Utroskap i lykkelige forhold?

[AnonymBruker]

Dere som har blitt utsatt for eller begått utroskap i lykkelige forhold: Hvorfor skjedde det?

Er i et veldig lykkelig forhold med en mann jeg elsker, men leser om utroskap som skjer selv i tilsynelatende lykkelige, gode forhold.

For kort tid siden leste jeg om en kvinne som oppdaget utroskap, og forstod ingenting fordi hun var glad i mannen sin og de hadde det bra sammen, et aktivt sexliv. 
 

Er det vanlig med utroskap i lykkelige forhold? Betyr ikke det at den ene parten bare later som han/hun trives i forholdet? Eller kan noen være fornøyd og lykkelig og likevel være utro?

Jeg vil aldri være utro mot kjæresten min, fordi jeg elsker han og vil rett og slett ikke ha noen andre. Han sier han føler det på samme måte. Men utfra innlegg og historier her og andre steder, kan utroskap komme som lyn fra klar himmel i noen tilfeller.

Så, hvorfor skjer utroskap i lykkelige forhold? Betyr det at den ene parten ikke elsker partneren sin? Og, hvordan forebygge/unngå eller evt avsløre utroskap når man egentlig aner fred og ingen fare, tror alt er bra?

Anonymkode: 7b859...844

[AnonymBruker]

Det kan skje ja. Årsaken kan - for eksempel - være at man er i en litt dårlig periode i ekteskapet, at den ene er mye borte og den andre føler seg alene, samtidig som man forelsker seg i en ny person. Tenk på hvor lenge et ekteskap varer! 50-60-70 år! Det er lenge, og det vil være opp- og nedturer. Man kan falle for andre. Hvis omstendighetene ligger til rette for det - for eksempel at man reise mye i jobben, pendler e.l. så er det ikke helt utenkelig. Som regel våkner man opp og vil ikke miste det man har likevel. Og plutselig en dag er man ikke forelsket lenger.

Anonymkode: 46522...0bb

[AnonymBruker]

En drittsekk blir ikke mindre drittsekk av å være lykkelig. Egenskapene som skal til for å være utro er iboende, ikke noe som kommer og går. Folk som er tilbøyelige til å være utro kan man aldri stole på, men med mindre de har gjort det før er det jo vanskelig å finne ut om de er sånn.

Anonymkode: e930e...1e9

[AnonymBruker]

Årsaken kan være mye. Jeg har hatt kontakt med endel gifte menn (har ikke hatt sex med dem, men er singel og har blitt sjekket opp) de fleste lever i 'lykkelige forhold'. De søker spenning, bekreftelse og vil prøve noe nytt. Kona var ikke mistenksom på noen av dem da de tilsynelatende var lykkelige. 

Anonymkode: b673c...912

[Gjest Trøst]

En tanke jeg har, er at mennesker definerer kjærlighet ulikt, og at det er en vesentlig forskjell på det å begjære noen og det å elske noen. Å gi etter for lysten er i manges øyne utroskap, men for noen er det å ha lyst, utroskap i seg selv. Det er en smule urettferdig. Monogami er presentert som det mest naturlige når det kommer til kjærlighetsrelasjoner, men mennesker viser gang på gang at det ikke stemmer. Hadde monogami vært det som fungerte, så hadde ikke nesten alle opplevd utroskap i løpet av livet sitt. Og jeg har en viss mistanke om at de som påstår at de ikke har opplevd utroskap, kanskje bare ikke vet om det. 

Dette er nok en dyster tankegang, men det er ikke en fasit. Bare tanker. De kan motbevises. 

[AnonymBruker]

Tror ikke det handler om man er lykkelig eller ikke. Det handler om hva slags mennesker som tar disse valgene. 

Noen gjør det for ekstra bekreftelse, noen fordi de er kåte, fulle, sinte, spenning eller lignende. Men til slutt bunner alt ut i valgene man tar. De som bestemmer seg for å være trofaste, er det. 

Anonymkode: 5de8a...1b3

[utakulanini]

Gjennom en tidligere jobb har jeg fått høre mye av tankene fra mange som har begått utroskap, både ved enkelthendelser og langvarig utroskap. Skummelt mange av dem mente at de er fornøyd i ekteskapet eller forholdet, men at de savnet enten jaget, spenningen eller simpelthen følelsen av å utforske en ny kropp. Majoriteten av dem som sa at de var lykkelige i forholdene holdt seg til tilfeldige one night stands som de traff på byen eller på nett, eller prostituerte. 

De som snakket om mangler i forholdet hadde oftere også vært emosjonelt utro, hvor de begynte å føle noe for dem de lå med, og gjerne opprettholdt en affære over lengre tid.

Etter å ha sett mennesker som man aldri ville tenkt kunne være utro, så har jeg skjønt at vi kan aldri være helt sikre. Men så er det noe vakkert i det også da, at man velger en person som man vil dele livet med, og så må man veie opp alt det gode man kan oppleve sammen mot risikoen av at man kanskje en gang kan bli såret. 

Jeg er imidlertid blitt veldig flink til å avklare personlige grenser med min partner, for å sørge for at det aldri er noen tvil om hva vi godtar og ikke. Hvis det da dukker opp informasjon om at han har tråkket over disse grensene for hva jeg anser som utroskap, så er det over og ut. 

Min konklusjon er altså å fokusere på sine egne grenser og vite hva man aksepterer og å faktisk snu ryggen til hvis nødvendig, heller enn å prøve å kontrollere sin partner - for det vil aldri gå. Jeg har hørt og sett nok til å forstå at de som ønsker å være utro alltid finner en måte å være utro på. Om det så er i ly av en halvtimes handletur eller hva enn; de finner alltid en unnskyldning. Man kan jo ikke gå rundt å bekymre seg for alt når partner er ute av synet, da blir man gal! 

[Tradegy]

Er nok like mange grunner til at folk er utro, som det er grunner til at motparten ofte velger å bli i etterkant...

[Blomsterpotta]

Min eks og jeg hadde regelmessig god sex. Vi kjærtegnet hverandre daglig og hadde det fint. Vi brukte en del tusen kroner på en eksklusiv ferie sammen og koste oss veldig. Da vi kom hjem endret han seg totalt og 3 uker etterpå så flyttet han rett inn til en annen dame.

Jeg trudde han var lykkelig, men da hadde han ikke vært utro. Han klarte å spille ett skuespill i flere mnd, noe jeg fant ut i ettertid. Hvorfor han gadd å dra på ferie med meg og leve som lykkelig skjønner jeg ikke den dag i dag.

Derfor er jeg 100% sikker på at folk kan leve og spille lykkelige, men de er utro som faen på si.

[AnonymBruker]

En del folk er ikke så konsekvente. De er lykkelige og har det bra i forholdet, men lar seg lett lede av øyeblikket. De planlegger ikke å være utro, men lar seg friste. De anger typisk etterpå at de var så impulsive. 

Andre folk kjeder seg lett. De har det bra men vil ha mer og fler, eller mer spenning. De mener de er berettiget til å være utro, selv om de ikke ville godtatt at kona gjorde tilsvarende. 

Andre folk burde vel rett og slett heller vært i åpent forhold. De ser ikke vitsen med monogami. 

Anonymkode: 8d29c...f0e