AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #1 Skrevet 4. august 2021 Det er så ubehagelig og irriterende. Han er sikkert sliten etter jobb, men så slitsomt for meg også. Han smeller med skuffer, flyr rundt i alle rom, lukker dører hardt igjen. Snakker jeg til han så svarer han ikke, kanskje jeg får et surt svar Andre med sånne menn? Jeg vurderer for fullt det å flytte. For dette går så utover meg at jeg orker det ikke snart lenger. Anonymkode: 0593d...a82 2
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #2 Skrevet 4. august 2021 Det hadde jeg ikke gidda. Det er lov å ha dårlige dager og være i litt dårlig humør, men kun nå og da. Ikke hver dag. Det kan jo umulig være gøy å bo med han. Anonymkode: 13ff3...a25 5
Scoops Skrevet 4. august 2021 #3 Skrevet 4. august 2021 Jeg hadde det slik i flere år,jeg prøvde så godt jeg kunne og gjøre det hyggelig når han kom hjem men når jeg alltid ble møtt slik så ga jeg opp til slutt. Han er en eks nå og det er så fint og slippe og ha det slik mer 2
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #4 Skrevet 4. august 2021 Eksen var sånn ja, og gadd aldri si hva som var galt heller. Så da stod jeg der og hadde det kjipt flere ganger om dagen. Jeg ble usikker som person og lurte på hva jeg gjorde galt. Viste seg å være en av hans former for psykisk vold mot meg (med vilje). Han ville slå opp, men ville ikke si det selv. Var om å gjøre å få mitt liv surt. Enten må han gjøre noe med det (behandlingen, prate med deg etc), ellers er det bare å gå. Så enkelt er det faktisk. En som elsker deg oppfører seg ikke slik. Jeg kan ikke fordra noen som er sure uten grunn, men jeg kan tåle en mann som kommer hjem og sier "sorry jeg er sur, det er ikke din feil, skjedde noe på jobb". Det er noe annet og midlertidig. En som er sur morgen og kveld og nekter å si hvorfor er det bare å bli kvitt. Anonymkode: bb97c...b41 6
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #5 Skrevet 4. august 2021 Scoops skrev (1 minutt siden): Jeg hadde det slik i flere år,jeg prøvde så godt jeg kunne og gjøre det hyggelig når han kom hjem men når jeg alltid ble møtt slik så ga jeg opp til slutt. Han er en eks nå og det er så fint og slippe og ha det slik mer Ja jeg prøver å handle inn alt, lage middager osv, men aldri er han fornøyd. I dag var ikke middagen klar og han stod irritabelt og stekte kjøttet.. Anonymkode: 0593d...a82
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #6 Skrevet 4. august 2021 Han er ferdig med dette forholdet. Anonymkode: 8ae14...809 5
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #7 Skrevet 4. august 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Ja jeg prøver å handle inn alt, lage middager osv, men aldri er han fornøyd. I dag var ikke middagen klar og han stod irritabelt og stekte kjøttet.. Anonymkode: 0593d...a82 Da er det bare å gå. Jeg takler det fint om samboeren våkner og sier "beklager, jeg er litt morgengretten. Kan du ignorere meg i 30 minutter til jeg kommer meg?" eller "Sorry, jeg har hatt en dårlig dag. Det er ikke deg jeg er irritert på". Da er det selvfølgelig greit. Det er lov å ha følelser, og å være irritabel nå og da. Men hver dag, og uten grunn? Nei, nei nei. Anonymkode: 13ff3...a25 7
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #8 Skrevet 4. august 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Ja jeg prøver å handle inn alt, lage middager osv, men aldri er han fornøyd. I dag var ikke middagen klar og han stod irritabelt og stekte kjøttet.. Anonymkode: 0593d...a82 Dropp han. Du fortjener bedre. Seriøst. Snakker av erfaring. Anonymkode: bb97c...b41 3
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #9 Skrevet 4. august 2021 TS Problemet er at vi har ett barn på 2,5 år. Hvordan gjør man det da...? 😕 Jeg jobber turnus og har ingen familie her. Uff Anonymkode: 0593d...a82
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #10 Skrevet 4. august 2021 Flytt!!!!! Jeg hadde en slik far i oppveksten, og det var helt forferdelig å aldri vite hvilket humør han var i. Var livredd han. Prøv å finn deg en dagjobb og kom deg vekk. Plutselig en dag så kommer det slag mot deg eller barnet. Dette ønsker du ikke at ditt barn skal vokse opp i. Anonymkode: 6a25e...100 2
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #11 Skrevet 4. august 2021 Har du noe familie som kan komme og hjelpe deg? Du må ikke gjøre det slutt på dagen, men ut må du, raskt. Du og barnet fortjener bedre. Worst case om det er vanskelig å få flyttehjelp, snakk med legen din og få en ukes sykemelding. Forklar hva eksen din gjør mot deg. En god lege vil se at det er nødvendig å komme seg vekk. Forklar hvordan du føler deg. Hvis du ender opp med sykemelding bruker du den uka på å flytte, alene eller med hjelp. Kan love at om du strekker ut en arm til venner og familie, så vil de komme til deg. Anonymkode: bb97c...b41 2
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #12 Skrevet 5. august 2021 Du må bare prøve å få deg en annen jobb. Det er skadelig for helsen å gå på nåler. Du skal ikke bli i et forhold fordi du trenger barnepass. Anonymkode: 218b3...1c7 1
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #13 Skrevet 5. august 2021 Sånn var min eks. Sureste fyren, sutret og om seg selv med babyspråk i 3.person. Jensemann sliten nå, Jens er pjusk. Kose på Jens. Anonymkode: b934c...98a 1
Nymerïa Skrevet 5. august 2021 #14 Skrevet 5. august 2021 AnonymBruker skrev (16 timer siden): TS Problemet er at vi har ett barn på 2,5 år. Hvordan gjør man det da...? 😕 Jeg jobber turnus og har ingen familie her. Uff Anonymkode: 0593d...a82 Kan du alliere deg med en kollega som virker solid og er i samme situasjon? Om at dere hjelper hverandre? Venninner? Jeg hadde stilt opp.
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #15 Skrevet 5. august 2021 AnonymBruker skrev (16 timer siden): TS Problemet er at vi har ett barn på 2,5 år. Hvordan gjør man det da...? 😕 Jeg jobber turnus og har ingen familie her. Uff Anonymkode: 0593d...a82 1. Slutt å "gjøre alt" for han. Det er en ond spiral av psykisk mishandling, der du sakte blir brutt ned. Han er sur, du gjør ditt beste, han er fortsatt sur, du gjør mer, og tror det er du som ikke er god nok. Dette forsterkes over tid. 2. Om han kjefter sier du rolig, "den type oppførsel aksepterer jeg ikke". Fortsetter han fjerner du deg fra situasjonen. Men ikke svar tilbake, ikke forsvar deg selv, bare vær rolig. 3. Krev parterapi og FVK. Fortsetter det så går du. Tross barn. Og flytter nærmere familie. Det er vondt og opprivende der og da, men på sikt vil du få det mye bedre. Anonymkode: 94f90...bce 4
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #16 Skrevet 5. august 2021 Min samboer er sånn i perioder. Starter dagen med å klage over at han ikke har sovet i det hele tatt om natten (men snorker så bare det.....), han er så sliten og stresset - myyyye mer enn alle andre, hadde jeg bare skjønt litt av alt stresset som han har🙄 Han er så negativ til alt at det er til å bli gal av! Merker at jeg gruet meg til han skulle komme hjem da det nærmest la et «lokk» på stemningen i huset..... Jeg har tatt det opp med han, og sagt at det er utrolig slitsomt at han alltid skal være så negativ og klage på alt og alle. Han ble dritsur og mener at ikke er noen som er så positive som han, tatt i betraktning hvor mye stress han har på jobb hver dag. Det nytter ikke å si at alle har stress på jobb, det handler om måten en håndterer det på...... alt er verre for han. Han vrir alle situasjoner til at han er et offer. Det har blitt bedre etter at jeg har tatt opp dette med han og forklart at bi ikke kan ha det sånn. Jeg mistenker at han sliter med angst og depresjon, men slikt har jo selvsagt ikke han.....bare idioter som har sånt🙈 Du må ta det opp med han, over tid vil dette ødlegge deg...... Anonymkode: e42e6...aaf 4
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #17 Skrevet 5. august 2021 Du kan prøve å si det til ham, rett ut : "Hvis du ikke endrer deg, så flytter jeg - er det dét du vil, vil du ikke være i dette forholdet lenger?" Noen blir verre av å bli strøket med hårene, mer irritable hvis de ikke får motstand, kanskje han er en av dem? Anonymkode: 8ddcc...3cd 2
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #18 Skrevet 5. august 2021 AnonymBruker skrev (16 timer siden): TS Problemet er at vi har ett barn på 2,5 år. Hvordan gjør man det da...? 😕 Jeg jobber turnus og har ingen familie her. Uff Anonymkode: 0593d...a82 Da er alternative ditt å ta en skikkelig alvors prat med han når han er i normalt humør. Det verste du kan gjøre er å gå rundt han på tå hev. Viser du at du aksepterer det, så kommer han bare til å fortsette, og bli verre med årene. Etter 20 års langt forhold har jeg lært en viktig ting. Tillater du partneren din å behandle deg dårlig, så blir det mønsteret fremover, om han vil eller ikke. Samme med barn, så må nærmest samboer også oppdras. Egoisme ligger i oss alle, tillater folk rundt oss en viss oppførsel så vokser egoismen. Ikke gjør som meg, som holdt stille for husfredens skyld. Bruddet ble unngåelig Anonymkode: 16469...a54 1
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #19 Skrevet 5. august 2021 Jeg hadde en mann som hadde en kjip jobb og som mente at det var min jobb å støtte han ved å la han ta det ut på meg når han kom hjem uten å ta det personlig og bli sur tilbake. Han mente det helt seriøst. Han fant seg etter hvert ei ny. Mon tro om hun var mer "støttende". Det er deilig å ikke være søppelbøtten hans mer! Jeg grudde meg sånn HVER dag hjem fra jobb! Hadde han en dårlig dag i dag? Jeg grein ofte på vei hjem fordi jeg grudde meg sånn. Vi har barn, så det var ikke bare å bryte opp. Og jeg håpte at det ville bli bedre. Det var ikke bare jobben og sinnet som var problemet. Så like greit at det ble slutt. Jeg fikk store helseproblemer som jeg ikke koblet til forholdet før det ble slutt..... Anonymkode: 218b3...1c7 3
AnonymBruker Skrevet 5. august 2021 #20 Skrevet 5. august 2021 NymeriaRhoynar skrev (30 minutter siden): Kan du alliere deg med en kollega som virker solid og er i samme situasjon? Om at dere hjelper hverandre? Venninner? Jeg hadde stilt opp. En kollega som er i samme situasjon som ts? Skal litt til at det klaffer. Anonymkode: c5857...734
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå