AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #1 Skrevet 5. august 2021 Hei, og beklager at jeg tar denne som AB. Vi har vært gift i mange år, og etter som tiden går har våre preferanser endret seg slik at vi begge føler oss ubekvemme i den andres seksuelle ytterpunkt. Vi kan fortsatt ha god sex, men har fantasier som den andre ikke deler. Er redd for at dette er slutten Er det noen som har erfaringer eller lesestoff å dele om dette? Anonymkode: b8190...66e
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #2 Skrevet 5. august 2021 Det du beskriver er ikke veldig uvanlig tror jeg. Det som er avgjørende er om dere er fornøyd med å møtes på midten der begge strekker seg for den andre, men aldri så langt at noen blir ukomfortable. Seksualdriften er sterk, men min erfaring er iallefall at de fleste takler å operere innenfor kinken sin uten å må gå helt ytterst til grensa. Noen MÅ selvsagt det, og dersom det er tilfelle for dere så vil parforholdet slik dere har det i dag endre seg på en eller annen måte. Ikke nødvendigvis å gjøre det slutt, men kanskje med å slippe andre inn? Det siste forutsetter at alle parter er interesserte i en sånn løsning. Anonymkode: 81335...cf1
Tiuren Skrevet 5. august 2021 #3 Skrevet 5. august 2021 (endret) -slettet- Endret 5. august 2021 av Tiuren
so_what Skrevet 5. august 2021 #4 Skrevet 5. august 2021 (endret) Det finnes vel neppe to mennesker i verden som deler det samme settet av fantasier og preferanser. En persons "seksuelle ytterpunkt" kan innebære gangbang og avføring, gjerne i kombinasjon, mens noen kanskje blir støtt av tanken på å skulle prøve noe annet enn misjonær. Dette er vel åpenbart, men dere bør prøve å finne ut av hvor snittet ligger, altså hvilke aktiviteter som kan være aktuelle for dere begge å prøve. Dette kan være ting ingen av dere har vurdert engang. Jeg tenker man bør ha et litt åpent sinn og være villig til å tøye grensene av sin egen komfortsone, ihvertfall så lenge man stoler på partneren sin, selvsagt uten å gå med på ting man overhodet ikke vil. Gå til samlivsterapeut/sexolog. Dette er som å gå til legen når du er syk. Vil du bli frisk går du til legen og får en diagnose og behandling; vil du dø av kreft holder du deg hjemme til alt håp er ute. Om du ønsker å bevare ekteskapet søker du assistanse av en profesjonell; om du vil skilles kan du droppe å snakke med noen om det og la ekteskapet dø ut av seg selv. Det er altså ikke et nederlag å gå i terapi, men et signal om at man ikke har gitt opp enda. Men kjøp en FuelBox først, så får dere kanskje mer valuta ut av terapitimene. Endret 5. august 2021 av so_what 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå