Når samboer plutselig vil studere i lang tid....

[AnonymBruker]

Min samboer har vært litt ... tiltaksløs ... i livet etter at han gikk ut av VGS. Vært flere år hvor han har hatt små vikarjobber (på et par måneder), ellers har han kun vært hjemme. Startet bra med at han begynte på juss, men fullførte kun ett år før han fant ut at dette ikke var noe for han allikevel. Han er nå 23 år og har ingenting å vise til. 

Planen har hele veien vært at han skal studere, men har da kun tenkt at dette blir 3-årig bachelor. Men nå har han altså funnet ut at han skal ta ingeniørutdanning på 5 år. Samtidig sitter jeg her med 100% jobb hele veien og opparbeidet meg en fin slump med penger på sparekonto. Han har kun et par tusen. Jeg er snart 30, har ønske om hus og barn, men med en samboer med nesten ingenting på konto og som skal starte 5-årig utdannelse nå, så må jeg se langt etter den drømmen foreløbig .... 

Er det verdt å "vente" 5 år på sambo til han er ferdig utdannet og faktisk får penger på konto?

Anonymkode: 938e2...d94

[AnonymBruker]

Er det ikke viktigste at han kan studere for å bli det han vil, enn å ha penger på konto? Du fremstår veldig materialistisk. 

Anonymkode: fdfe4...f67

[Gjest TheCatLady]

Det er egentlig opp til deg, men det kan også ta mer enn 5 år. Hvis han er uheldig og sliter med å få jobb så kan det ta tid før han får en stabil inntekt. 

Jeg tenker at det viktigste her er om du kan se for deg å vente med å få barn og hus til han er ferdig eller ønsker du å få det på plass før den tid? 

Så må du også tenke på at når du skal treffe en ny mann så vil det kanskje ta tid å treffe en passende mann og så vil man kanskje være sammen i noen år før man får barn. Kanskje de årene allerede har gått da selv om du finner en ny mann som er på samme sted som deg i livet. 

[AnonymBruker]

Han er i en fin alder til å ta masterutdanning. Du er jo heller ikke fornøyd med at han jobber ufaglært og knapt får ting til å gå rundt. 

Anonymkode: eacba...f36

[AnonymBruker]

Hvorfor vente med barn bare fordi han er student? Går fint an å kombinere. 

Anonymkode: 0c104...2c7

[Mellion]

Mye kan skje på 5 år. Er dette mannen du skal være sammen med resten av livet? Det er litt aldersforskjell mellom dere, tenker han at du er den rette? Jeg ville prøvd å funnet ut av disse store spørsmålene før noe annet. Skal du leve med en student i 5 år så vil kanskje det påvirke din økonomi også? Ingen ferier og stram økonomi. Da er du plutselig 35 når han er ferdig med studiet, skal du vente med barn til da så er du plutselig litt «gammel» det kan ta tid å bli gravid. Kan dere vurdere barn uten alt på «stell»? Din samboer har jo god tid, bare 23 år. Du har dessverre ikke det om du ønsker barn. Kanskje du venter på samboer i 4 år også plutselig blir det slutt.. hadde aldri tatt den sjansen til å kanskje ikke bli mor. 

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som det er liv laga for deg i det forholdet.  Du virker ikke som at du er ilag med ditt livs kjærlighet akkurat. 

Anonymkode: 7539e...8c1

[AnonymBruker]

Huset må nok vente, men dere kan få barn mens han er student. 

Anonymkode: eacba...f36

[AnonymBruker]

Altså hva forventer du når du som snart 30 åring er sammen med en på 23? Helt normal alder å studere i, og helt normalt å ta master. 

Anonymkode: 1625d...ecb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså hva forventer du når du som snart 30 åring er sammen med en på 23? Helt normal alder å studere i, og helt normalt å ta master. 

Anonymkode: 1625d...ecb

Må si jeg er enig her, 23 år er en helt normal alder å starte på en masterutdanning på. Jeg skjønner godt du er klar for familieliv, men nå har du valgt en mann som er yngre enn deg og tydeligvis på et helt annet sted i livet.

Du må nesten kjenne etter om dette er en mann som er verdt å vente på. Du må også huske at det ikke er sikkert han ønsker barn selv når han er 28 heller, det er i disse dager en ung alder å få barn på for en mann. 

Anonymkode: 55f2c...398

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Min samboer har vært litt ... tiltaksløs ... i livet etter at han gikk ut av VGS. Vært flere år hvor han har hatt små vikarjobber (på et par måneder), ellers har han kun vært hjemme. Startet bra med at han begynte på juss, men fullførte kun ett år før han fant ut at dette ikke var noe for han allikevel. Han er nå 23 år og har ingenting å vise til. 

Planen har hele veien vært at han skal studere, men har da kun tenkt at dette blir 3-årig bachelor. Men nå har han altså funnet ut at han skal ta ingeniørutdanning på 5 år. Samtidig sitter jeg her med 100% jobb hele veien og opparbeidet meg en fin slump med penger på sparekonto. Han har kun et par tusen. Jeg er snart 30, har ønske om hus og barn, men med en samboer med nesten ingenting på konto og som skal starte 5-årig utdannelse nå, så må jeg se langt etter den drømmen foreløbig .... 

Er det verdt å "vente" 5 år på sambo til han er ferdig utdannet og faktisk får penger på konto?

Anonymkode: 938e2...d94

Vel ,et tveegget sverd om du TØR å vente ifht DINE drømmer og effort i virkeligheten? 😅hva familie gjelder . Menn har god tid . Kvinner på 30,,,not so much! Har lysst til å legge til en gjenganger som Dr Phil alltid sier ,fritt oversatt til norsk. : Den beste måten å forutsi fremtiden på ,er å se på " past behaviour " ! Litt klisje, men sant 😉 Du kan bli om han stepper opp!!!  Ellers ikke ... Det vil du se i året som kommer, hvor dedikert han er. Men 5 år ?? 🥶 ,,, da bør innsatsen være massiv !!  Noen går lange løp.  Og det er greit. (som single)  du må  ta i betraktning om det er greit for deg og om du har trua . Forskjell på å være single å ikke finne rett vei, kontra det du erfarer nå ❤ klar til å stifte familie. 

Jeg ville vært skeptisk. Og det sier jeg som musiker som alltid har gått egen vei og klart meg på minimum. Med barn i bildet: grillene ut av hodet ifht " utforskning " og egenutvikling.  Da gjelder mat på bordet og penger på konto 🙂🎶

Dette lasset skal du ikke bære alene! Nå er tiden for å bytte ut om han er svak. 

 

Endret 4. august 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Du er snart 30 og hører klokka tikke,og han er 23 og hører øl-korkene sprette med studiekompiser...vet ikke om dette er noe han er så gira på -har du spurt om han vil bli far nå da?

Anonymkode: e0811...83c

[Gjest Henkjønnet]

Jeg tenker det er best at finner en mann som kan tilfredsstille dine økonomiske behov siden du egentlig ikke har lyst å være den som forsørger begge to mens han bygger seg opp. Finn en som allerede har en utdanning og en god slump penger på bok.

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er snart 30 og hører klokka tikke,og han er 23 og hører øl-korkene sprette med studiekompiser...vet ikke om dette er noe han er så gira på -har du spurt om han vil bli far nå da?

Anonymkode: e0811...83c

Godt spørsmål.  ! Men det høres ut som de har lang fartstid sammen, - eller ? Ikke døm alder sånn i første hånd.  23 er ikke 18 ifht veien videre yrkesmessig....TS må gi litt mere info om forholdet i seg selv 🙂,,, vanskelig for oss  å synse.  Sååå mange spekter som har alt å si . 

Endret 4. august 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Ikke ødelegg livet hans.

La ham gå.

