Må jeg stille et ultimatum til han?

[AnonymBruker]

Vi har vært venner i over 15 år. Når vi ble kjent var jeg i et forhold med en av hans nærmeste venner i 5 år. Vi er i 40 og 50 årene. Vi var omgangsvenner og reiste på mye par-turer sammen. Mitt forhold tok slutt, men jeg beholdt kontakten med venneparet. Jeg etablerte meg senere i en annen by ca 6 timer unna og har fått de barna jeg skal ha. Har gode relasjoner til familien hans, der søsteren og svigerbroren er faddere til datteren min. Han kjenner derfor litt til barna mine. Han har tre voksene døtre som jeg også kjenner. For et par år siden tok ekteskapet mitt slutt, det samme gjorde ekteskapet hans. I fjor sommer tok vi tilfeldigvis opp kontakten og vi hadde en utrolig god kjemi. Han avklarte med min eks og sin nære venn i forkant, om at vi skulle treffes og at det var en sensuell kjemi mellom oss. Hans ekskone og min venninne er i et nytt forhold. Han fortalte ekskona om relasjonen vår etter kort tid, hun aksepterer det. Vi har fortsatt en god tone, selv om vi ikke har kontakt utenom sosiale medier eller når vi tilfeldig treffes.

Siden da har vi møttes mye. Vi er på helgebesøk hos hverandre, hytteturer og ukesturer andre steder i landet. Daglig kontakt, jeg opplever det ikke som stressende. Vi holder lav profil, etter hans ønske. Han begrunner det med at han vil være helt sikker på at forholdet vil vare før han går offentlig ut med det. Vi treffes offentlig, middager hos felles venner, spiser mye ute og er på kulturelle arrangementer. «Alle» vet om oss, men vi betegner oss som gode venner når noen spør om vi er kjærester. Han har oppdatert eksen min om kontakten vår, og det går nå litt i bølger hva eksen min mener om at vi treffes. Eksen min synes jeg er ei bra dame, men han har sagt at han synes det er vanskelig at det nå har vart over tid. Mannen jeg treffer synes akkurat det er vanskelig, han føler seg ukomfortabel med situasjonen, men prøver å ikke fokusere på det når vi treffes. Han ønsker å bruke god tid før vi går ut som kjærester.

Så til det jeg opplever som problematisk:

Min nærmeste venninne er svært skeptisk til relasjonen og hun er redd for at han utnytter meg. Hun mener at han bryr seg for mye om hva andre sier om relasjonen vår, at han burde betegne meg som kjæresten sin, dele på sosiale medier og at alt går etter hans ønsker. Hun har inntrykk av at han er ambivalent til det vi har grunnet overnevnte.

Selv synes jeg det vi har nå er fint, har ingen ønske om å dele på feks Facebook det vi har. Vi er begge voksene og jeg føler ikke behov for å måtte bli betegnet som kjæresten hans. Vi treffes jevnlig, både i min og hans by. Det er ikke aktuelt for noen av oss å flytte, for min del grunnet barn og jobb, for hans del jobb. Vi er begge relativt kjente personer i byen hans gjennom jobbene våre og vi er begge klar over om at vi blir snakket om. Han blir ofte konfrontert om «oss» på en humoristisk/ertende måte. Dette handler da om at jeg er eksen til hans venn og at jeg var venninne med hans eks. Ingen av oss er sjalu og jeg føler selv vi har et godt vennskap i bunnen. 

Jeg og venninnen min diskuterer dette innimellom og hun er ganske klar på at jeg må stille et ultimatum. Jeg vet at min venninne kun vil mitt beste. Er jeg unormal som er fornøyd med situasjonen eller har venninnen min rett? Må jeg stille et ultimatum til han?

Anonymkode: f8507...369

[AnonymBruker]

Ultimatum om at dere må være åpen på Facebook? Eller hva konkret skal endres? 

Anonymkode: e0e4b...7ba

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, feks dele bilder i sosiale medier. Men i hovedsak at han skal betegne meg som kjæreste til venner og bekjente.

Anonymkode: f8507...369

[Smascha]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her.

Ja, feks dele bilder i sosiale medier. Men i hovedsak at han skal betegne meg som kjæreste til venner og bekjente.

Anonymkode: f8507...369

Hvorfor bry som om hva ei venninne mener, når både du og mannen har det fint?

[AnonymBruker]

Smascha skrev (Akkurat nå):

Hvorfor bry som om hva ei venninne mener, når både du og mannen har det fint?

TS her.

Jeg er glad i min venninne og vet at hun kun vil meg godt. Ser på meg selv som en fornuftig person, men så vet jeg også at i forelskelsen kan man miste hodet litt, finne seg i mye som ikke er greit uten at man ser det selv. Føler ikke at det er tilfellet i situasjonen her, men når min venninne er så tydelig blir jeg faktisk litt usikker. 

Anonymkode: f8507...369

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva du ønsker, ts?  Ønsker du et forhold med denne mannen, eller er det udefinerte dere har nå ok for deg? Om du trives med å kun «date»/treffes er det jo helt ok, men dersom du faktisk ønsker noe mer ut av relasjonen er jeg enig med venninnen din. Hvor lenge har dere holdt på? Jeg forstår at det er mange personer på sidelinjen her som har sine meninger, men liker mannen deg godt nok bryr han seg ikke om dette, og vil definere dere som kjærester! 

Anonymkode: 0b2d3...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer litt på hva du ønsker, ts?  Ønsker du et forhold med denne mannen, eller er det udefinerte dere har nå ok for deg? Om du trives med å kun «date»/treffes er det jo helt ok, men dersom du faktisk ønsker noe mer ut av relasjonen er jeg enig med venninnen din. Hvor lenge har dere holdt på? Jeg forstår at det er mange personer på sidelinjen her som har sine meninger, men liker mannen deg godt nok bryr han seg ikke om dette, og vil definere dere som kjærester! 

Anonymkode: 0b2d3...2fe

TS her.

Jeg kunne ønske et forhold med han på sikt, men realistisk sett vil vi jo ikke kunne få et forhold slik andre «forventer» de neste 10 årene grunnet barn.

Føler selv at det er bra slik det er nå, men min venninne mener at jeg egentlig ønsker mer, men ikke ser det selv.

Vi har hatt relasjonen slik den er nå i litt over et år. Setter pris på ditt innspill.

Anonymkode: f8507...369

[AnonymBruker]

Mange forlover seg eller får barn når de har hatt en slik relasjon så lenge. Jeg ville nok krevd en slags avklaring på et tidspunkt, sånn at jeg har noe å forholde meg til. Ikke ultimatum riktignok. 

Ville ønsket å vite hvor mye mer tid han egentlig trenger før han kan senke skuldrene, og si høyt at dere er sammen. Jeg hadde følt at han holdt alle dører åpne, og ikke vil gjøre et eventuelt brudd mer komplisert enn nødvendig. Fint at han er sympatisk ovenfor kompisen sin, men det har jo en pris det og. 
 

Uansett, hvis du er komfortabel med dagens situasjonen, spiller det ingen rolle hva din venninne mener. 

Anonymkode: 64b00...133

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart at han ønsker at dere tar dere god tid, det er vanlig i voksen alder og medbarn. Så lenge det er en del av planen å faktisk gå ut som kjærester etter hvert så er vel det det viktigste.

Og om du blir utnyttet så blir du nå det da. Du kommer ikke til å dø av det, selv om det selvsagt er kjipt. Det er fint at venninna di bryr seg, men det er tross alt du som vet alt om relasjonen deres, og det er du som bestemmer hvordan du vil ha det. Om du stiller et ultimatum - som du egentlig ikke stiller deg bak selv engang - kan du jo miste ham om han synes det går for fort. 

Anonymkode: f449c...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange forlover seg eller får barn når de har hatt en slik relasjon så lenge. Jeg ville nok krevd en slags avklaring på et tidspunkt, sånn at jeg har noe å forholde meg til. Ikke ultimatum riktignok. 

