"Hvorfor gjør du ikke bare som meg, det går bra med mine barn" - hva svarer man?

[AnonymBruker]

Hvordan håndtere folk som mener du skal oppdra barn på samme måte som de gjorde, fordi det gikk "bra" med deres barn. Da er det gjerne snakk om skrikekurer, time out, tv hele dagen, ikke leke med- eller være spesielt mye med barna osv. Dette er gjerne de som stiller seg helt utenforstående til at jeg er sliten, sliter med lite søvn, ikke har kapasitet til flere barn og generelt synes småbarnsfasen er sykt slitsom. Har et par kollegaer og familiemedlemmer som er sånn. Og de har nå gjort som de mente var best, men at jeg gjør det jeg mener er best er visst ikke innafor.

Jeg har lyst til å svare at "vet du, om jeg syntes det var greit å "oppdra" barn på den måten dere gjør så hadde jeg kunne hatt sju unger, men jeg synes virkelig ikke det er godt nok." Jeg kommer liksom ikke på en måte å "forsvare" meg på som ikke kritiserer deres måte å oppdra barn på. Det har jeg prøvd såvidt og det går som regel veldig dårlig. "Det gikk jo bra med mine barn." Det kan for så vidt diskuteres i en del tilfeller, men det er jo ikke innafor. Så, hva svarer man uten å lage sykt dårlig stemning? De er ofte ganske frekke egentlig, da disse samtalene stort sett handler om at jeg gjør noe feil ved å ikke gjøre som dem. Jeg gjør det jeg kan for å unngå disse samtaleemnene, men noen ganger blir jeg sittende fast.

Til slutt skal jeg bare legge til at vi på ingen måte er ekstreme hippieforeldre eller noe sånt, men skrikekur, straff og det å generelt gi barna veldig lite oppmerksomhet hører ikke hjemme i 2021 etter min mening. 

Anonymkode: c218d...268

[AnonymBruker]

Bare slipp en høylytt fjert og gå derfra.

Anonymkode: b40f1...86f

[Gjest Blondie65]

Du vet best hva som er bra for ditt barn, holder ikke det?

Du kommer aldri til å få rett med disse folkene, så slutt å diskutere med dem. Stå for det du står for, og skift tema når det kommer opp. 

[AnonymBruker]

Ja, se hvordan det gikk. Hadde jeg sagt. Og gått. 

Eller så kan du jo spør dem om de ikke har lært (barna sine) at man skal la være å blande seg opp i andres saker. 

Et tredje forslag er å bare si "Åja" og vende oppmerksomheten mot noe annet. Aller helst gå. 

Anonymkode: 67e39...801

[AnonymBruker]

Jeg blir ekstremt avvisende når folk prøver å korrigere eller gi «råd» om hvordan jeg skal oppdra mine barn, Såpass avvisende at de som har gjort det en periode har sluttet helt. Nå som jeg har 2 barn og er drit sliten nesten hele tiden så er det ingen som tørr, jeg er en tikkende bombe, og om noen kommer på feil tidspunkt kan de være de får seg en skyllebøtte av en annen verden. De fleste vil unngå konflikt, så de unngår å komme med sine «gode råd» de som våger seg får høre det.

Anonymkode: 3d727...240

[AnonymBruker]

Høres ut som dine barn er drittunger og du takler ikke å høre det. 😂🤣

Anonymkode: e0b9a...4ea

[AnonymBruker]

Slutt å klage over at du er så sliten, er mitt råd. Det er vel ikke så rart folk kommer med mer eller mindre gode «tips» når du sutrer sånn.

Anonymkode: 328c7...432

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt i babyfasen, så har ikke fått så mye råd om oppdragelse enda, men det kommer vel. Har derimot enkelte slektninger som mener en del om ganske mye og spesielt ammingen. Ungen tas omtrent i fra meg før jeg har fått ammet ferdig fordi vedkommende synes at «nå har han vel fått nok». Og som istedenfor å rose meg for å gjøre så godt jeg kan som mor, forteller om og om igjen hvordan hun gjorde ting (for 40 år siden vel og merke!).  Jeg tenker på alle mulige «comebacks», men når jeg først står i det klarer jeg ikke helt å forsvare meg slik jeg vil uten å lage dårlig stemning 🙈 virker av og til som noen tar det som kritikk når du sier at sånn og sånn skal ikke gjøres med ditt barn; «Hva krybbedød?? For noe tull! Mine unger sov med masse bamser i vuggen og de har jo overlevd»🙄..

jeg ville bare svart at du/dere gjør helt sikkert det som er eller var best for deres barn, så gjør jeg det som jeg synes er best for mine barn. Dessuten så forandrer jo tidene seg (om de er eldre enn deg). 

