Altfor forelsket i kjæresten

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg har vært sammen i snart to år, og forelskelsen viser ingen tegn til å avta.

Ble ganske raskt forelsket i ham, og det har bare økt så jeg føler meg egentlig besatt, veldig opptatt av han slik at det ikke er sunt for meg.

På en typisk dag tenker jeg så mye på han at det forstyrrer/forsinker/endrer gjøremål jeg har. Savner han så intenst når vi ikke er sammen (vi bor en halvtime fra hverandre), så det gjør vondt inni meg.

Om han ikke svarer på meldinger fort nok, føler jeg på desperasjon, tristhet og fortvilelse. Og så enorm eufori når jeg får svar.

Når vi er sammen kribler det i hele meg bare jeg ser på han, masse sommerfugler i magen når vi holder hender, kysser. Sexen oppleves så intens, nær at lykkefølelsen iblant rører meg til tårer. Han sier det er fint, at han forstår. Men jeg blir iblant flau fordi jeg er så emosjonell og skulle ønske jeg kunne ha litt mer selvkontroll. 
 

Han er mitt livs store kjærlighet, så derfor er det på en måte også en sorg at jeg ikke møtte han tidligere. Vi møttes da jeg var 38. Så retroaktiv sjalusi er også en del av dette. Noen ganger har jeg ligget sammenkrøllet i senga og grått fordi det er vondt å tenke på alle de han møtte før meg. De var sikkert forelsket i han de også, så kanskje jeg bare er en i rekka? Han sier jeg ikke er det, men min usikkerhet, sjalusi og enorme forelskelse gjør at jeg ikke helt kan tro på det.

Har lest at forelskelser sjelden varer lenger enn to år, og jeg håper jo at det etterhvert roer seg ned. Noen som har opplevd noe lignende? Og når ble det mindre intenst?

Om jeg våkner om natten når vi er sammen, kan jeg se på hva, beundre han og kjenne tårene komme fordi jeg føler meg så heldig som har han, og føler meg litt redd fordi min intense forelskelse kanskje blir for mye for han etterhvert. 

 

Anonymkode: cb0a9...968

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjæresten og jeg har vært sammen i snart to år, og forelskelsen viser ingen tegn til å avta.

Ble ganske raskt forelsket i ham, og det har bare økt så jeg føler meg egentlig besatt, veldig opptatt av han slik at det ikke er sunt for meg.

På en typisk dag tenker jeg så mye på han at det forstyrrer/forsinker/endrer gjøremål jeg har. Savner han så intenst når vi ikke er sammen (vi bor en halvtime fra hverandre), så det gjør vondt inni meg.

Om han ikke svarer på meldinger fort nok, føler jeg på desperasjon, tristhet og fortvilelse. Og så enorm eufori når jeg får svar.

Når vi er sammen kribler det i hele meg bare jeg ser på han, masse sommerfugler i magen når vi holder hender, kysser. Sexen oppleves så intens, nær at lykkefølelsen iblant rører meg til tårer. Han sier det er fint, at han forstår. Men jeg blir iblant flau fordi jeg er så emosjonell og skulle ønske jeg kunne ha litt mer selvkontroll. 
 

Han er mitt livs store kjærlighet, så derfor er det på en måte også en sorg at jeg ikke møtte han tidligere. Vi møttes da jeg var 38. Så retroaktiv sjalusi er også en del av dette. Noen ganger har jeg ligget sammenkrøllet i senga og grått fordi det er vondt å tenke på alle de han møtte før meg. De var sikkert forelsket i han de også, så kanskje jeg bare er en i rekka? Han sier jeg ikke er det, men min usikkerhet, sjalusi og enorme forelskelse gjør at jeg ikke helt kan tro på det.

Har lest at forelskelser sjelden varer lenger enn to år, og jeg håper jo at det etterhvert roer seg ned. Noen som har opplevd noe lignende? Og når ble det mindre intenst?

Om jeg våkner om natten når vi er sammen, kan jeg se på hva, beundre han og kjenne tårene komme fordi jeg føler meg så heldig som har han, og føler meg litt redd fordi min intense forelskelse kanskje blir for mye for han etterhvert. 

 

Anonymkode: cb0a9...968

Altså du har møtt ditt livs kjærlighet...og følelsene holder år etter år......Hmmm la meg tenke....hvordan skal vi løse dette problemet da..?🙄🤭😂😂😂🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

føler meg litt redd fordi min intense forelskelse kanskje blir for mye for han etterhvert. 

Jeg får helt spader av å lese innlegget, så ja, jeg tror det er en bekymring du gjør rett i å ta på alvor. Hva med å oppsøke en psykolog og ta en titt på hva som ligger under her?

