Er det trist å bli 40 år?

[AnonymBruker]

Asså, jeg har kjent på 40års krisa lenge - og i år fylte jeg 40. 

Føltes veldig mye mer voksent enn jeg er komfortabel med 😅

Hva jeg oppnår eller ikke i jobbsammenheng bryr meg minimalt, for meg er jobb bare jobb uansett stillingstittel.

Men det kjipe ligger liksom i at man er nærmere å bli gammel/på enden av livet. Mer en eksistensiell mikrokrise?

 

Anonymkode: 49cb1...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke et høyt krav å ønske noen som tar litt vare på seg selv, når man har gjort det selv?  Skal pen dame på 45 bli sammen med tjukk, liten råner, fordi det er ulovlig med høye krav eller? Du har vel krav til en partner selv? Eller er det ok så lenge personen går på to bein og har en hårdott på hodet?

Anonymkode: 3601e...0e9

Kan fort være at man overvurderer seg selv og undervurderer andre. Dårlig selvinnsikt.

Man får ha de kravene man har. Men da er det ikke lov å sutre at det ikke finnes menn. Jeg forventer ikke at en dame skal løpe på 12 minutter på 3000 meter bare fordi jeg gjør det.

Anonymkode: 5f203...cf5

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Selv om jeg vet at jeg holder meg godt, er slank, trener,  folk sier jeg er pen hele tiden, har en bra jobb,  så er det UMULIG å finne en mann som jeg både synes er attraktiv og er snill

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har på mange måter tatt godt vare på meg selv, men menn har ikke det. Jeg kommer nok også til å forbli alene. 

Yngre damer er jo også opptatte av at menn er så uattraktive, og at de færreste har bra nok utseende. Dere konkurrerer jo med yngre damer om disse få mennene, hva har dere selv å tilby egentlig?

Anonymkode: 7ef61...26c

[AnonymBruker]

Ettersom jeg nå som 43-åring skjønner at jeg har vært min største brems på å oppnå drømmer hele veien, ser jeg egentlig på det å bli eldre som bare bedre og bedre. Jeg har opnådd en del drømmer, og har flere igjen. Men livet er en dans på legoklosser og det er plenty med nedturer. Men innser etterhvert at mange av nedturene kunne vært mindre om ikke jeg hadde vært så sta, egen, eller ikke hadde dratt meg selv ned grunnet noens kommentarer eller uenighet. 

Kroppen er ikke helt det samme lenger, må kanskje ha briller snart, måmvelge sko med større omhu med dårlig kne, men kunne egentlig ikke tenkt meg å vært yngre igjen. Med mindre jeg kunne fått igjen min egen tyve år gamle kropp uten at noe annet ble endret. Det hadde jeg sagt ja til øyeblikkelig. Men synes egentlig livet blir bare bedre og bedre. Tar tid å bli kjent med, og trygg på seg selv. 

Anonymkode: 515cf...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg syns det var ganske trist. Det er på en måte nå det går opp for meg at det jeg har drømt om, ikke blir. Jeg har ikke oppnådd kjempemye men er likevel fornøyd med livet mitt. Det eneste jeg ikke har er en livspartner og som en bruker over her skriver, er markedet ganske tamt. Jeg har på mange måter tatt godt vare på meg selv, men menn har ikke det. Jeg kommer nok også til å forbli alene. 

Ellers er det ikke så mye annerledes å bli 40 enn 38 og 39. 

Anonymkode: 1ee3e...073

Men kjære vene!? Livet er ikke slutt når du er 40, du kan oppnå MYE etter det. Jeg er over 50 og det de siste årene jeg har oppnådd mest og følt mestring. 

Slutt å synes synd på deg selv og se på muligheter, ikke begrensninger. 

Etter 40 kan man oppnå kjærlighet, karriereskifte, få viktige verv, gå på fjelltopper, løpe fort, hjelpe andre og få mestring. Ut og se! 

Anonymkode: 903fb...dec

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje spesielt hvis man ikke har oppnådd målene sine? Hvis man har gjennomgått samlivsbrudd i 30-årene og ikke har fått den jobben man ønsker f.eks. Hva har man egentlig å se frem til i 40-årene og utover? Tenker nå mest på kvinner siden jeg er kvinne selv. Menn har vel ofte flere muligheter i 40-årene både når det gjelder ny partner og bedre jobb. 

Tror det er verre om en ikke har klart å finne noen mål, eller mening før en blir 40.

Har menn flere muligheter? Dette er nytt for meg.. 

Anonymkode: 5d261...b75

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kanskje spesielt hvis man ikke har oppnådd målene sine? Hvis man har gjennomgått samlivsbrudd i 30-årene og ikke har fått den jobben man ønsker f.eks. Hva har man egentlig å se frem til i 40-årene og utover? Tenker nå mest på kvinner siden jeg er kvinne selv. Menn har vel ofte flere muligheter i 40-årene både når det gjelder ny partner og bedre jobb. 

Anonymkode: 28724...910

Håper jo jeg blir 40, men det er absolutt 😳 og deprimerende at alt av ungdom,tenår og ung voksen ligger bak en.

