Er det trist å bli 40 år?

[A-hunter]

Jeg vil påstå at det er mye tristere å ikke bli 40 år.

Mann (42)

[AnonymBruker]

Målet jeg har når jeg blir 40 er å være lykkelig 😊 Så enkelt, men likevel så vanskelig. Førsteprioritet i hverdagen er å ta vare på helsa - sunn mat og mye bevegelse. 

Har aldri hatt mål om stasjonsvogn, 2,3 barn eller noe, så er ikke fanget av A4-målsetningene. Har funnet kjærligheten og har god økonomi, og skal jobbe for at begge deler varer ❤️

Anonymkode: 03451...64e

[Gjest TheCatLady]

Jeg er kanskje litt negativ, men fyller 40 til neste år. Det er ikke det å bli 40 og nå er jeg gammel og huff så fælt det er som gjør at jeg kjenner litt på det. Det er helt greit å eldes, men det er mer det at jeg ikke har oppnådd de målene jeg skulle ønske at jeg oppnådd. 

For eksempel tok jeg bachelorgrad i 30-årene og var ferdig med den rett før korona. Så har slitt med å få relevant jobb og nå holder jeg på med master. 

I tillegg plager det meg litt at jeg har vært singel i noen år nå. Skulle ønske at jeg hadde truffet noen før, men dessverre ikke alle forhold som varer. 

Ingenting av dette trenger å være et stort problem. Liker å studere og kan fortsatt treffe noen, men det er også kjipt å ikke ha fast og stabil jobb. 

Det er de to hovedgrunnene til at det er litt kjipt, men det er bare min egen tankegang som gjør at det kjennes kjipt ut. 

[Anonymburker]

Skal definitivt dø før jeg er 40 år.

[Anonymburker]

A-hunter skrev (2 minutter siden):

Jeg vil påstå at det er mye tristere å ikke bli 40 år.

Mann (42)

Uenig.

[AnonymBruker]

TheCatLady skrev (2 minutter siden):

Jeg er kanskje litt negativ, men fyller 40 til neste år. Det er ikke det å bli 40 og nå er jeg gammel og huff så fælt det er som gjør at jeg kjenner litt på det. Det er helt greit å eldes, men det er mer det at jeg ikke har oppnådd de målene jeg skulle ønske at jeg oppnådd. 

For eksempel tok jeg bachelorgrad i 30-årene og var ferdig med den rett før korona. Så har slitt med å få relevant jobb og nå holder jeg på med master. 

I tillegg plager det meg litt at jeg har vært singel i noen år nå. Skulle ønske at jeg hadde truffet noen før, men dessverre ikke alle forhold som varer. 

Ingenting av dette trenger å være et stort problem. Liker å studere og kan fortsatt treffe noen, men det er også kjipt å ikke ha fast og stabil jobb. 

Det er de to hovedgrunnene til at det er litt kjipt, men det er bare min egen tankegang som gjør at det kjennes kjipt ut. 

Forstår godt at du syns det er kjipt, for jeg er i omtrent samme situasjon selv foruten utdanning. Det med partner syns jeg ikke du skal klandre deg selv for - markedet er jo umenneskelig. Å ikke ha landet helt, hverken i arbeidslivet eller med partner hadde nok vært litt å kjenne på uansett alder.  

Anonymkode: 1ee3e...073

[AnonymBruker]

Absolutt ikke! For meg var det verre å fylle 29 år. Men nå som jeg har passert både 40 og kommet opp i midten av 50-årene, så har jeg det helt bra.

Jeg har oppfylt de ønskene jeg hadde, det var å spare opp penger, slutte i jobben og flytte til et lite hus i nærheten av sjøen. Jeg solgte leilighet og hytte, «pensjonerte» meg selv, og kjøpte meg et lite sted. Så nå bestemmer jeg helt over min egen tid, og gjør akkurat hva jeg vil.

Anonymkode: defee...ce7

[Gjest TheCatLady]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Forstår godt at du syns det er kjipt, for jeg er i omtrent samme situasjon selv foruten utdanning. Det med partner syns jeg ikke du skal klandre deg selv for - markedet er jo umenneskelig. Å ikke ha landet helt, hverken i arbeidslivet eller med partner hadde nok vært litt å kjenne på uansett alder.  

Anonymkode: 1ee3e...073

Ja, det er vel det at jeg tenker at det er mer innafor å surre litt i 20-årene og kanskje litt 30-årene, men livet er ikke alltid strømlinjeformet dessverre. 