Anonymkode: abb06...fd8

[AnonymBruker]

ABM skrev (Akkurat nå):

Altså du har møtt ditt livs kjærlighet...og følelsene holder år etter år......Hmmm la meg tenke....hvordan skal vi løse dette problemet da..?🙄🤭😂😂😂🌹

Vi må anta at denne mannen er en helt normal mann, og at det dermed kan bli for mye av det gode.

Anonymkode: abb06...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Savner han så intenst når vi ikke er sammen (vi bor en halvtime fra hverandre), så det gjør vondt inni meg.

Det høres ikke bra ut at du har det vondt.

Er du hektet på han?

Er du redd for at han skal gjøre det slutt med deg?

Er du generelt redd for å bli forlatt?

Anonymkode: 7a750...ce7

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi må anta at denne mannen er en helt normal mann, og at det dermed kan bli for mye av det gode.

Anonymkode: abb06...fd8

Akk ja..skulle det verste skje at mannen går lei kan TS komme til meg...jeg kan tåle myyyye av det TS gjør..akkurat der er jeg en stayer..😂...Love me tender baby!!!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ABM said:

Akk ja..skulle det verste skje at mannen går lei kan TS komme til meg...jeg kan tåle myyyye av det TS gjør..akkurat der er jeg en stayer..😂...Love me tender baby!!!

Forsiktig nå! It's a thin line between love and hate. Så sterke følelser kan være farlige. Livsfarlige.

Anonymkode: 7e1fd...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det høres ikke bra ut at du har det vondt.

Er du hektet på han?

Er du redd for at han skal gjøre det slutt med deg?

Er du generelt redd for å bli forlatt?

Anonymkode: 7a750...ce7

Jeg er vel hektet også ja. Men ikke som en «tradisjonell» hekt hvor den andre ikke gjengjelder følelsene. Vi har et forhold med gjensidig kjærlighet, men min forelskelse er nok sterkere enn hans. 
Iblant er jeg redd for at han skal gå fra meg ja. Jeg har veldig dårlig selvtillit, har kun en venn og har blitt mye mobbet(men dette er over 20 år siden), begge mine foreldre er døde og jeg har lite/intet nettverk. Det bidrar til at han blir veldig viktig for meg. Men uavhengig av alt det er jeg mer glad i ham enn jeg trodde det var mulig å bli i en kjæreste. Han er veldig snill og omsorgsfull, så igjen, absolutt ikke den type mann som «hekter» kvinner. Vi har et forhold med masse gode og gjensidige følelser.

Anonymkode: cb0a9...968

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forsiktig nå! It's a thin line between love and hate. Så sterke følelser kan være farlige. Livsfarlige.

Anonymkode: 7e1fd...56f

Jo enig..besettelser blir i overlag...men helt egentlig...har du noengang sett en forelskelse som varer mye lenger enn TS sin?...dette går seg nok til....

[AnonymBruker]

ABM skrev (16 minutter siden):

Altså du har møtt ditt livs kjærlighet...og følelsene holder år etter år......Hmmm la meg tenke....hvordan skal vi løse dette problemet da..?🙄🤭😂😂😂🌹

Problemet er at så lenge vi ikke bor sammen og vi ikke får sett hverandre hver dag er det veldig mye smerte for meg fordi jeg er så ekstremt forelska. Redd for at han vil føle seg «kvalt» av det etterhvert.

Anonymkode: cb0a9...968

[AnonymBruker]

Dette er skummelt. Det første jeg tenker er hva som vil skje om du ser ham snakke med ei jente. 

Anonymkode: 6429f...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er vel hektet også ja. Men ikke som en «tradisjonell» hekt hvor den andre ikke gjengjelder følelsene. Vi har et forhold med gjensidig kjærlighet, men min forelskelse er nok sterkere enn hans. 
Iblant er jeg redd for at han skal gå fra meg ja. Jeg har veldig dårlig selvtillit, har kun en venn og har blitt mye mobbet(men dette er over 20 år siden), begge mine foreldre er døde og jeg har lite/intet nettverk. Det bidrar til at han blir veldig viktig for meg. Men uavhengig av alt det er jeg mer glad i ham enn jeg trodde det var mulig å bli i en kjæreste. Han er veldig snill og omsorgsfull, så igjen, absolutt ikke den type mann som «hekter» kvinner. Vi har et forhold med masse gode og gjensidige følelser.

Anonymkode: cb0a9...968

Jeg forstår. Ønsker du å gjøre noe for å endre på det som jeg uthevet? Hva har du eventuelt lyst til å gjøre for å endre på det?