Jeg er ca 99,9% sikker på at jeg vil få en solid midtlivskrise, før jeg omsidee resignerer å begynner å finne "glede" i kamfer drops, stå opp tidlig, og sånne gammel manns greier 😩 Jeg har allerede begynt å iblant legge begge armene på ryggen når jeg går tur, tar det som en oppvarming til 40 årene - når det føles behagelig å gå sånn, så skjønner man jo at man har blitt/er på vei til å bli en gammel krok 😂

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjernesvulst når jeg var 31. Nå er jeg overlykkelig over å være 43🙌🏼
Jeg hadde nok ikke tenkt sånn hadde det ikke vært før jeg fikk «livet» slengt i trynet for 12 år siden, for jeg er forfengelig jeg også. Men, som et råd fra meg til dere vil jeg bare si at dere ikke må bruke energi på å tenke på alderen, å bli eldre er faktisk et privilegium. 
Tenk heller at du «blir aldri yngre enn du er akkurat nå» og nyt det🤍

Anonymkode: 8163c...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg forventer ikke at en dame skal løpe på 12 minutter på 3000 meter bare fordi jeg gjør det.

Anonymkode: 5f203...cf5

Jeg er kvinne og 42 år og det gjør jeg lett. 

Utover det synes jeg det var helt greit å fylle 40. 

Anonymkode: cbeb1...39d

[Eeemil]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kanskje spesielt hvis man ikke har oppnådd målene sine? Hvis man har gjennomgått samlivsbrudd i 30-årene og ikke har fått den jobben man ønsker f.eks. Hva har man egentlig å se frem til i 40-årene og utover? Tenker nå mest på kvinner siden jeg er kvinne selv. Menn har vel ofte flere muligheter i 40-årene både når det gjelder ny partner og bedre jobb. 

Anonymkode: 28724...910

Absolutt ikke trist å være i 40-årene! Endelig er familiesituasjonen stabil, jeg har en passelig spennende jobb som jeg trives med og formen er veldig god. Det er både tid og overskudd til å finne på kjekke ting. Det er nesten som man glemmer all innsatsen som ble lagt ned i 20- og 30-årene. Det var mye strev og usikkerhet på om ting ville ordne seg.  Jeg er derfor takknemlig for alt jeg har og tar det ikke som en selvfølge.

"Problemet" med å ha ting på stell er kanskje at man blir litt satt og ikke tar sjansen på noe nytt. Man er heller ikke så skjerpet når utfordringer dukker opp. Små ting kan derfor virke store.

Man er jo hele tiden i utvikling,  så den livsstilen som passer nå, fungerer kanskje ikke så godt lengre i 50- årene. Det gjelder derfor å gjøre det beste ut av enhver situasjon. 

[AnonymBruker]

Det er over 20 år siden jeg passerte 40. Livet er bare blitt bedre siden da. Færre plikter, bedre råd, faktisk også bedre fysisk form. Men selvsagt litt mer slapp hud, og det merkes på bryst, rumpe og lår. Men hva gjør da det?

Anonymkode: dcd97...2d7

[AnonymBruker]

Jeg blir 40 år om et par måneder, og tenker ikke så mye på det. Litt pga jeg føler meg mye yngre og ikke kan skjønne at jeg er der i livet «allerede» 😅 Jeg mistet også mammaen min da hun var 44, så jeg har litt andre tanker rundt neste bursdag. 

Jeg tenker hvert år er en gave, ikke at det er en «krise» å bli 40 ( selv om jeg forstår hva du mener) 💜😊

Anonymkode: e800b...0bf

[Gjest lurven]

Ja

[AnonymBruker]

Jeg blir 40 om ikke veldig lenge.

Må innrømme at det eneste jeg tenker litt på, er dette med karrieren.

På et punkt var jeg ung og fremadstormende og alt var mulig og jeg skulle bli en stjerne, mente noen. Jeg har oppnådd mye og har en god jobb, men ikke den toppen jeg trodde jeg ville nå en gang. Men man tror vel kanskje man ønsker å bli direktør når man er ung, men nå har jeg nok kanskje innsett at for eksempel lederansvar ikke er så noe å hige etter for min del, og stillingstitler blåser jeg i. Så jeg har blitt mer komfortabel der jeg er - men kanskje for komfortabel?

Føler jeg har sluttet å klatre på karrierestigen og er på et punkt hvor jeg ikke kommer meg videre, og hvor yngre mennesker med mer moderne kompetanse suser forbi i rekordfart, og med mye mer energi og vilje enn meg. Husker da jeg var ny i bransjen og så de damene på 40 som hadde grodd litt fast i jobben sin og ikke hadde mer ambisjoner, de tok jo jeg fart og løp forbi. Nå begynner jeg å bli hun som blir løpt forbi.

Jeg tror nok jeg kommer til å skifte jobb innen jeg er 40, har nok litt karriere-midtlivskrise.

Ellers er alt bra Ikke noe stress å eldes generelt.

Anonymkode: 617b1...291

[Gjest Alterego666]

Jeg syntes det var en fest å bli førti for mer enn ti år siden, og jeg ser meg ikke tilbake.
 

[AnonymBruker]

Nei, synes det er bra å bli 40. Jeg er sammen med samme mann, men var veldig syk og senere arb.ledig i 30-årene. Fikk drømmejobb som 40-åring + flere gode venner. 
 

Har ikke drømmehuset og føler mye stoppet opp for oss pga helsa mi i mange år, men nå ser jeg lyst på fremtiden. Huset og økonomien kan vi jo gjøre noe med. 

Anonymkode: 8e6b2...1dc