«Større» å bli mor for andre gang vs første?

[AnonymBruker]

Klart det var stort å bli mamma for første gang, men da visste jeg ikke hva det barnet kom til å bety for meg, og jeg var en av de som trengte tid til å knytte bånd - kjente ikke helt på de store følelsene med en gang.

Nå er jeg gravid for andre gang, og ser av en eller annen grunn for meg at det kommer til å føles annerledes denne gang (sterkere), fordi jeg nå vet hva det innebærer å være mor. Jeg vet høyt jeg vil elske barnet. Eller..? Er det noen som har opplevd det sånn?

Anonymkode: 37ad9...870

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det enda, men jeg har ett barn og slet også veldig med tilknytning da barnet var i magen, og jeg ble heller ikke "forelsket" i barnet allerede på sykehuset. Jeg har også tenkt de samme tankene som deg, at hvis jeg får et barn til vil jeg føle større glede gjennom graviditeten og når barnet blir født, fordi jeg nå vet hva jeg går til. Når jeg ser tilbake på graviditeten, var det jo egentlig kjempespennende, men der og da hadde jeg mye ambivalente følelser, som jeg ikke kommer til å ha neste gang. 

Anonymkode: a3101...dce

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg termin med nummer to, og føler motsatt. Jeg har mange flere ambivalente følelser nå, og mindre glede enn med første. Nå vet jeg mer om hva fødsel og barseltid innebærer, og skjønner ikke hvordan jeg skal ha kapasitet til førstemann. Jeg syns det virker stress å begynne på nytt, med en baby vi ikke kjenner. Forrige runde var alt nytt og spennende og interessant, nå syns jeg det er mer krevende. 

Anonymkode: 478b8...acb

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke morskjærligheten før første var seks uker gammel, og jeg synes det var veldig tøft å omstille seg til nye rutiner, null egentid og et nytt liv. Tunge netter føltes eviglange, og alle problemer som oppstod føltes som de skulle vare for evig.

Fikk andremann nå for tre uker siden, og denne gangen kom kjærligheten umiddelbart. Jeg vet at de små tingene er med på å forme personligheten hans, og jeg er mye bedre til å snakke med babyen og føler meg rett og slett som en bedre mor. Det er så veldig naturlig denne gangen og jeg nyter hvert sekund. 

Anonymkode: 7ff93...6e4

[AnonymBruker]

Jeg følte også tilknytning til nr 2 med en gang, mens det tok litt lenger tid med nr 1. etter fødsel riktignok. I magen var jeg litt ambivalent til begge to. 

Anonymkode: 7b589...309

[AnonymBruker]

Det var mer spesielt å få første barnet, rett og slett fordi det var helt nytt og det er veldig spesielt å oppleve at det faktisk var en baby der.😁 

Men det har ikke noe med kjærligheten å gjøre til selve barna. Er like glad i begge to.🥰

Anonymkode: c81ca...36b

[Arkana]

Jeg synes det var like spesielt med alle tre, men første fødsel var skikkelig tøff og jeg følte meg som et slakt i barseltiden så det tok lengre tid å kjenne på morskjærligheten med nr 1 enn med nr 2 (og 3) og det var også lettere å kose seg med babyen med nr 2 og 3. Første gang er alt nytt og spennende og akkurat den følelsen får man jo ikke igjen med de neste barna, men det er en stor opplevelse uansett.

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke morskjærlighet til første før litt etter 4 mnd. Det var fantastisk å kjenne på en dag at jeg ble bekymret for henne.   (Før det var jeg bekymret for at jeg skulle gjøre noe galt, ikke at noe var galt med henne)

Ser for meg at det vil gå bedre med nr 2. Da "vet" jeg at det er en person inni der (jeg visste det med nr 1 også, men det føltes ikke slik), selv om babyen ikke kan annet enn å skrike og stirre (var uforberedt på det, trodde de hadde mer mimikk i ansiktet fra start)

Når jeg fikk første opp på brystet synes jeg det bare var ekkelt, og hadde helst lyst til at de skulle ta henne vekk. 

Har lest tidligere at flere som slet med mammafølelser i starten på første, får de raskere med nr 2, rett og slett fordi de er mer avslappet og vet hva de går til. 

Anonymkode: 27c45...80e

[AnonymBruker]

Det var like stort med begge.. Men kanskje størst med første.

Med nr.2 visste vi hva vi gikk til, men ble helt annerledes allikevel da første var utrolig rolig og enkel og andre var klistremerkebaby 

Anonymkode: fe20b...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg nærmer meg termin med nummer to, og føler motsatt. Jeg har mange flere ambivalente følelser nå, og mindre glede enn med første. Nå vet jeg mer om hva fødsel og barseltid innebærer, og skjønner ikke hvordan jeg skal ha kapasitet til førstemann. Jeg syns det virker stress å begynne på nytt, med en baby vi ikke kjenner. Forrige runde var alt nytt og spennende og interessant, nå syns jeg det er mer krevende. 

Anonymkode: 478b8...acb

Jeg ser den, og når det kommer til babytiden føler jeg det litt likt. At det er slitsomt, og krevende å begynne på nytt. Men nå tenker jeg mer på den følelsesmessige tilknytningen til barnet. At den kanskje vil komme fortere nå, og at jeg vil oppleve det som større å møte baby for første gang. 

Ts

Anonymkode: 37ad9...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg fikk ikke morskjærligheten før første var seks uker gammel, og jeg synes det var veldig tøft å omstille seg til nye rutiner, null egentid og et nytt liv. Tunge netter føltes eviglange, og alle problemer som oppstod føltes som de skulle vare for evig.

Fikk andremann nå for tre uker siden, og denne gangen kom kjærligheten umiddelbart. Jeg vet at de små tingene er med på å forme personligheten hans, og jeg er mye bedre til å snakke med babyen og føler meg rett og slett som en bedre mor. Det er så veldig naturlig denne gangen og jeg nyter hvert sekund. 

Anonymkode: 7ff93...6e4

Så godt å høre 🥰 
 

Ts

Anonymkode: 37ad9...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg fikk ikke morskjærlighet til første før litt etter 4 mnd. Det var fantastisk å kjenne på en dag at jeg ble bekymret for henne.   (Før det var jeg bekymret for at jeg skulle gjøre noe galt, ikke at noe var galt med henne)

Ser for meg at det vil gå bedre med nr 2. Da "vet" jeg at det er en person inni der (jeg visste det med nr 1 også, men det føltes ikke slik), selv om babyen ikke kan annet enn å skrike og stirre (var uforberedt på det, trodde de hadde mer mimikk i ansiktet fra start)

Når jeg fikk første opp på brystet synes jeg det bare var ekkelt, og hadde helst lyst til at de skulle ta henne vekk. 

Har lest tidligere at flere som slet med mammafølelser i starten på første, får de raskere med nr 2, rett og slett fordi de er mer avslappet og vet hva de går til. 

Anonymkode: 27c45...80e

Det hadde jeg egentlig fortrengt, men jeg husker også at jeg ikke likte helt følelsen av å få førstemann på brystet. Det føltes så rart. Nesten litt ekkelt, som du sier. Hva gjør denne babyen så tett oppå meg, liksom? Huff, håper det føles annerledes denne gangen, da jeg har lyst til å oppleve denne fantastiske følelsen av å møte baby for første gang (og få han/henne på brystet).

Ts

Anonymkode: 37ad9...870