Anonymkode: a513b...349

[AnonymBruker]

Jeg tenker likt som mange her. Du er misfornøyd med at han ikke har noe å vise til(ingen utdannelse) og misfornøyd med at han skal ta en skikkelig utdannelse. 
 

Han er på en helt annen plass i livet enn deg. Du er klar, både økonomisk, jobbmessig og aldersmessig til å etablere deg skikkelig. Det er ikke han. 
 

Dere må snakke sammen og finne ut av disse store tingene. Å ta master er tøft, min samboer satt å skrev hele siste halve året, hadde ikke vært så mye tid til barn da. 
 

Ønsker han barn så snart studiene er over eller ønsker han å jobbe noen år først?

Hvor og når er målet og kjøpe bolig?

Skal han jobbe ved siden av studiene? 

Har han noe plan for å finansiere kostnader?

Hva tenker han om ferier de neste 5 årene?

Hva tenker du om alderforskjellen fremover?

Anonymkode: 615d3...ee3

[AnonymBruker]

Mannen min synes heldigvis det er verdt å "vente på" at jeg skal fullføre min 5-årige utdanning. Men folk er forskjellige. 

Anonymkode: 1ff8c...a90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Altså hva forventer du når du som snart 30 åring er sammen med en på 23? Helt normal alder å studere i, og helt normalt å ta master. 

Anonymkode: 1625d...ecb

☝🏻☝🏻☝🏻

Anonymkode: 31f6a...475

[Jdz]

23 år er da ingen alder å starte utdanning i? Jeg startet når jeg var 30. Nærmer meg 40 nå og kan fort finne på å studere litt igjen. Kjenner noen som har tatt på bachelor og master godt oppe i 40-årene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker likt som mange her. Du er misfornøyd med at han ikke har noe å vise til(ingen utdannelse) og misfornøyd med at han skal ta en skikkelig utdannelse. 
 

Han er på en helt annen plass i livet enn deg. Du er klar, både økonomisk, jobbmessig og aldersmessig til å etablere deg skikkelig. Det er ikke han. 
 

Dere må snakke sammen og finne ut av disse store tingene. Å ta master er tøft, min samboer satt å skrev hele siste halve året, hadde ikke vært så mye tid til barn da. 
 

Ønsker han barn så snart studiene er over eller ønsker han å jobbe noen år først?

Hvor og når er målet og kjøpe bolig?

Skal han jobbe ved siden av studiene? 

Har han noe plan for å finansiere kostnader?

Hva tenker han om ferier de neste 5 årene?

Hva tenker du om alderforskjellen fremover?

Anonymkode: 615d3...ee3

Vi begge ønsker barn og har blitt så og si "enige" om å få første barn før jeg blir 30 (jeg som har satt denne grensen). Og hvis vi begge skal følge opp denne "avtalen" så må jeg få barn senest om 2 år. 
 

Vi har ikke blitt enige om en spesifikk dato for boligkjøp, men det sier seg selv at om det kun er jeg som jobber og sparer til boligdrømmen (som vi begge har), så er ikke dette noe vi får med det første. 

Han har ingen planer om å jobbe ved siden av studiet da han ønsker å ha alt fokus på skole og er litt "perfeksjonist" når han først starter på noe ... veldig redd for å stryke

Hans plan er at vi lever på min lønn + hans stipend

Ingen av oss har tenkt noe på ferier enda

Aldersforskjellen har ingen av oss hatt et problem med, men ser jo den begynner å vise seg når han plutselig bestemmer seg for å reservere 5 år på skole (kontra de 3 som først var planen). Det påvirker jo vår felles økonomi, langtidsplaner osv på sikt. Ja, han kommer helt sikkert til å tjene godt når han først er ferdig utdannet og kommet seg i jobb og kan "ta igjen" det tapte, men alder kan ingen gjøre noe med dessverre. 

 

Og til dere alle som sier jeg tenker bare på penger. Nei, jeg gjør ikke det. Men økonomi har mye å gjøre med de valg vi kan ta for oss. 

Anonymkode: 938e2...d94