Forlatt midt i svangerskapet

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne i 30 årene som er gravid med mitt 3. barn , og separert fra barnefar som plutselig syntes familieliv var «kjedelig» og ville ut og finne seg sjel. Han har gått i fra å være en vanlig familiemann , med delte oppgaver om hus og barn, til en «boms» med hybel og barn med 20% samvær. KORT fortalt. Jeg ønsket derimot ikke skillsmisse. 
Nå nærmer det seg fødsel og jeg må bestemme meg for hvem som skal være med på den. Spurte barnefar om dette var noe han ønsket å være med på, men han svarer: jaaaaa, det er jo kanskje lurt at jeg er med eller vet ikke jeg? Rimelig unaturlig å være der når vi ikke er sammen lenger. Da må det i såfall bli på et naborom, og så kommer jeg inn når ungen er ute. 
   Han skal liksom være så cool i svarene sine. Jeg svarte han at han ikke trengte å spille så kald og kul, for det er faktisk en fødsel og noe han skal forholde seg til resten av livet. Han er mer opptatt av å virke avvisende til meg enn at det er hans barn som kommer til verden. Må samtidig fortelle at jeg har vært ekstremt samarbeidsvillig og «snill» i denne perioden , til tross for at han har valgt å flytte fra meg. Han har fått det utrolig enkelt. Dette pga barna som

jeg gjør alt for!  Hvordan hadde dere forholdt dere til dette? 
     Jeg synes det er vanskelig dette …. 

Anonymkode: 0bdc5...3ac

[Elhaym]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hei

Jeg er en kvinne i 30 årene som er gravid med mitt 3. barn , og separert fra barnefar som plutselig syntes familieliv var «kjedelig» og ville ut og finne seg sjel. Han har gått i fra å være en vanlig familiemann , med delte oppgaver om hus og barn, til en «boms» med hybel og barn med 20% samvær. KORT fortalt. Jeg ønsket derimot ikke skillsmisse. 
Nå nærmer det seg fødsel og jeg må bestemme meg for hvem som skal være med på den. Spurte barnefar om dette var noe han ønsket å være med på, men han svarer: jaaaaa, det er jo kanskje lurt at jeg er med eller vet ikke jeg? Rimelig unaturlig å være der når vi ikke er sammen lenger. Da må det i såfall bli på et naborom, og så kommer jeg inn når ungen er ute. 
   Han skal liksom være så cool i svarene sine. Jeg svarte han at han ikke trengte å spille så kald og kul, for det er faktisk en fødsel og noe han skal forholde seg til resten av livet. Han er mer opptatt av å virke avvisende til meg enn at det er hans barn som kommer til verden. Må samtidig fortelle at jeg har vært ekstremt samarbeidsvillig og «snill» i denne perioden , til tross for at han har valgt å flytte fra meg. Han har fått det utrolig enkelt. Dette pga barna som

jeg gjør alt for!  Hvordan hadde dere forholdt dere til dette? 
     Jeg synes det er vanskelig dette …. 

Anonymkode: 0bdc5...3ac

Hæ? På et naborom??? Haha. Herregud. Føden har jo ikke bare en haug rom ledig hvor far kan sitte og vente til barnet er født. Jeg ville tatt med meg noen andre jeg. Har du noen?

[Lorieen]

Ta med deg noen andre, noen som kan være en støtte for deg. For en KRONIDIOT av en mann!

[Strange Doll]

Helt ærlig tror jeg jeg hadde funnet noen andre å ta med på fødselen. Virker ikke som om han der vil være noe god støtte for deg. 

[AnonymBruker]

Med mindre han hadde klart å ta seg sammen, finne tilbake til den gangen han var en støttende og god partner, og kunne gjøre en god jobb som støtte under aktiv fødsel samt ved å hente og kjøpe ting i etterkant, ville jeg droppet det. Du skylder han ingenting akkurat nå. 

Anonymkode: 0b271...29a

[AnonymBruker]

Trådstarter her:

Jeg har min mor + et par venninner som tilbyr seg mer enn gjerne . Jeg har et godt forhold til både mor og venninnene mine, men ingen som utmerker seg som den naturlige å ha med.. går litt på kroppssjenanse fra min side rett og slett. 

Det er jordmor som jeg går på kontroll til, som foreslo at jeg skulle spørre eksen om han ønsket å være med på dette. Slik at han og ungen kunne «bånde» fra starten av. 
 

Ja han er faktisk litt kronidiot. Har oppført seg utrolig barnslig etter han flytta for 5 mnd siden. Jeg må ofte bite meg i leppa for å ikke grine foran ungene, fordi han sier så mye rart til meg. Foreks i dag kjefta han på meg fordi redningsvestene til ungene var hos mine foreldre og han måtte hente de der. Vi har vært enige om at vi kjøper vester selv, men i dag måtte han låne mine fordi hans egen var så møkkete. Da blir han sur fordi han må møte eks-svigers for å hente vestene, som bare har vært SØTE hele veien og stiller ekstremt masse opp 🤕🤕 Han har kjent de i 15 år.. 

Anonymkode: 0bdc5...3ac

[AnonymBruker]

Trådstarter igjen: Beklager skrivefeil, jeg er litt for ivrig når jeg skriver. 
 

En ting jeg glemte å nevne, var at jordmor (som er fantastisk altså) sa at jeg ikke måtte «frarøve» han å oppleve ungen bli født… Som betyr at jeg da må ta hensyn til hans opplevelse av det hele. 
 

Er utrolig spent på hvordan det blir i tiden etter fødsel også. Han sier han ville komme å trille tur med ungen..Og ta seg av de andre barna litt mer enn vanlig. Men han kaller det for «hjelpe til» 

Anonymkode: 0bdc5...3ac

[AnonymBruker]

Nei, han hadde absolutt IKKE fått være med på fødselen. Jeg hadde valgt mamma om jeg skulle valgt noen, men om ingen hadde vært naturlig så hadde jeg ikke ønsket noen der. Jeg hadde mannen (nå eks) min der, men hadde også utrolig søte jordmorstudenter som var uvurderlige under fødselen, kanskje du er så heldig å få studenter til stede?

Mannen min forlot meg ikke under svangerskapet, men jeg skulle egentlig ønske han gjorde det. Han fikk totalpanikk da jeg gikk gravid, og sviktet totalt fra dag 1. Hadde vært mye bedre å være alene fra start, enn å være med partner og samtidig alene fordi han aldri var hjemme, aldri tok baby osv.

Du er tøff! Drit i jordmor, han har ikke fortjent å få den opplevelsen når han er en så stor fjott. Det er DU som skal føde, og det er DU som bestemmer.

Anonymkode: c343e...2dc

[Lorieen]

Sorry, men denne patetiske unnskyldningen for en mann fortjener ikke å være far. Din fødsel, ditt barn, DU bestemmer. 

[Peter Torman]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Trådstarter igjen: Beklager skrivefeil, jeg er litt for ivrig når jeg skriver. 
 

En ting jeg glemte å nevne, var at jordmor (som er fantastisk altså) sa at jeg ikke måtte «frarøve» han å oppleve ungen bli født… Som betyr at jeg da må ta hensyn til hans opplevelse av det hele. 
 

Er utrolig spent på hvordan det blir i tiden etter fødsel også. Han sier han ville komme å trille tur med ungen..Og ta seg av de andre barna litt mer enn vanlig. Men han kaller det for «hjelpe til» 

Anonymkode: 0bdc5...3ac

Skulle til å svare noe likt. Helt enig!

[AnonymBruker]

Du, jeg ville bare nevne det med kropssjenert til deg.
Jeg valgte å ha med min søster.
Jeg er en av de som helst ikke vil skifte i fellesgarderober for jeg liker ikke å vise meg naken, min søster er likedan.
Jeg går ikke på do med andre i samme rom osv osv.
Det ville ikke vært naturlig for verken meg eller min søster å se hverandre i undertøyet en gang.
Men under fødselen? Det var ikke en tanke for noen av oss.
Så jeg tror du rett og slett skal tenke på å ta med den som blir din beste støtte og drite i det med kroppen og nakenhet.