Det er fint at dere har mange gode og gjensidige følelser.

Anonymkode: 7a750...ce7

[AnonymBruker]

ABM skrev (6 minutter siden):

Jo enig..besettelser blir i overlag...men helt egentlig...har du noengang sett en forelskelse som varer mye lenger enn TS sin?...dette går seg nok til....

Jeg har.

Det var et destruktivt forhold, for å si det mildt.

Anonymkode: abb06...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forsiktig nå! It's a thin line between love and hate. Så sterke følelser kan være farlige. Livsfarlige.

Anonymkode: 7e1fd...56f

Akkurat.

Det var bare flaks at jeg overlevde.

Anonymkode: abb06...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er vel hektet også ja. Men ikke som en «tradisjonell» hekt hvor den andre ikke gjengjelder følelsene. Vi har et forhold med gjensidig kjærlighet, men min forelskelse er nok sterkere enn hans. 
Iblant er jeg redd for at han skal gå fra meg ja. Jeg har veldig dårlig selvtillit, har kun en venn og har blitt mye mobbet(men dette er over 20 år siden), begge mine foreldre er døde og jeg har lite/intet nettverk. Det bidrar til at han blir veldig viktig for meg. Men uavhengig av alt det er jeg mer glad i ham enn jeg trodde det var mulig å bli i en kjæreste. Han er veldig snill og omsorgsfull, så igjen, absolutt ikke den type mann som «hekter» kvinner. Vi har et forhold med masse gode og gjensidige følelser.

Anonymkode: cb0a9...968

Hvis han er ditt eneste sosiale nettverk utenom jobb så syns jeg du skal legge MYE tid og effort i å få deg venner i tillegg. Jeg skjønner veldig godt om han etter hvert føler seg kvalt da du åpenbart baserer hele din livslykke på ham. Det er et enormt ansvar å måtte ha.  Har du ingen hobbyer eller noe annet som kan gi deg glede?

Anonymkode: 33758...ca3

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Problemet er at så lenge vi ikke bor sammen og vi ikke får sett hverandre hver dag er det veldig mye smerte for meg fordi jeg er så ekstremt forelska. Redd for at han vil føle seg «kvalt» av det etterhvert.

Anonymkode: cb0a9...968

Ok ser på reaksjonene her at jeg var for rask på avtrekkeren, kan du snakke med ham om det og være smertefullt ærlig?

[AnonymBruker]

ABM skrev (26 minutter siden):

Ok ser på reaksjonene her at jeg var for rask på avtrekkeren, kan du snakke med ham om det og være smertefullt ærlig?

Han vet mye av det, men tror ikke han aner hvor vanskelig det er for meg å få venner. Det er heller ikke noe jeg brenner for eller sterkt nok ønsker; altså å få venner. Jeg synes å være sosial er ekstremt anstrengende og får overdose av det hver dag jeg er på jobb.

Anonymkode: cb0a9...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han vet mye av det, men tror ikke han aner hvor vanskelig det er for meg å få venner. Det er heller ikke noe jeg brenner for eller sterkt nok ønsker; altså å få venner. Jeg synes å være sosial er ekstremt anstrengende og får overdose av det hver dag jeg er på jobb.

Anonymkode: cb0a9...968

Hadde det vært en ide å bytte jobb til en jobb som ikke er like sosial, slik at du får overskudd og lyst til å være sosial med mennesker på fritiden og at du dermed  får lyst til å gjøre en innsats for å skaffe deg et nettverk?

Anonymkode: 7a750...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han vet mye av det, men tror ikke han aner hvor vanskelig det er for meg å få venner. Det er heller ikke noe jeg brenner for eller sterkt nok ønsker; altså å få venner. Jeg synes å være sosial er ekstremt anstrengende og får overdose av det hver dag jeg er på jobb.

Anonymkode: cb0a9...968

I de periodene du har vært singel, har du ikke savnet venner da heller? Og har du heller ikke hatt noe sterkt ønske om å ha venner i slike single perioder?

Anonymkode: 7a750...ce7

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han vet mye av det, men tror ikke han aner hvor vanskelig det er for meg å få venner. Det er heller ikke noe jeg brenner for eller sterkt nok ønsker; altså å få venner. Jeg synes å være sosial er ekstremt anstrengende og får overdose av det hver dag jeg er på jobb.

Anonymkode: cb0a9...968

Jo jeg forstår..men han kan ikke dekke alle behov du har for sosial kontakt i livet ditt...

Maktforholdet i forholdet deres blir feil i din disfavør...Du bør legge hodet i bløt og forsøke finne en arena..eller mennesker du kan omgås utenom ham..🌹