Er det trist å bli 40 år?

[AnonymBruker]

Kanskje spesielt hvis man ikke har oppnådd målene sine? Hvis man har gjennomgått samlivsbrudd i 30-årene og ikke har fått den jobben man ønsker f.eks. Hva har man egentlig å se frem til i 40-årene og utover? Tenker nå mest på kvinner siden jeg er kvinne selv. Menn har vel ofte flere muligheter i 40-årene både når det gjelder ny partner og bedre jobb. 

Anonymkode: 28724...910

[AnonymBruker]

For meg føles det trist, men det er fordi livet mitt ble tatt i fra meg på veldig mange vis. Skal ikke gå helt nedenunder, men er nok litt redd for å måtte feire førtiårsdagen min alene... 

Hilsen kvinne 39 

Anonymkode: d2f4e...235

[AnonymBruker]

Det må da være verre å bli et halvt århundre (50). 

Anonymkode: 78831...ce4

[Gjest Alterego666]

Å bli 40 var deilig!

Endelig begynte jeg å bli kjent med meg selv.

Endret 5. august 2021 av Alterego666

[AnonymBruker]

Har oppnådd målene mine, men ble singel når jeg var 36 og har nå vært det i snart 7 år. Og det er trist å føle at jeg har gått ut på dato.  Selv om jeg vet at jeg holder meg godt, er slank, trener,  folk sier jeg er pen hele tiden, har en bra jobb,  så er det UMULIG å finne en mann som jeg både synes er attraktiv og er snill... Og jeg har virkelig ikke lagt lista høyt! Jeg har datet menn som har bodd på hytter med utedo... Menn i 40 årene som ikke har fått barn vil nok helst ha ei på 30 som han kan få barn med. Menn på over 50 begynner å bli litt gamle...selv om jeg har datet menn på nærmere 60 også. Så jeg har vært åpen og ikke kresen! Vil bare finne noen å dele livet med for jeg ønsker ikke bli gammel alene.  Jeg vil egentlig si at 40 årene er de åra hvor det faktisk går opp for deg at du skal være singel resten av livet.  

Anonymkode: 3601e...0e9

[Roci]

Livet mitt ble faktisk bedre etter 40, og nå som jeg har passert 50 har jeg det bedre enn noensinne, så for meg var det/er det ikke trist🙂

[AnonymBruker]

Jeg er veldig takknemmelig! Bestevenninna mi døde av tarmkreft når hun var 35, så hvert år er for meg en bonus. Gjør heller det beste ut av livet og sett pris på alle de dyrebare øyeblikkene.

Anonymkode: d2fa9...f0f

[AnonymBruker]

Jeg syns det var ganske trist. Det er på en måte nå det går opp for meg at det jeg har drømt om, ikke blir. Jeg har ikke oppnådd kjempemye men er likevel fornøyd med livet mitt. Det eneste jeg ikke har er en livspartner og som en bruker over her skriver, er markedet ganske tamt. Jeg har på mange måter tatt godt vare på meg selv, men menn har ikke det. Jeg kommer nok også til å forbli alene. 

Ellers er det ikke så mye annerledes å bli 40 enn 38 og 39. 

Anonymkode: 1ee3e...073

[Perle]

Alternativtet er jo ikke å bli 40..

 

Endret 5. august 2021 av Perle

[T-Rex]

Det må da være verre å ikke bli eldre enn 39?

[AnonymBruker]

T-Rex skrev (Akkurat nå):

Det må da være verre å ikke bli eldre enn 39?

Ja, det er sikkert tristere å dø av kreft før 40. 🙄  Men TS spør om livet er trist når man HAR fylt 40.  Og får tilbakemeldinger om hvordan det  er fra oss som har fylt 40 og som kan forklare litt rundt det. For flere av oss er det litt trist på enkelte områder. Og da hjelper det ikke å tenke at "jeg er heldig som ikke døde før 40".  Ja da, vet vi er utakknemlige som er friske og live. 

Anonymkode: 3601e...0e9

[AnonymBruker]

Har aldri følt så mye på det. Men har oppnådd det jeg ville, er lykkelig, og mannen er uansett 4 år foran meg "i løypa". 

Egentlig er det ganske godt. Her sikrere og tryggere enn før. Slipper blikk, mas og tull fra gutter/menn på samme måten som før. Har mer respekt i jobbsammenheng, fordi de ikke lenger først og fremst ser en ung og pen jente da jeg kommer inn i styremøtet. 

Anonymkode: 2d67c...62f

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt topp å bli 40. Jeg følte meg tryggere på mange måter. Ingen av tingene jeg konstant bekymret meg for i 20-årene slo til.

Anonymkode: e6a0f...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg syns det var ganske trist. Det er på en måte nå det går opp for meg at det jeg har drømt om, ikke blir. Jeg har ikke oppnådd kjempemye men er likevel fornøyd med livet mitt. Det eneste jeg ikke har er en livspartner og som en bruker over her skriver, er markedet ganske tamt. Jeg har på mange måter tatt godt vare på meg selv, men menn har ikke det. Jeg kommer nok også til å forbli alene. 

Ellers er det ikke så mye annerledes å bli 40 enn 38 og 39. 

Anonymkode: 1ee3e...073

Høye krav altså.. Kos deg alene.

Anonymkode: cfeb4...c21

[AliceNextDoor]

Det er ganske trist å IKKE bli 40 år. 39 er ingen alder å dø på.

[FrøkenMånestråle]

Som en over så er jeg glad for de årene jeg får. Nok av venner som har fått all verdens sykdommer og er døde nå så jeg tar hvert år med et smil. Blir ikke noe annet å bli 40 enn hva det var å bli 37. 

[AnonymBruker]

Jeg blir 40 i løpet av året (kvinne). Jeg har verken mann eller barn, men det er akkurat slik jeg vil ha det. Jeg har god økonomi og frihet til å gjøre det jeg selv vil. Jeg elsker tilbærelsen slik den er akkurat nå, og kan neppe se for meg at den blir så innmari mye dårligere bare fordi jeg blir 40 om 2 mnd. Jobbmessig har jeg en knallgod jobb, og jeg kommer til å få en enda bedre stilling mens jeg er 40. Så førtiårene kan bare komme - jeg gleder meg!

Anonymkode: e8355...2eb

[AnonymBruker]

Ja, det var trist. Du er liksom hverken gammel eller ung lenger. En merker at de yngre er mer attraktive både på jobbmarked og som partner. Alderen begynner å vise, rynker og grått hår..... 

Anonymkode: 91478...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høye krav altså.. Kos deg alene.

Anonymkode: cfeb4...c21

Det er vel ikke et høyt krav å ønske noen som tar litt vare på seg selv, når man har gjort det selv?  Skal pen dame på 45 bli sammen med tjukk, liten råner, fordi det er ulovlig med høye krav eller? Du har vel krav til en partner selv? Eller er det ok så lenge personen går på to bein og har en hårdott på hodet?

Anonymkode: 3601e...0e9

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingenting å klage over, har klart meg bedre enn jeg noen gang kunne tenkt meg. 

Men jeg skulle virkelig ønske at jeg ble gift. Men den dritt en av en samboer velger det vekk. Han er egentlig ikke en dritt, men jeg blir så såra og lei meg når jeg tenker på det. Nesten så jeg hadde gått fra ham hvis ikke det var for ungene. Skulle virkelig ønske jeg ble gift - med ham, selvfølgelig.. Og når han ikke er så glad i meg at han vil gifte seg med meg føler jeg det er bedre å være alene. 

Anonymkode: 0a793...948