Jeg vil faktisk ikke anbefale deg å ta med din eks, med mindre han skjerper seg.
Og du, slutt å vær så snill og ettergivende.
Sett deg og barna først. 
Slik han er vil du vel ikke egentlig ha han tilbake slik han er heller?

Jeg fant meg i mye for barnas skyld fra barnefar da vi gikk fra hverandre og det slet meg nesten ut.
Jeg måtte sette grenser for meg selv og bestemme hva jeg ville finne meg i og ikke.
Barna får det best om de har lykkelige foreldre og du er ansvarlig for din egen lykke ❤️

Lykke til med fødselen ❤️

Anonymkode: f7e5f...0eb

[AnonymBruker]

Hvordan var han da dere møttes, da? 
Hvorfor ble han plutselig sånn? Hadde han drittsekktendenser hele tiden, eller kom dette som kasta på han og dere?
Vet det ikke besvarer problemstillingen din, men jeg ønsker oppriktig å vite hvordan noen mennesker bare kan forvandle seg slik. Jeg har ikke barn, heller ikke mann. Så jeg kan ikke komme med noe reelt "estimat" over hvordan jeg hadde forholdt meg til dette, dessverre. Hele situasjonen virker jo komplett uforståelig.

Tror han liksom at han ikke lenger er far til barna sine? Det ER han jo. Han har like mye ansvar som deg. Han har også like mye ansvar for den ungen som ikke er født enda. Du kan ikke tvinge han til å være med på fødsel, men han må ihvertfall stille opp ETTERPÅ...
 

Anonymkode: 79d6f...207

[AnonymBruker]

Peter Torman skrev (6 minutter siden):

Skulle til å svare noe likt. Helt enig!

Enig i HVA?

Anonymkode: 79d6f...207

[AnonymBruker]

Ville bare legge til at jeg hadde ikke tatt han med meg på fødselen med den holdningen.
Ja hans og ditt barn, men din kropp og din fødsel.
Det viktigste er at du har med noen som støtter deg under fødselen, det vil han jo ikke da han vil helst være i naborom og komme når det er over.
Vel, da bør du gi han det han vil, at han får hilse på barnet når det er kommet, som feks dagen etter når du har fått kommet deg litt. 
Han er ikke interessert i å støtte deg, han vil kun se barnet. Under fødsel trenger du støtte.
Det er ikke egoistisk av deg å velge han bort under fødsel, han har jo egentlig valgt seg selv bort..

Anonymkode: f7e5f...0eb

[AnonymBruker]

Herregud hva er det jeg leser? Hvor gammel er han? Virker ung og veldig umoden.,

går han på antidepressiver? Eller er han bare naturlig blottet for empati og medlidenhet? 
 

jeg tror jeg heller ville hatt med meg en som virkelig brydde seg. Moren min eller en god venninne. Så ville jeg oppmuntret mannen til psykologhjelp

Anonymkode: d8c4b...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan var han da dere møttes, da? 
Hvorfor ble han plutselig sånn? Hadde han drittsekktendenser hele tiden, eller kom dette som kasta på han og dere?
Vet det ikke besvarer problemstillingen din, men jeg ønsker oppriktig å vite hvordan noen mennesker bare kan forvandle seg slik. Jeg har ikke barn, heller ikke mann. Så jeg kan ikke komme med noe reelt "estimat" over hvordan jeg hadde forholdt meg til dette, dessverre. Hele situasjonen virker jo komplett uforståelig.

Tror han liksom at han ikke lenger er far til barna sine? Det ER han jo. Han har like mye ansvar som deg. Han har også like mye ansvar for den ungen som ikke er født enda. Du kan ikke tvinge han til å være med på fødsel, men han må ihvertfall stille opp ETTERPÅ...
 

Anonymkode: 79d6f...207

Jeg er ikke TS, men mannen min fikk totalpanikk da jeg ble gravid, selv om det var han som ønsket mest barn selv. Han var verdens snilleste mann før dette, jeg følte meg så godt behandlet og vi hadde det så fint. Han var så omsorgsfull og tok hensyn til mine behov. Han orket ikke være hjemme engang da babyen kom, jeg var konstant alene med baby og hund hele permisjonstida mi. Han sov hjemme da, på et gjesterom så han ikke ble forstyrret. Nå gidder han bare være pappa dersom hans egne behov blir ivaretatt først. Dersom det å være pappa står i veien for noe som er morsommere, så gidder han ikke. 

Det er merkelig, jeg aner ikke hva som skjedde. Men ikke gidder jeg være sammen med en mannebaby, så nå får han være pappa på sine egne premisser da. Så får vi se hvor godt forhold de får når sønnen blir eldre og pappa har vært fraværende.

Anonymkode: c343e...2dc

[AnonymBruker]

Haha jordmor sier du ikke skal "frarøve" han fødselen? Han sier jo selv at han vil sitte i et NABOROM til ungen er ute. Du frarøver han ikke en dritt, du prøver jo faktisk å få ham med..

Ta med deg noen som faktisk kan og vil være til stede og støtte deg du. Du trenger ikke den arrogante holdningen hans med på føden uansett

Anonymkode: 8320e...514

[Trolltunge]

Jeg hadde ikke tatt med en slik person på fødselen. Man trenger emosjonell, mental og praktisk støtte under fødselen, og det er utrolig vesentlig for fødselsopplevelsen å være trygg på dem som er tilstede. Det burde av alle jordmor virkelig forstå, og ikke legge mentalt press på deg angående å ta med en som ikke evner å være trygg støtte. 

Jeg hadde min søster med på ene fødselen. Det var fordi min kjære ikke tåler blod og gørr. Det hadde bare stresset meg å ha ham med, fordi jeg ville være bekymret for om han taklet det. Greit at han er far, men i en fødsel er mors følelser og trygghet viktigere enn fars følelser og "rett". Jeg har en venninne som lot seg presse til å ta med barnefar, selv om de ikke lenger var sammen. Det gjorde opplevelsen ekstra fæl for henne. 

I denne situasjonen har du ikke bare lov til å være egoistisk, det er klokest å være det. 

Jeg tror ikke at kroppssjenanse vil være fokus for noen i øyeblikket. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte et øyeblikk på at min søster så kroppen min. Det var uvesentlig der og da. 

[AnonymBruker]

Høres ut som din mann er syk. En bekjent forlot plutselig kone og tre barn etter 14 år sammen. Han gikk i psykose og var psyk i lang tid. 

Håper noen følger opp din mann. 

Anonymkode: 6a1ee...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men mannen min fikk totalpanikk da jeg ble gravid, selv om det var han som ønsket mest barn selv. Han var verdens snilleste mann før dette, jeg følte meg så godt behandlet og vi hadde det så fint. Han var så omsorgsfull og tok hensyn til mine behov. Han orket ikke være hjemme engang da babyen kom, jeg var konstant alene med baby og hund hele permisjonstida mi. Han sov hjemme da, på et gjesterom så han ikke ble forstyrret. Nå gidder han bare være pappa dersom hans egne behov blir ivaretatt først. Dersom det å være pappa står i veien for noe som er morsommere, så gidder han ikke. 

Det er merkelig, jeg aner ikke hva som skjedde. Men ikke gidder jeg være sammen med en mannebaby, så nå får han være pappa på sine egne premisser da. Så får vi se hvor godt forhold de får når sønnen blir eldre og pappa har vært fraværende.

Anonymkode: c343e...2dc

Var det virkelig ingen røde flagg?

Hvordan var han når man måtte ta i et ekstra tak hjemme, under oppussing for eksempel? Hvordan var han når du var syk? Eller når du trengte en tjeneste, i form av å bli hentet på byen og lignende? Tålmodighet i forhold til svigers, dine hobbyer, og lignende? 

Jeg er bare nysgjerrig. På om slikt kan treffe ut av det blå. Har selv en mann som kjører byen rundt etter akkurat det jeg har lyst på om jeg er syk og har dårlig matlyst, fordi han har så stor omsorg. Skremmende om det kan snu på dagen slik du og TS beskriver. 

Anonymkode: 0b271...29a