Er 3-4 åringer veldig krevende?

[AnonymBruker]

Har hatt besøk av familie og de hadde med seg et 2,5 år gammelt barn. Hjelp, jeg ble redd. Det er det verste jeg har vært borti. Barnet var overalt, høyt og lavt, kastet ting hardt i gulvet med en gang mor så bort,  pirket på alt, prøvde ødelegge ting, TVen, bord, stoler. Hylgråt av ordet nei. Kom og dro en brusboks ut av hånden min så det rant utover buksa mi. Moren var etter barnet konstant, kunne ikke holde en samtale. Far meldte seg delvis ut, rødsprengt i øynene og tydelig lei. Moren forteller det er enda verre i hverdagen, her på besøk oppførte visst barnet seg bedre (!).  Er dette normalt for 2-3 åringer?? Er det rart folk blir redd for å få barn sier jeg da. 

Anonymkode: 5822d...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har hatt besøk av familie og de hadde med seg et 2,5 år gammelt barn. Hjelp, jeg ble redd. Det er det verste jeg har vært borti. Barnet var overalt, høyt og lavt, kastet ting hardt i gulvet med en gang mor så bort,  pirket på alt, prøvde ødelegge ting, TVen, bord, stoler. Hylgråt av ordet nei. Kom og dro en brusboks ut av hånden min så det rant utover buksa mi. Moren var etter barnet konstant, kunne ikke holde en samtale. Far meldte seg delvis ut, rødsprengt i øynene og tydelig lei. Moren forteller det er enda verre i hverdagen, her på besøk oppførte visst barnet seg bedre (!).  Er dette normalt for 2-3 åringer?? Er det rart folk blir redd for å få barn sier jeg da. 

Anonymkode: 5822d...6de

Ja, det er det🙈 I mer eller mindr grad er slik adferd helt normal mellom 2 og 3 år. De skal finne seg selv i denne alderen og kaver fordi de ikke har godt nok språk til å alltid gjøre seg forstått, samtidig som de skjønner veldig mye som blir sagt. Dette er jo aldten som populært blir kalt ‘trassalderen pga denne oppførselen. Men siden dette er en naturlig del av utviklingen, blir jo denne beskrivelsen egentlig ganske feil.

Har to barn med helt ulike personligheter. Begge var derimot igjennom denne fasen i den alderen med svært mange likhetstrekk. Det ble svært mye lettere allerede i 3-4 årsalderen. Og omtrent borte etter 4 år.

Anonymkode: c7ea4...33c

[AnonymBruker]

Min femåring har aldri vært slik du beskriver. Ikke i hele tatt. Han er forsiktig og rolig av seg og har aldri vært noe problem å ta med på besøk. Han har vært gjennom trassalderen, men det gikk mer i situasjoner som at han ikke ville pusse tennene, vil ha på sandaler midt på vinteren osv..

Anonymkode: caa77...128

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av det du beskriver, med mine tre egne barn eller andre barn jeg har møtt. 

Anonymkode: ca2e4...eeb

[AnonymBruker]

Barn er forskjellige. Jeg har en som var høyt og lavt i den alderen, skulle plukke og pelle på alt, men han var ikke en som hylte og vrælte. Min yngste som er 3 nå er ikke like aktiv, men derimot en vræler når ting ikke går hennes vei. Det er i grunn mer slitsomt enn en aktiv en, for man venter bare på neste hyl. Håper det snart går over 🥴

Anonymkode: ec9cb...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har hatt besøk av familie og de hadde med seg et 2,5 år gammelt barn. Hjelp, jeg ble redd. Det er det verste jeg har vært borti. Barnet var overalt, høyt og lavt, kastet ting hardt i gulvet med en gang mor så bort,  pirket på alt, prøvde ødelegge ting, TVen, bord, stoler. Hylgråt av ordet nei. Kom og dro en brusboks ut av hånden min så det rant utover buksa mi. Moren var etter barnet konstant, kunne ikke holde en samtale. Far meldte seg delvis ut, rødsprengt i øynene og tydelig lei. Moren forteller det er enda verre i hverdagen, her på besøk oppførte visst barnet seg bedre (!).  Er dette normalt for 2-3 åringer?? Er det rart folk blir redd for å få barn sier jeg da. 

Anonymkode: 5822d...6de

Min er ikke sånn, 3.5 år gammel nå. Vet at det ikke er lov å ha leker på bordet, ville aldri dratt en brusboks ut av hånda til noen, rører ikke tv. Ordet nei er kjedelig så klart, men er konsekvent så sånn blir det. Høres ut som barnet kjeder seg her. 

