Bli fornøyd med min nesten overvektige kropp?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 30-årene som har gått mye opp og ned i vekt. I tenårene var jeg rett over i kategorien fedme når jeg først tok tak i det. Etter det har jeg variert mellom nederste og øverste grenseområde for normalvekt. Jeg har også hatt litt bulimi, overspising, streng reduksjon og til tider litt kasting opp. Det var aldri av alvorlig grad. Dette har jeg helt stoppet med de siste fem årene. Jeg har sakte økt i vekt og ligger nå rundt overvekt, rett under. Her ligger jeg ganske stabilt. Jeg føler idealvekten min er 10-15 kilo mindre, men burde jeg kanskje bare være fornøyd? Jeg beveger meg mye i hverdagen, men ikke med høy intensitet, men gjør aktiviteter jeg trives med. Har en mann jeg virkelig tror synes jeg er vakker, men om jeg spør ham rett ut så sier han at det er kanskje enda mer idealet om jeg var littegrann mindre (jeg var kanskje 10 kilo mindre når vi møttes), men det spiller ingen rolle. 

Jeg har prøvd å ta tak det siste året. Men da ikke ekstremt. Bare at jeg spiser frukt til frokost og litt mindre porsjoner og lite godis. Har bare gått ned to kilo med dette.

Anonymkode: 639cf...289

[AnonymBruker]

Hm, spørsmålet er vel ikke hva du bør være fornøyd med - men om du er fornøyd selv? 

Vil du gjerne gå ned de ti kiloene? Eller er det ikke så farlig? 

Anonymkode: 65836...be7

[AprilLudgate]

Tja, med idealvekt definerer du jo (som mange) en vekt som krever stor grav av fysisk og psykisk uhelse for å oppnå.

Du nevner flere former for spiseforstyrrelser, og så at det ikke var i alvorlig grad - her tenker jeg du sterkt undervurderer skaden det gjør.

Den atferden du beskriver ER alvorlig og skadelig.

Så: det høres helt klart ut som du spør om følgende:

»Skal jeg leve livet som frisk eller syk?»

Hva ønsker du selv?

Ellers synes jeg jo at kjæresten din er rimelig tonedøv. Vet han hva du gjorde for å oppnå lavere vekt?

Hvis ja: dump fyren tvert.

Hvis nei: fortsatt en idiotisk ting å si - og du må fortelle ham om at du veide det du gjorde på grunn av spiseforstyrrelser. 

Høres ut som du endelig har oppnådd en vekt og livsstil som vil gi deg den beste fysiske og psykiske helsen du kan få. 

Jeg er i samme kategori - min naturlige vekt er nok i øvre sjikte av normalvektig, men jeg vil helst veie på nedre del. Det har jeg veid, da hadde jeg for høyt stoffskifte og var veldig syk. 

Men klart, når man får MYE komplimenter dess tynnere man blir - så er det vanskelig å ta vare på egen helse. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Fløff said:

Tja, med idealvekt definerer du jo (som mange) en vekt som krever stor grav av fysisk og psykisk uhelse for å oppnå.

Du nevner flere former for spiseforstyrrelser, og så at det ikke var i alvorlig grad - her tenker jeg du sterkt undervurderer skaden det gjør.

Den atferden du beskriver ER alvorlig og skadelig.

Så: det høres helt klart ut som du spør om følgende:

»Skal jeg leve livet som frisk eller syk?»

Hva ønsker du selv?

Ellers synes jeg jo at kjæresten din er rimelig tonedøv. Vet han hva du gjorde for å oppnå lavere vekt?

Hvis ja: dump fyren tvert.

Hvis nei: fortsatt en idiotisk ting å si - og du må fortelle ham om at du veide det du gjorde på grunn av spiseforstyrrelser. 

Høres ut som du endelig har oppnådd en vekt og livsstil som vil gi deg den beste fysiske og psykiske helsen du kan få. 

Jeg er i samme kategori - min naturlige vekt er nok i øvre sjikte av normalvektig, men jeg vil helst veie på nedre del. Det har jeg veid, da hadde jeg for høyt stoffskifte og var veldig syk. 

Men klart, når man får MYE komplimenter dess tynnere man blir - så er det vanskelig å ta vare på egen helse. 

Kjæresten min er en snill mann. Vi er totalt ærlige med hverandre, kanskje litt anderledes enn andre her inne. jeg sier også at han hadde vært kjekkere med litt mindre vekt. Han gir meg bare komplimenter, men når jeg spør direkte så sier han at det ikke er optimalt, men at jeg er 99,8% optimal eller noe slikt. Han vet ikke at jeg har hatt et litt av/på-forhold til mat. Å si jeg skal dumpe ham for dette synes jeg sier med om deg enn ham. 

Jeg har gått til psykologer for andre problemer. Dette med mat har kommet opp et par ganger og de har lagt det vekk som at det ikke var alvorlig, men kanskje heller tillegg fordi jeg ellers var mentalt syk. Det er faktisk forskjell på å gulpe opp mat en gang i uka og virkelig spy hver dag. Du trekker litt vel raske konkluksjoner.

Til henne over, ja, jeg ønsker å være 10 kilo lettere. Jeg er bare usikker på om jeg gidder, om dere forstår? Og om det egentlig er så lett? Vet at det med forbrenning går ned etter vektreduksjon, og det har jeg jo hatt. Og sykdomsmessig er vel en bmi på 24 helt innafor. Samtidig så skulle jeg så gjerne gått litt ned...

Anonymkode: 639cf...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kjæresten min er en snill mann. Vi er totalt ærlige med hverandre, kanskje litt anderledes enn andre her inne. jeg sier også at han hadde vært kjekkere med litt mindre vekt. Han gir meg bare komplimenter, men når jeg spør direkte så sier han at det ikke er optimalt, men at jeg er 99,8% optimal eller noe slikt. Han vet ikke at jeg har hatt et litt av/på-forhold til mat. Å si jeg skal dumpe ham for dette synes jeg sier med om deg enn ham. 

Jeg har gått til psykologer for andre problemer. Dette med mat har kommet opp et par ganger og de har lagt det vekk som at det ikke var alvorlig, men kanskje heller tillegg fordi jeg ellers var mentalt syk. Det er faktisk forskjell på å gulpe opp mat en gang i uka og virkelig spy hver dag. Du trekker litt vel raske konkluksjoner.

Til henne over, ja, jeg ønsker å være 10 kilo lettere. Jeg er bare usikker på om jeg gidder, om dere forstår? Og om det egentlig er så lett? Vet at det med forbrenning går ned etter vektreduksjon, og det har jeg jo hatt. Og sykdomsmessig er vel en bmi på 24 helt innafor. Samtidig så skulle jeg så gjerne gått litt ned...

Anonymkode: 639cf...289

Du er meg, bortsett fra at jeg aldri har kastet opp (jeg får ikke til, elendig brekningsrefleks).

Jeg er i øvre del av normalsjiktet, men har vært 14-15 kilo mindre da jeg møtte min mann. Da hadde jeg nok en mild spiseforstyrrelse, ja. Det gikk over da jeg fikk ham og jeg lå jevnt på rundt 5 kilo mer til for om lag noen år siden. 

Og nå er jeg i en prosess hvor jeg skal "finne meg selv" i den vekten, og det går veldig fint. 

Mannen min er fornøyd. Enten så er han 100 prosent fornøyd, eller så lyver han. Helt ærlig så foretrekker jeg da at han lyver litt. Så ja, det er tonedøvt av din mann. 

Jeg synes Fløff sier det veldig bra. Er 100 prosent enig. Så ja, du må bli venn med kroppen din og droppe tanker om slanking. Spis sunt og beveg deg. Går du ned på det viset, ta det heller som en bonus, men 10 kilo forskjell er mye hvis du allerede lever sunt. 

