Jeg snakker for mye

[AnonymBruker]

Hjelp!

jeg snakker for mye. Folk sier ingenting og jeg opplever å bli likt. Stort sett. 
Men jeg merker selv at jeg snakker for mye, overforklarer ting, gjentar meg selv noen ganger. Og når jeg merker det i en samtale så klarer jeg ikke å få meg selv til å holde kjeft. 
noen ganger gremmes jeg over alt jeg sier. Det er ikke noe vondt, men mye pjatt og «ja jeg så denne dokumentaren en gang, og da var det sånn at hammerhaien blablablabla». Eller snakker noen om noe så kan jeg bable i vei «ja så kult, jeg så den serien hvor hovedrollen gjorde det samme. De løste det sånn og sånn, nå var det film da. Men kanskje det hjelper? Jeg har lest at noen menneske med blablabla psykologiske opplevelser kan reagere på den og den måten, kanskje det er derfor —— gjorde som han gjorde?». Føler jeg får litt rare blikk noen ganger da, for jeg klarer ikke å stoppe 😂

Noen ganger blir jeg da flau over meg selv. Personen bryr seg neppe, jeg forstyrrer sikkert noe de skal gjøre og jeg føler mye er unødvendig å si. 
hva faen kan jeg gjøre for å jobbe med dette? 🙉 
 

Skal sies at jeg har ADHD, men vil ikke bruke diagnosen for å ha et frikort. Vil jobbe med meg selv til å bli litt mer moderat. Så jeg ikke går og blir flau over alt som ramler ut av kjeften min, som en jævla foss. 

Anonymkode: c91c4...93f

[Troyamin]

Jeg kjenner til følelsen. Hadde det slik da jeg var yngre. Etterhvert har jeg funnet ut at jeg er for gammel til å bry meg om hva andre mener. Så lenge det jeg sier kommer fra et godt sted, gjør det ingenting at jeg overforklarer og gjentar meg selv. Eneste jeg har klart å få til etterhvert som årene er gått siden jeg fikk diagnosen, er å bli en bedre lytter. Jeg kan enda avbryte en samtale, men jeg klarer å styre samtalen inn igjen på det som den andre snakket om, mye lettere enn tidligere. I tillegg har jeg lært meg å "speile" andre folk. Så eneste tips jeg har, er at du bruker litt tid til å observere den du er i samtale med, før du selv begynner å snakke. 

[AnonymBruker]

Du må roe deg ned hvis ikke får folk deg oppnå halsen etterhvert. 
det er en grunn for at du har to ører og bare en munn. Lær deg å lytte til andre, og vis interesse for hva andre har å si. 
alle vil snakke og bli hørt, men sinnsykt slitsomt når bare en skal prate hele tiden. Har kuttet ut flere slike.. blir sliten av det 

Anonymkode: a8fb4...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må roe deg ned hvis ikke får folk deg oppnå halsen etterhvert. 
det er en grunn for at du har to ører og bare en munn. Lær deg å lytte til andre, og vis interesse for hva andre har å si. 
alle vil snakke og bli hørt, men sinnsykt slitsomt når bare en skal prate hele tiden. Har kuttet ut flere slike.. blir sliten av det 

Anonymkode: a8fb4...0f0

Ja, dette var konstruktivt,........mange gode råd her om hvordan lære seg å lytte og å stoppe seg selv. 

Er du alltid så bitchy?

Anonymkode: 5df88...e9e

[AnonymBruker]

Med den innsikten du har på deg selv,  så er du jo langt på vei, godt over halveis. Det er mange som aldri kommer dit

Den eneste løsningen blir vel å øve på å ikke snakke. Og tenke over hver setning før den slippes ut.

Anonymkode: 05d55...cf2

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan man kan stoppe seg selv fra å snakke, men av erfaring så syns jeg ofte pratsomme mennesker hele tiden avbryter andre. DET er slitsomt når det skjer igjen og igjen. 
Du kan jo legge fokuset over på å være stille og lytte til den andre og la den snakke helt ferdig. Og når du prater selv så prøv å se etter tegn til at den andre personen har noe å si, så kan du bli stille og gi personen rom til snakke.

Anonymkode: 0c054...49b

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. At du snakker for mye er bare positvt, det er betydelig verre om du snakker for lite.

Anonymkode: cd1de...04c

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med det samme selv, har muligens noen bokstaver jeg også, vet ikke....uansett, prøv å kjenne etter om du faktisk hører hva den andre forteller, eller om du bare sitter å tenker på det neste du skal si selv.

Se om du gjenkjenner ivrigheten din, se deg selv utenfra og prøv å ta en timeout på noen sekunder, det vil roe deg ned litt. 

Anonymkode: 5df88...e9e

[AnonymBruker]

Jeg elsker folk som prater mye, fordi jeg er en stille person. Stemningen blir så befriende uhøytidelig når folk kan prate om alt og ingenting. Det gjør at jeg også kan slippe opp og ikke veie hver minste lille ting jeg sier🤗

Anonymkode: df750...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, dette var konstruktivt,........mange gode råd her om hvordan lære seg å lytte og å stoppe seg selv. 

Er du alltid så bitchy?

Anonymkode: 5df88...e9e

Jeg skriver jo det! Lær deg å lytte og vis interesse for hva andre har å si.. trenger du hjelp til hvordan du skal lære å lytte også? 
 

Anonymkode: a8fb4...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg elsker folk som prater mye, fordi jeg er en stille person. Stemningen blir så befriende uhøytidelig når folk kan prate om alt og ingenting. Det gjør at jeg også kan slippe opp og ikke veie hver minste lille ting jeg sier🤗

Anonymkode: df750...1c6

Delvis enig, men det er deg. Mange liker å snakke, og det blir drygt om bare en sitter å snakker om uinteressante ting mens de andre sitter rundt å prøver å late som de er interessert. 
Jeg liker folk som prater, men begynner de å snakke i munn på meg, ikke er lyttende og bare øser ut ustoppelig orker jeg ikke. 

Anonymkode: a8fb4...0f0

[AnonymBruker]

Ts her. 
Hittil har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger på det -enda. Heller fått høre at jeg er kunnskapsrik fra ung alder, men det hjelper jo ikke når jeg selv merker at jeg snakker for mye. Jeg har begynt å se når folk får det «nå må jeg få si noe» blikket, eller smiler hyggelig uten å si noe fordi de høflige og venter på sin tur, men vil ikke avbryte meg. 
Har lært meg å stoppe opp etterhvert og si «ja nei nå babler jeg her, men du sa at blablabla (inn på det siste personen sa).»

En annen venninne har også adhd (vi var nok dårlige sosiale antenner ja🥴) som har lært seg å si «nei beklager nå avbrøyt jeg deg, hva var det du sa?». 
Jeg må bare komme ca dit også. Skulle helst ønske at det var et ikke eksisterende problem, så vil jo jobbe mot det. 
Jeg skeier ikke så mye ut fra selve temaet, men tar opp ting som kan gi en slags relevans for å forme seg flere synsvinkler f.eks. Men det er likevel ikke alltid så relevant nok, om dere forstår hva jeg mener? 
Typ noen snakker om at det er mye veps ute i år, og da kan jeg skyte inn det jeg kan og f.eks dokumentaren jeg så. Også ramler det bare videre ut av kjeften min 🙄

Sånn sett er jeg god på løs og ledig prat, værre når det blir dypere. Passer dårlig å nevne det å takle sorg utifra en selvutviklingsbok jeg leste, til en som sørger over den døde tanta si f.eks 🙄

Er nok lurt å forsøke å lese situasjonen utenfra ja. Er veldig dårlig på den selvinnsikten når jeg står i selve situasjonen. Er mer at det kommer etterpå også gremmes jeg. Jeg selv hadde ikke blitt plaget av noen som snakket mye, men vet jo at ikke alle er slik. Jeg liker det litt i overkant fordi jeg vet selv hvordan det er og da holder jeg mer kjeft. For da tar den andre den plassen på en måte. 
 

bare se nå på det jeg skriver. Blir rene Bibelen.. 

 

Takk for stort sett godt mente tilbakemeldinger. Fint hvis man ikke er vemmelig og kan være mer konstruktiv😬

Anonymkode: c91c4...93f

[Gjest Plommetre]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts her. 
Hittil har jeg ikke fått noen tilbakemeldinger på det -enda. Heller fått høre at jeg er kunnskapsrik fra ung alder, men det hjelper jo ikke når jeg selv merker at jeg snakker for mye. Jeg har begynt å se når folk får det «nå må jeg få si noe» blikket, eller smiler hyggelig uten å si noe fordi de høflige og venter på sin tur, men vil ikke avbryte meg. 
Har lært meg å stoppe opp etterhvert og si «ja nei nå babler jeg her, men du sa at blablabla (inn på det siste personen sa).»

En annen venninne har også adhd (vi var nok dårlige sosiale antenner ja🥴) som har lært seg å si «nei beklager nå avbrøyt jeg deg, hva var det du sa?». 
Jeg må bare komme ca dit også. Skulle helst ønske at det var et ikke eksisterende problem, så vil jo jobbe mot det. 
Jeg skeier ikke så mye ut fra selve temaet, men tar opp ting som kan gi en slags relevans for å forme seg flere synsvinkler f.eks. Men det er likevel ikke alltid så relevant nok, om dere forstår hva jeg mener? 
Typ noen snakker om at det er mye veps ute i år, og da kan jeg skyte inn det jeg kan og f.eks dokumentaren jeg så. Også ramler det bare videre ut av kjeften min 🙄

Sånn sett er jeg god på løs og ledig prat, værre når det blir dypere. Passer dårlig å nevne det å takle sorg utifra en selvutviklingsbok jeg leste, til en som sørger over den døde tanta si f.eks 🙄

Er nok lurt å forsøke å lese situasjonen utenfra ja. Er veldig dårlig på den selvinnsikten når jeg står i selve situasjonen. Er mer at det kommer etterpå også gremmes jeg. Jeg selv hadde ikke blitt plaget av noen som snakket mye, men vet jo at ikke alle er slik. Jeg liker det litt i overkant fordi jeg vet selv hvordan det er og da holder jeg mer kjeft. For da tar den andre den plassen på en måte. 
 

bare se nå på det jeg skriver. Blir rene Bibelen.. 

 

Takk for stort sett godt mente tilbakemeldinger. Fint hvis man ikke er vemmelig og kan være mer konstruktiv😬

Anonymkode: c91c4...93f

Kan kjenne meg igjen på det området så jeg har det likt med noe annet