Men å holde samtaler er vanskelig med barn tilstedet. 

Anonymkode: bad61...570

[Gjest Albbas]

Mine to har ikke vært sånn, men barn er faktisk (!!!) veldig forskjellige, med ulike personligheter. Det er derfor normalt med det du beskriver også. 

Mine to er ganske rolige når de må. Men hun ene er en hissigpropp av dimensjoner, så selv om hun er fysisk rolig har hun mange og store raserianfall gjennom dagen. Kunne jo skremt deg det også. 🤷‍♀️ Han andre blir ikke så veldig sint på den måten, men trekker seg tilbake og vil ikke snakke eller se noen hvis han er sint. Det er ikke nødvendigvis noe enklere det heller, selv om folk utenfra lett kan oppfatte det som at han er så godt oppdratt. 🙄 Han er jo ikke noe bedre enn søstera, men har et annet lynne. Sinnet hans krever egentlig mye mer oppfølging, siden det er så lett å overse og han da kan bli sittende med vonde følelser han ikke får snakket om. 

Poenget er at barn er forskjellige. Syns man det er vanskelig å forholde seg til kan man gjøre det enkelt og holde seg barnløs, ja.

[AnonymBruker]

Det er vanlig for 2,5 åringer. 3-4 åringer greier seg som regel bedre. Barn mellom 1,5 og 2,5 syntes jeg er det mest slitsomme som finnes, men nå har jeg aldri hatt kolikk babyer da…

Anonymkode: e77b5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har hatt besøk av familie og de hadde med seg et 2,5 år gammelt barn. Hjelp, jeg ble redd. Det er det verste jeg har vært borti. Barnet var overalt, høyt og lavt, kastet ting hardt i gulvet med en gang mor så bort,  pirket på alt, prøvde ødelegge ting, TVen, bord, stoler. Hylgråt av ordet nei. Kom og dro en brusboks ut av hånden min så det rant utover buksa mi. Moren var etter barnet konstant, kunne ikke holde en samtale. Far meldte seg delvis ut, rødsprengt i øynene og tydelig lei. Moren forteller det er enda verre i hverdagen, her på besøk oppførte visst barnet seg bedre (!).  Er dette normalt for 2-3 åringer?? Er det rart folk blir redd for å få barn sier jeg da. 

Anonymkode: 5822d...6de

kan aldri huske min var så ille, han var sta og litt trass,men det er ingenting i forhold til 6-9 alderen

Anonymkode: ba7d7...a56

[Rosa Dartle]

Huff, stakkars foreldre. Det er ikke alle barn som er sånn, men husker gutten til ei venninne var ganske tilsvarende i den perioden før det roet seg i 4-årsalderen. Vi hadde en som hylte for alt selv og heiv mat overalt og koppen sin i gulvet selv om han visste det ikke var greit. Det ble et par år uten restaurantbesøk og særlig med besøk hos andre ja.. Men nei, alle er nok ikke så ille. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre stk som alle har vært i den fasen i ett til tre års alder, der jeg konstant var på beina for å passe på... det første barnet var middels aktiv, og var ikke så klåfingra, det andre barnet var veldig rolig som regel, likte å sitte å leke alene, tredje er et kapittel for seg selv... han klatrer,snurrer,hopper, flytter saker, faller ned, krever mye oppmerksomhet.... alle har fått lik oppdragelse med en konsekvent mor (siden noen av dere sier dere er konsekvente og ikke har sånne barn) men barn har en enorm utforskertrang på den alderen og utforsker dette på hver sine måter, og siden de ikke alltid har godt språk og til dels dårlig motorisk kan det bli mye kaos. Fellesnevner for de alle er at de alltid må passes på, uansett hvor rolig og «lydig» de er, kan man fort finne en bamse i do, eller en flott tegning på veggen.... de er slitsomme men akk så søte i den alderen😅

Det er fint å klappe seg selv på skulderen for godt oppdratt barn, men ikke glem at en toåring sjelden hører på regler med mindre de blir redde, noe som ikke er så positivt... og i de fleste tilfeller kan vi takke barnet for personligheten de har fått og ikke oss selv for hvordan de oppfører seg ☺️

Anonymkode: e6d65...451

[AnonymBruker]

Min på 10mnd er litt sånn allerede 😐 Høyt og lavt, skal ha alt han finner på bordet, i sofaen, på kjøkkenet etc. 