Anonymkode: 6d91c...6e7

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min er en snill mann. Vi er totalt ærlige med hverandre, kanskje litt anderledes enn andre her inne. jeg sier også at han hadde vært kjekkere med litt mindre vekt. Han gir meg bare komplimenter, men når jeg spør direkte så sier han at det ikke er optimalt, men at jeg er 99,8% optimal eller noe slikt. Han vet ikke at jeg har hatt et litt av/på-forhold til mat. Å si jeg skal dumpe ham for dette synes jeg sier med om deg enn ham. 

Jeg har gått til psykologer for andre problemer. Dette med mat har kommet opp et par ganger og de har lagt det vekk som at det ikke var alvorlig, men kanskje heller tillegg fordi jeg ellers var mentalt syk. Det er faktisk forskjell på å gulpe opp mat en gang i uka og virkelig spy hver dag. Du trekker litt vel raske konkluksjoner.

Til henne over, ja, jeg ønsker å være 10 kilo lettere. Jeg er bare usikker på om jeg gidder, om dere forstår? Og om det egentlig er så lett? Vet at det med forbrenning går ned etter vektreduksjon, og det har jeg jo hatt. Og sykdomsmessig er vel en bmi på 24 helt innafor. Samtidig så skulle jeg så gjerne gått litt ned...

Anonymkode: 639cf...289

Javel.

Hyggelig å gi velmente råd når du svarer så koselig 😅🤷‍♀️

[AnonymBruker 42]

Nå får jeg vel hylekoret på meg igjen, men det får vel så være... 

Alle er forskjellige, og om du måler ut i fra "bmi" så blir alt bare rart egentlig, sånn mtp. "idealet", og hva den enkelte "burde" være fornøyd med osv...

F.eks. - jeg synes jeg ser skammelig sprek ut med en BMI på ca.24 (det er vel nærme overvekt ifølge mange når man kun går etter den), men om den ender på ca.25 (forskjellen er vel 4-5kg) så ser jeg skikkelig bleikfeit ut. Virkelig natt og dag! Andre på min størrelse kan legge på seg 15kg uten at det knapt er mulig å se på dem, igjen...  

Om du trives godt med livstil og sånt nå, og attpåtil går ned, så er jo ting bare supert?

[Sjøbanan]

Du sier jo at du har gått ned noen kilo med endret kosthold. Du kan jo se om du enten kan 1. Legge til mer aktivitet/trening eller 2. Ofre noe mer av kosen eller spise annerledes. Det blir ganske vanskelig å gi råd når jeg ikke vet hvordan du spiser. 

Jeg la på meg et par koronakilo som følge av mindre aktivitet + mer kos og vin. Hvor mange vet jeg ikke, men 2-3 av de er vekke nå. Jeg har ikke hatt vekt på mange år... Så ofrene jeg har gjort er de som jeg anser å være et normalt kosthold for meg, sånn egentlig. Pluss jeg spiser mindre potetgull og smågodt. Litt kan jeg unne meg, innimellom, men jeg har lite problemer med å la være. Men jeg slanker meg ikke og om jeg går ned er det bare en bonus, men ikke et mål. Det vil si jeg spiser når jeg er sulten. Her er jeg komfortabel (men jeg liker veldig godt å trene og å være aktiv og forsøker å få til fire økter i uka + annen aktivitet, det gir meg mer enn vekta i seg selv). 

Endret 5. august 2021 av Sjøbanan

[AnonymBruker]

Beeblebrox skrev (1 time siden):

 

Nå får jeg vel hylekoret på meg igjen, men det får vel så være... 

Alle er forskjellige, og om du måler ut i fra "bmi" så blir alt bare rart egentlig, sånn mtp. "idealet", og hva den enkelte "burde" være fornøyd med osv...

F.eks. - jeg synes jeg ser skammelig sprek ut med en BMI på ca.24 (det er vel nærme overvekt ifølge mange når man kun går etter den), men om den ender på ca.25 (forskjellen er vel 4-5kg) så ser jeg skikkelig bleikfeit ut. Virkelig natt og dag! Andre på min størrelse kan legge på seg 15kg uten at det knapt er mulig å se på dem, igjen...  

 

For meg er det enorm forskjell fra bmi 21-22. Er lav, så fra 22 og opp får jeg mye magefett.

Anonymkode: 23c8b...e1b

[Sjøbanan]

Beeblebrox skrev (3 timer siden):

Nå får jeg vel hylekoret på meg igjen, men det får vel så være... 

Alle er forskjellige, og om du måler ut i fra "bmi" så blir alt bare rart egentlig, sånn mtp. "idealet", og hva den enkelte "burde" være fornøyd med osv...

F.eks. - jeg synes jeg ser skammelig sprek ut med en BMI på ca.24 (det er vel nærme overvekt ifølge mange når man kun går etter den), men om den ender på ca.25 (forskjellen er vel 4-5kg) så ser jeg skikkelig bleikfeit ut. Virkelig natt og dag! Andre på min størrelse kan legge på seg 15kg uten at det knapt er mulig å se på dem, igjen...  

Om du trives godt med livstil og sånt nå, og attpåtil går ned, så er jo ting bare supert?

Ingen skal "hyle" på deg Beeblebrox, men hun sier jo at hun ikke går ned lengre og lurer på om hun skal ta noen grep, eller være fornøyd. 

[AnonymBruker 42]

Sjøbanan skrev (7 minutter siden):

Ingen skal "hyle" på deg Beeblebrox, men hun sier jo at hun ikke går ned lengre og lurer på om hun skal ta noen grep, eller være fornøyd. 

Tenkte jeg det ikke, Shanbanan

Det har ikke jeg fått med meg. Hvor skriver hun at hun ikke går ned lengre? Jeg så bare at hun skrev at hun har gått ned 2kg i løpet av ett år (som jo er kjempebra når det ikke "kostet" henne noe), og at hun evt. "vet vektnedgangen stopper opp". Kanskje snakker hun av erfaring, hva vet jeg.  Jeg vet at min vektnedgang akselererer helt til det når en helt kritisk "smertegrense"...  Kutter hun ut en øl i uka, så har hun vel gått ned 3,5kg ekstra til neste år, tipper jeg... Men som sagt, folk er forskjellige...

Whats your point, anwyways?  

 

[PM75]

Jeg synes du er inne på noe vesentlig. For hvis nåværende vekt fungerer godt både fysisk og psykisk, så er det den rette vekta. Det er ikke verdt å veie mindre hvis det faktisk påvirker hverdagen din og psyken din negativt. Det er uendelig mye viktigere å ha det godt med seg selv og kjenne at kroppen fungerer, enn å ha et spesifikt mål innenfor BMI-skalaen. 

[AnonymBruker]

Jeg er 12 kg overvektig og jeg orker ikke å gå ned i vekt, jeg har gitt opp. Jeg er ikke fornøyd med kroppen, men jeg tolerer meg selv. Dessuten vil jeg leve livet mitt, kjøpe det jeg vil kjøpe og spise det jeg vil spise. Livet kan ta slutt når som helst, så jeg skal nytte dette livet mitt med å spise masse god mat. 

Anonymkode: 57640...364

[AnonymBruker]

Du må innse at voksne kvinner ikke skal ha kropp som en tenåring og 20 åring. Det er helt naturlig å bli noen størrelser større i 30 årene

Anonymkode: 92948...8d4

[AnonymBruker]

Skaff deg andre problemer, så skal du se fokuset på kropp forsvinner... 

Anonymkode: 4eeca...dfa