Når du trives med å være alene, men er en del av en storfamilie

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg er heldig som har mange mennesker rundt meg. Noen ganger kjenner jeg at det blir for mye av det gode. Jeg er glad i egentid og tilbringer derfor mye tid for meg selv. Er også med venner av og til.

Det har seg slik at vi er flerkulturelle. Alle er mye sammen og det er alltid liv og røre. Til tider kan jeg se at familiemedlemmer mener at jeg har endret meg, uten å si noe reagerer de på at jeg bruker mye tid alene, en del områder skiller vi oss naturlig fra hverandre. Jeg har flyttet ut for å studere. Tenker at jeg kan holde ut de periodene jeg er hjemme på besøk. 

Ellers er jeg glad i familien min. Jeg føler til tider at jeg er den eneste som er annerledes. Jeg lurer ikke på noe, men kunne tenke meg å høre andres synspunkter her.

Anonymkode: f1aa3...0a6

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du er ganske introvert og derfor trenger å samle energi alene?  

 

Anonymkode: ed2d8...82c

[AnonymBruker]

Vi har fem barn og et av barna er introvert. Heldigvis hadde vi familie som nærmeste nabo under oppveksten hans så han kunne gå til besteforeldre eller tanter når han hadde behov for å være i fred. Vi foreldre hadde full forståelse for dette, vi merket det godt på ham når han følte at det ble for mye styr og står. Vi var også flinke til å finne på ting alene med ham.

Anonymkode: 4115f...e26