet i singellivet..Veldig plutselig..Hvordan takle?

[AnonymBruker]

Hei!

I det siste opplever jeg en slags "utavmegselv" opplevelse. Vet ikke ellers hvordan jeg skal si det, men som kaldt vann har blitt kastet i fjeset.

Jeg er singel, og har aldri hatt kjæreste. Jeg har ikke vært på byen på flere år. Og har ingen venninne gjeng, men individuelle venninner og bekjente. De nærmeste, har mann er gift og har nylig fått barn.

Selv er jeg nettopp flyttet et stykke unna venner,bekjente og familie, for å ta en bacelorgrad. Jeg er snart 34 år. Har aldri datet, fordi jeg somsagt ikke har vært ute på byen på lenge. De venninnene jeg har er kommet i helt andre livsstiuasjoner, og de bekjente jeg har fått inn i livet mitt,er jeg på mange måter blitt avhenige av. Er redd dette kan få de til å føle seg spist opp, at jeg er despereat og at jeg kasnje kommer til å kreve mer av dem. Ekkelt for meg,siden jeg ikke egnetlig har andre,og derfor opplever at jeg plutselig kan finne meg selv i en rolle i livet jeg ikke kjenner meg selv igjen i..

Jeg knytter meg raskt til andre mennesker, og har derfor aldri hatt sex. Jeg har hatt muligeten, flere ganger, men tar ikke sjansen. Ser heller ikke poegnet når det nå har gått så lang tid også. Men disse nye bekjentskapene,får jeg helt panikk.

Jeg opplever at de snakker om gutter og dating og sex. Da uten å være ordentlig interessert, og også med de som er interessert. men at de faktisk kun dater enda,og ikke er sammen. Enn om at jeg er en jente som fort søker trygghet,så kan jeg også være en jente som er OK med å ha perifere vennier. Når det kommer til gutter sex og kjærester, er det noe helt annet. Jeg kunne derfor aldri ha hatt sex, før jeg visste vi er i et forhold. Og dette viser seg å være veldig tøft.

GJennom sisoale medier opplever jeg nå å få sjokk. Jeg har alltid følt på en viss avstand mellom meg og mine 2 tidligere venninner paga at jeg er en jente som ønsker å oppleve ting. de er mer tilbaketrukne og ikke egnetlig interessert i å oppleve noe utenfor skole,kjæreste og hva jeg anser som "basisen" i livet. Men om at jeg blir deprimert, når jeg nå ser at sosiale medier dreier seg om hvor mange som tagger deg, liker innleggene og skriver under dem. Derfor at du får et skille mellom de som "har" og de som "ikke har".

Og dette er ganske tydelig ydmykende og skjenerende for meg. Fordi guttene bryr seg om sånne ting! Og jeg visste ikke at det skulle være så vanskelig å finne jenter som heier deg frem sånn!

Jeg har nærmest tryglet om å få likes,kommentarer osv. Hadde min venninne vært,sånn,ville jeg ha gitt henne dette, uten å nøle. Opplever vi er kommet i en ny tid,hvor det er mer tydelig og målbart hvem som er vinnere,og hvordan. 

Opplever at jeg kommer til kort på områder,som jeg før har vært klar over,ja, men nå blir det så mye mer tydelig. At fremsnakk blir viktig og at venninne gjenger er et must. Jeg vil jo ha muligheter likt som alle andre jenter som ønsker seg muligheter for hva de mener er viktig, 

Noen synes at en mann med hus,bil og stabil jobb er viktig.Jeg ønsker en gutt som er mye aktiv ute på livet, og virker som at jeg ikke blir hørt på dette. Også at jeg ikke får den støtten jeg gjerne ønsker, og at gutter derfor ikke vil.. Blir stresset av å høre at mine bekjente snakker om date etter date,når jeg ogå befinner meg langt unna, og må få en bachelor på stell samtidig som jeg dater,hvis ikke blir jeg 36 år,og da har jeg 4 år,hvis ikke,så kan du ikke velge lenger..

Deler ofte av meg selv, men opplver at guttene trekker seg, og lurer på om hva som skal til for å få kabalen til å gå opp? For min del virker det som et eventyr du finner i bøkeneog filmer, om at han skal like deg som du er.

Men er vanskelig å knipse med fingerene,for å vinne disse sosiale mulighetene,som jeg opplever som et krav..

Jeg har heller ikke mulighet,for jeg må ha en bachelor,for å finne en jobb,derfor blir det bare enda viktigere for meg,at jeg klarer å fremstille meg bra på sosiale medier. Iogmed at jeg knytter meg veldig raskt,så er det også et problem at jeg har fått en hang up og har vansker med å la gutter gå..

Håper egentlig det med ligger i at jeg er ny på dating,men jeg har ikke en bred erfaring,eller en variert type for gutter jeg liker. Liker gutter som har glimt i øyet,humor og er seg selv. Synes bare et er et ubehag om at de oppfatter meg som så annerldes enn hva jeg oppfatter meg selv?

For jeg jobber hardt for å finne jenter som jeg kan være god venninne for,heie frem og dele erfaringer med. Jeg synes det er gøyå by på meg selv og ser ikke helt hvordan jeg kan stille de riktige type spørsmålene til meg selv, for å få løst opp i dette?

Jeg kommer ikke til å endre min smak av gutter, så jeg øsnker innspill i hvordan du kan få endret litt perkspektiver på hvordan du fremstår som en allsidig,inkluderende, spennende og generes person.

Til tross for at du har litt vanskelr med å klare å finne din type folk.. For det er hva jeg opplever..Jeg har venninner som svarer etter 4 mnd på snap,som jeg vet jeg kan snakke med alt ommen de gir meg jo egtl ingenting i form av opplevelser. Også har jeg de som er bekjente,som snakker om dating,sex og ikke heier meg like mye frem som hva jeg trenger..

Noen som opplever noe av det samme her inne?

Anonymkode: 47ece...458