Anonymkode: fdb2b...a69

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som dine barn er drittunger og du takler ikke å høre det. 😂🤣

Anonymkode: e0b9a...4ea

Yes, der har du forklaringen, takk!

Ts.

Anonymkode: c218d...268

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Slutt å klage over at du er så sliten, er mitt råd. Det er vel ikke så rart folk kommer med mer eller mindre gode «tips» når du sutrer sånn.

Anonymkode: 328c7...432

De spør jo, kommer ikke med sånt uoppfordret. Har tenkt at jeg ikke skal være en av dem som glosser over småbarnstiden, dem er det mange nok av. Men jeg må vel vurdere å begynne, begynner å bli mektig lei av å høre at alt kan løses med omsorgssvikt.

Ts

Anonymkode: c218d...268

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er fortsatt i babyfasen, så har ikke fått så mye råd om oppdragelse enda, men det kommer vel. Har derimot enkelte slektninger som mener en del om ganske mye og spesielt ammingen. Ungen tas omtrent i fra meg før jeg har fått ammet ferdig fordi vedkommende synes at «nå har han vel fått nok». Og som istedenfor å rose meg for å gjøre så godt jeg kan som mor, forteller om og om igjen hvordan hun gjorde ting (for 40 år siden vel og merke!).  Jeg tenker på alle mulige «comebacks», men når jeg først står i det klarer jeg ikke helt å forsvare meg slik jeg vil uten å lage dårlig stemning 🙈 virker av og til som noen tar det som kritikk når du sier at sånn og sånn skal ikke gjøres med ditt barn; «Hva krybbedød?? For noe tull! Mine unger sov med masse bamser i vuggen og de har jo overlevd»🙄..

jeg ville bare svart at du/dere gjør helt sikkert det som er eller var best for deres barn, så gjør jeg det som jeg synes er best for mine barn. Dessuten så forandrer jo tidene seg (om de er eldre enn deg). 

Anonymkode: fdb2b...a69

Noen eldre, noen jevnaldrende. De som er på min alder har gjerne en holdning om at det holder lenge å stole på magefølelsen og det man selv ble utsatt for. Forskning på barn, oppvekst og psykisk helse er for hippier og folk uten sunn fornuft må vite. Og ja, kjenner meg veldig igjen i det du beskriver, pussig opplegg altså.

Anonymkode: c218d...268

[AnonymBruker]

Det KAN jo hende de har et poeng da, TS, hvis du er så inderlig utslitt? Barn skal kunne leke selv, de må ikke underholdes hele dagen eller få oppmerksomhet hele dagen.

Du har muligens gått i den fella at du tror at jo mer tid man legger ned på barnet desto «bedre»/ mer vellykket blir de som voksne. Men forskning heller mer og mer mot at det holder å være «god nok», for mesteparten er bestemt av gener uansett. 

Hvis du synes det er så sykt slitsomt med barn så kanskje du skulle ta i mot innspill fra andre, og hvis du ikke vil ha det så slutt å klage.

Anonymkode: 328c7...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan håndtere folk som mener du skal oppdra barn på samme måte som de gjorde, fordi det gikk "bra" med deres barn. Da er det gjerne snakk om skrikekurer, time out, tv hele dagen, ikke leke med- eller være spesielt mye med barna osv. Dette er gjerne de som stiller seg helt utenforstående til at jeg er sliten, sliter med lite søvn, ikke har kapasitet til flere barn og generelt synes småbarnsfasen er sykt slitsom. Har et par kollegaer og familiemedlemmer som er sånn. Og de har nå gjort som de mente var best, men at jeg gjør det jeg mener er best er visst ikke innafor.

Jeg har lyst til å svare at "vet du, om jeg syntes det var greit å "oppdra" barn på den måten dere gjør så hadde jeg kunne hatt sju unger, men jeg synes virkelig ikke det er godt nok." Jeg kommer liksom ikke på en måte å "forsvare" meg på som ikke kritiserer deres måte å oppdra barn på. Det har jeg prøvd såvidt og det går som regel veldig dårlig. "Det gikk jo bra med mine barn." Det kan for så vidt diskuteres i en del tilfeller, men det er jo ikke innafor. Så, hva svarer man uten å lage sykt dårlig stemning? De er ofte ganske frekke egentlig, da disse samtalene stort sett handler om at jeg gjør noe feil ved å ikke gjøre som dem. Jeg gjør det jeg kan for å unngå disse samtaleemnene, men noen ganger blir jeg sittende fast.

Til slutt skal jeg bare legge til at vi på ingen måte er ekstreme hippieforeldre eller noe sånt, men skrikekur, straff og det å generelt gi barna veldig lite oppmerksomhet hører ikke hjemme i 2021 etter min mening. 

Anonymkode: c218d...268

Du kan ganske enkelt svare at 'det passer ikke for min familie og mine barn'. Da avviser du forslaget blankt, uten å kritisere den måten de gjorde ting på. For selv om mange metoder som ble brukt tidligere helt klart er under enhver kritikk, er det ikke særlig taktfullt å kritisere valg et menneske tok for over 20 år siden og nå ikke kan endre på. Spesielt ikke når de valgene som da ble tatt var helt i tråd med datidens gjeldende råd. 

Anonymkode: 5a940...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De spør jo, kommer ikke med sånt uoppfordret. Har tenkt at jeg ikke skal være en av dem som glosser over småbarnstiden, dem er det mange nok av. Men jeg må vel vurdere å begynne, begynner å bli mektig lei av å høre at alt kan løses med omsorgssvikt.

Ts

Anonymkode: c218d...268

Jeg tror du må se an publikum og sette grenser for hva du deler. Jeg er helt for å være ærlig og åpen og ikke rosemale ting, men alle trenger ikke vite alt. Spesielt ikke de som kommer med utdaterte råd du ikke ønsker. 

Anonymkode: c892e...289

[Momma]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan håndtere folk som mener du skal oppdra barn på samme måte som de gjorde, fordi det gikk "bra" med deres barn. Da er det gjerne snakk om skrikekurer, time out, tv hele dagen, ikke leke med- eller være spesielt mye med barna osv.

Anonymkode: c218d...268

Da skal du si at det var fint at det gikk bra med barnet deres til tross for foreldrenes valg på en del områder.

[AnonymBruker]

Si klart i fra at du gjør ting på din måte. Enkelt og greit. 
Jeg jobber i barnehage, og vi har en ufaglært assistent hos oss som føler seg «liten» da hun ikke skjønner det pedagogiske vi snakker om på møter. Hun skal tøffe seg, og sier det vi snakker om bare er tull 😅 for det ble jo folk av mine barn også, sunn fornuft osv. (typisk for de som ikke har kunnskap sin måte å forsvare seg på) sjefen svarte henne så bra: Jeg driter i at det ble folk av dine barn, for denne barnehagen er en pedagogisk institusjon, og her jobber vi etter pedagogiske prinsipper og forskning. Hun sank sammen. 
poenget er : du har kunnskap om hva som er barnets beste, og de du snakker med har ikke det. Stol på deg selv 

Anonymkode: c7293...f59

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært helt ærlig og svart: "Ja, heldigvis gikk det fint med dere. Men tenk så mye vi har funnet ut og lært i ettertid"

 

Anonymkode: 71dba...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det KAN jo hende de har et poeng da, TS, hvis du er så inderlig utslitt? Barn skal kunne leke selv, de må ikke underholdes hele dagen eller få oppmerksomhet hele dagen.

Du har muligens gått i den fella at du tror at jo mer tid man legger ned på barnet desto «bedre»/ mer vellykket blir de som voksne. Men forskning heller mer og mer mot at det holder å være «god nok», for mesteparten er bestemt av gener uansett. 

Hvis du synes det er så sykt slitsomt med barn så kanskje du skulle ta i mot innspill fra andre, og hvis du ikke vil ha det så slutt å klage.

Anonymkode: 328c7...432

I de 3 første årene er dette essensielt. Nok av forskning og det som ikke betviles.

Anonymkode: 81f5d...c94

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Bare slipp en høylytt fjert og gå derfra.

Anonymkode: b40f1...86f

🤣🤣🤣🤣🤣

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tenker at det finnes forskjellige metoder for for forskjellige familier og barn. Og jeg tror de fleste kan lære litt av hverandre mens man med andre ting er helt motstander av. 

Så må man finne en balanse mellom å være en god forelder, men også at man er konsekvent nok til at barnet ikke styrer showet. 

Jeg føler at min metode fungerer godt på min unge. Og jeg ser at andre barn også responderer godt på den. Men jeg har alltid vært villig til å være åpen for ideer. Lest meg opp, spurt om tips der jeg har følt meg litt i villrede. 

Spørsmålet mitt til deg blir "Hvorfor er du så ekstremt sliten?" 

For det tiltak du kan gjøre både med det, ungen og hverdagen som kan hjelpe. Men det er jo vanskelig å ute hva om du ikke har et svar på hvorfor du er så utmattet.