[AnonymBruker]

Jeg synes 40-årene er en god blanding. Det er jævlig slitsomt med tenåringer i heimen. Gi meg en trassig 2-åring når som helst. Ellers er 40 bra. Endelig fast jobb etter utallige år som vikar. Romslig økonomi. Til tross for slit med tenåringer er det bedre tid til trening/venner. Hadde nå korona roet seg hadde 40 vært prima.

Anonymkode: 5d4c4...483

[AnonymBruker]

Hvis man dør før 40 så er jo det trist i den perioden det går opp for deg at du skal dø,  til du blir blir preterminal og sovner inn. Og den perioden varer fra mnd til noen år. Så dør du, og du er ikke trist lenger fordi du ikke lenger føler noen ting.  Men man kan være ensom fra man er 40 til man blir 100. Og det blir 60 triste år. Så er ikke sikker på om det er tristere å dø før 40. For alle som kjente deg ja. Men selv så går du ikke rundt og føler på tristheten over å være død. 

Anonymkode: 3601e...0e9

[AnonymBruker]

Jeg måtte venne meg til selve tallet, men ellers er det topp. Jeg vet mye bedre hva jeg vil, økonomien er bra, jeg kan i større grad realisere drømmer og er generelt lykkeligere enn før. Jeg er på en måte kommet dit jeg ville og kan nyte tilværelsen og trenger ikke jage etter noe lengre. Samt at jeg har sluttet helt å måtte bevise noe for meg selv eller andre.

Anonymkode: e9930...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Høye krav altså.. Kos deg alene.

Anonymkode: cfeb4...c21

Det handler bare om valgene vi tar i hverdagen som påvirker hvordan vi holder oss (eller ikke ) i det lange løp. Og da mener jeg både fysisk, sosialt og intellektuelt. Dersom man velger å være overvektig, ikke gå til tannlegen og lese tegneserier til man er langt opp i 30årene som finnes det alltid noen som ikke gjør det, og som er mer attraktiv enn deg. 

Anonymkode: 1ee3e...073

[AnonymBruker]

Altså, 40 er fint og jeg har bedre økonomi og morsommere jobb. Barn er i boks, men jeg kjenner meg igjen i dette med datingmarkedet. 

Har mer eller mindre forsonet meg med å være alene. 

Anonymkode: 8cca8...c5c

[AnonymBruker]

Jeg er glad og fornøyd som 40+. Jeg er trygg på meg selv, og har erfaring både i jobb og i livet. Jeg tenker å bli gamlest mulig og ha god helse

Anonymkode: c9536...17b

[Khloe P.T]

Jeg synes absolutt ikke det var trist å bli 40. Mange av dere skriver om mål i livet og det har jeg egentlig ikke tenkt over for egen del. Ikke bevisst.

Jeg fikk barn tidlig, utdanning etter det. Ett bryllup midt oppi barna og en skilsmisse etter utdanning. Da var jeg enda ikke 30 år. Så med ny partner fortsatte familielivet, bare med en ny mann - og jeg har en jobb jeg stortrives i.  

Nå som jeg er over førti lever jeg et godt liv. Mye tryggere på meg selv og jeg vet hva jeg liker. Med alderen kommer en evne til å reflektere og forstå - og også for min del en bedre harmoni.  Det å bli eldre synes jeg rett og slett er godt.

[AnonymBruker]

Synes de er helt nydelig! Endelig er man litt på topp igjen, barna vokser og trives, økonomien er bedre og føler endelig jeg har litt tid til overs:)

Anonymkode: 1c2fb...c07

[T-Rex]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er sikkert tristere å dø av kreft før 40. 🙄  Men TS spør om livet er trist når man HAR fylt 40.  Og får tilbakemeldinger om hvordan det  er fra oss som har fylt 40 og som kan forklare litt rundt det. For flere av oss er det litt trist på enkelte områder. Og da hjelper det ikke å tenke at "jeg er heldig som ikke døde før 40".  Ja da, vet vi er utakknemlige som er friske og live. 

Anonymkode: 3601e...0e9

Svaret mitt virket kanskje litt flåsete. Men når du har opplevd en del forskjellig i livet, blir problemstillingene til TS liksom... uvesentlige. Helt ærlig.

[AnonymBruker]

Hvis du velger å se på livet etter 40 år som trist så blir det jo det.

Men hvis man heller ser mulighetene må har, så er livet i 40-årene veldig bra. 

Man må nyte livet her og nå - ingen vet hvor lenge det varer.

Anonymkode: 00cb7...2e3

[Antiviruset]

Alternativet er/var mye tristere   Både for meg og familien regner jeg med.

[AnonymBruker]

Neida 😊

Anonymkode: 8e5fa...3f4