Anonymkode: bd216...b37

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er vanlig for 2,5 åringer. 3-4 åringer greier seg som regel bedre. Barn mellom 1,5 og 2,5 syntes jeg er det mest slitsomme som finnes, men nå har jeg aldri hatt kolikk babyer da…

Anonymkode: e77b5...a13

Skulle akkurat skrive det.. 😄 Vi hadde kolikkbaby, og det var så jævlig at jeg bare hadde lyst til å stikke fra alt. Så kom jeg på helsestasjonen og helsesøster snakket om tilknytning 🙄 Tror overlevelsesstrategier hadde vært bedre i den fasen.

Det er ikke til å komme bort fra at det er slitsomt å få barn. Noen har det tøft rundt og etter fødsel, noen har kolikkbarn, noen har unger som stikker av hele tiden, noen har unger som gråter mye og noen har veldig rolige barn. Så det varierer, og vi foreldre opplever nok fasene som slitsomme i ulik grad. Tenåringer virker ikke enkelt det heller, men dit har jeg ikke kommet enda 😬

[AnonymBruker]

Mine barn har aldri vært så ekstreme, men høyt og lavt har de vært. 
Vet ikke hvilke kunnskap om barn du har, men tydeligvis har du en oppfatning av at barn skal sitte pent rett opp og ned, og være stille. Ikke ta på ting, ikke løpe, ikke gråte og ikke synes. 
 

Anonymkode: 51db6...f67

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vanlig for 2,5 åringer. 3-4 åringer greier seg som regel bedre. Barn mellom 1,5 og 2,5 syntes jeg er det mest slitsomme som finnes, men nå har jeg aldri hatt kolikk babyer da…

Anonymkode: e77b5...a13

Jeg har hatt kolikkbaby, men husker fortsatt fasen der han måtte fotfølges konstant som mest slitsom. 😛

Men ts, overksriften stemmer ikke helt overens med innlegget, det er milevis forskjell på en 2-3 åring og en 3-4 åring. 😅 I alle fall var det det her. Jeg syntes de første årene var fryktelig slitsomme, men husker jeg tenkte etter han hadde fylt 3 at jeg kunne fint fått mange barn hvis jeg kunne fått dem som 3-åringer...

Anonymkode: f7b5f...470

[AnonymBruker]

Ofte, ja. 

Anonymkode: 3413d...a9c

[Gjest WhisperingWind]

Hvordan reagerte moren? Var hun rolig, konsekvent og tok tak i det? 

Ja, de fleste barn er sånn i en periode, men det vil jo gjerne variere i grad av atferden mht til hvordan FORELDRENE reagerer og oppdrar ungen. 

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 3 og 4. Denne sommeren er klart den roligste sommeren på 5 år. Og mine barn er ikke spesielt høyt og lavt heller. 

Anonymkode: 67716...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine barn har aldri vært så ekstreme, men høyt og lavt har de vært. 
Vet ikke hvilke kunnskap om barn du har, men tydeligvis har du en oppfatning av at barn skal sitte pent rett opp og ned, og være stille. Ikke ta på ting, ikke løpe, ikke gråte og ikke synes. 
 

Anonymkode: 51db6...f67

Jeg nei?? Moren til dette barnet var kjempesur og drittlei, mens jeg lo for det meste. Syntes det var innmari komisk, først og fremst, men jeg ble også litt satt ut rett og slett. Det er fordi jeg har et barn selv på 4-5 måneder og jeg tenker vel mer over de ulike alderstrinnene nå som jeg er mamma selv. Bare lurte på om dette er ganske vanlig, eller om bare noen barn er slik. For det var liksom konstant, og da hun sa det blir verre når de er hjemme alene, tenkte jeg at det nesten er ulevelig. Hun sa at hun og far til barnet fikk ikke til å snakke sammen lenger, barnet avbrøt dem konstant med hyling hvis de ikke hørte, eller de løp etter barnet på skift. Moren er hjemmeværende og forteller at hun må ringe moren for hjelp flere ganger i uken. Jeg hadde sikkert ikke tenkt så mye over det hvis jeg ikke var mor selv. Men har hatt andre barn i familien på min side som jeg har sett i den alderen, de var mer rolige tror jeg. Men mulig jeg husker feil, fordi jeg ikke brydde meg spesielt dengang. Uansett folk sier barn i samme søskenflokk kan være helt forskjellige. Det er jo umulig å si noe, kanskje min også blir helt vill og gal. Han skal få lov til å være akkurat som han er, har ingen håp eller forventninger om noe annet. Det går helt fint, så du misforsto meg. 

Anonymkode: 5822d...6de

[AnonymBruker]

Mine har ikke vært noe i nærheten engang. 

Anonymkode: 37402...6b8