Ville ønsket å vite hvor mye mer tid han egentlig trenger før han kan senke skuldrene, og si høyt at dere er sammen. Jeg hadde følt at han holdt alle dører åpne, og ikke vil gjøre et eventuelt brudd mer komplisert enn nødvendig. Fint at han er sympatisk ovenfor kompisen sin, men det har jo en pris det og. 
 

Uansett, hvis du er komfortabel med dagens situasjonen, spiller det ingen rolle hva din venninne mener. 

Anonymkode: 64b00...133

TS her.

Vi har begge vært gift og det er ikke aktuelt med flere barn for noen av oss. Jeg føler ikke at jeg trenger noen avklaring, for situasjonen er jo det den er. Vi bor i ulike byer og vi treffes når det passer.

Jeg er ikke med andre, han sier det samme og jeg føler meg trygg på det.

Det er vel gjerne det jeg og min venninne har diskutert, hva er det jeg egentlig må ha en avklaring på?

Hvis han holder døra på gløtt og er åpen for noen andre, ville han jo kunne gjort det samme selv om han betegnet meg som kjæresten sin. Betegnelsen kjæreste i seg selv vil jo ikke gjøre et menneske mer trofast.

Jeg prøver å forstå hva venninnen min egentlig mener. 

 

Anonymkode: f8507...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke så rart at han ønsker at dere tar dere god tid, det er vanlig i voksen alder og medbarn. Så lenge det er en del av planen å faktisk gå ut som kjærester etter hvert så er vel det det viktigste.

Og om du blir utnyttet så blir du nå det da. Du kommer ikke til å dø av det, selv om det selvsagt er kjipt. Det er fint at venninna di bryr seg, men det er tross alt du som vet alt om relasjonen deres, og det er du som bestemmer hvordan du vil ha det. Om du stiller et ultimatum - som du egentlig ikke stiller deg bak selv engang - kan du jo miste ham om han synes det går for fort. 

Anonymkode: f449c...a5c

TS her.

Det du skriver er vel egentlig akkurat det jeg også tenker. Har ikke behov for å presse han til noe når det vi har nå fungerer bra for begge parter. Takk for svar.

Anonymkode: f8507...369

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke så rart at han ønsker at dere tar dere god tid, det er vanlig i voksen alder og medbarn. Så lenge det er en del av planen å faktisk gå ut som kjærester etter hvert så er vel det det viktigste.

Og om du blir utnyttet så blir du nå det da. Du kommer ikke til å dø av det, selv om det selvsagt er kjipt. Det er fint at venninna di bryr seg, men det er tross alt du som vet alt om relasjonen deres, og det er du som bestemmer hvordan du vil ha det. Om du stiller et ultimatum - som du egentlig ikke stiller deg bak selv engang - kan du jo miste ham om han synes det går for fort. 

Anonymkode: f449c...a5c

Jeg er uenig. Hvis man oppfører seg som kjærester i lang tid, er det misvisende å presentere henne til familie og venner som "venn". Da sender man signaler om at man egentlig er singel og "fritt vilt". Hvorfor vil man fremstå som singel? Hva er farlig med å si at man har kjæreste? Jeg skjønner hvis de begge var 14 år, men godt voksne? 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her.

Vi har begge vært gift og det er ikke aktuelt med flere barn for noen av oss. Jeg føler ikke at jeg trenger noen avklaring, for situasjonen er jo det den er. Vi bor i ulike byer og vi treffes når det passer.

Jeg er ikke med andre, han sier det samme og jeg føler meg trygg på det.

Det er vel gjerne det jeg og min venninne har diskutert, hva er det jeg egentlig må ha en avklaring på?

Hvis han holder døra på gløtt og er åpen for noen andre, ville han jo kunne gjort det samme selv om han betegnet meg som kjæresten sin. Betegnelsen kjæreste i seg selv vil jo ikke gjøre et menneske mer trofast.

Jeg prøver å forstå hva venninnen min egentlig mener. 

 

Anonymkode: f8507...369

Problemet er at mange menn tenker annerledes enn kvinner. De tenker at så lenge dere ikke er definert som i fast forhold, så er han i praksis singel. Det er sikkert det venninnen din egentlig mener, at han holder deg på gress. Siden som du sier, forslaget om å holde det hemmelig kommer fra ham. 

[AnonymBruker]

Du vet at et ultimatum betyr at du må gjøre det slutt hvis han ikke etterkommer dine ønsker?

Det er altså et maktgrep overfor han, som kan føre til at han adlyder deg, men også til at du blir singel. Begge deler vil sterkt påvirke deres relasjon.

Og det er ikke noe sært i å holde en lav profil i deres alder og livssituasjon. 

Jeg er skeptisk til venninnen din sin agenda her.

Anonymkode: 60270...4c5

[AnonymBruker]

Jeg tror at du egentlig er enig med venninnen din, ellers hadde du ikke brydd deg så mye om hva hun sier om forholdet ditt.

Anonymkode: cf60b...399

[Narad]

Har dere diskutert om dere er eksklusive for hverandre eller bare antar du det?
Det er vel den veien jeg ville gått først.

[AnonymBruker]

Hadde ikke stilt noe ultimatum. Så lenge ting oppleves bra for dere begge, så bør venninna di la være å blande seg.

Forskjellen fra deres forhold nå og om det blir lagt ut på fb vil jo ikke endres. For meg høres det ut som dette utvikler seg i helt normalt tempo for dere begge.

Anonymkode: b361d...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde ikke stilt noe ultimatum. Så lenge ting oppleves bra for dere begge, så bør venninna di la være å blande seg.

Forskjellen fra deres forhold nå og om det blir lagt ut på fb vil jo ikke endres. For meg høres det ut som dette utvikler seg i helt normalt tempo for dere begge.

Anonymkode: b361d...8c9

Enig, også enig med vedkommende som lurte på hva som er venninnens agenda her. 
Dere er voksne mennesker, TS, dere bestemmer selv hvordan dere ønsker å gjøre det. Ut fra hva du skriver hadde ikke jeg blitt særlig bekymret for en venninne om en av mine venninner hadde det slik som deg.

Anonymkode: c8e5b...2c5

[AnonymBruker]

ItchyBitchySpider skrev (19 minutter siden):

Problemet er at mange menn tenker annerledes enn kvinner. De tenker at så lenge dere ikke er definert som i fast forhold, så er han i praksis singel. Det er sikkert det venninnen din egentlig mener, at han holder deg på gress. Siden som du sier, forslaget om å holde det hemmelig kommer fra ham. 

TS her.

Den ser jeg. Nå er det ikke slik at det er hemmelig at vi treffes. Men han ønsker å holde lav profil. Vi har snakket mye om det og for han handler det mest om min eks og hvordan han tar det. Hvis forholdet ikke skulle vare føler vi begge at det er trasig for alle parter om vi har gått «høyt» ut. Vi har vært venner i mange år, men det betyr jo ikke at vi vet det vil fungere for alltid, særlig med avstanden tatt i betraktning. Har vært på mange turer sammen, noen ganger har det vært med nær familie av han, venner eller andre. Ikke noe hemmelighold, men vi er «gode venner» som deler seng, holder hender, kysser og koser på en respektabel måte blant folk.

 

Anonymkode: f8507...369

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Enig, også enig med vedkommende som lurte på hva som er venninnens agenda her. 
Dere er voksne mennesker, TS, dere bestemmer selv hvordan dere ønsker å gjøre det. Ut fra hva du skriver hadde ikke jeg blitt særlig bekymret for en venninne om en av mine venninner hadde det slik som deg.

Anonymkode: c8e5b...2c5

TS her.

Jeg håper jo at agendaen til venninnen min er som hun sier, at hun vil mitt beste. Og det at venninnen min ikke bare «jatter» med er noe av det jeg liker best med henne. Så har vi litt ulikt syn på hvordan et forhold kan være. Tror jo at dette er noe som løser seg naturlig med tiden. Enten går det bra eller så går det ikke.

Anonymkode: f8507...369