Svangerskapsdepresjon? Hva nå?

[AnonymBruker]

Er 13 og noe uker, og jeg mistenker svangerskapsdepresjon.

hvem bør jeg kontakte? Neste svangerskapskontroll er OUL i uke 18-19 og jordmor i uke 24. (dette er mitt 2. svangerskap)

grunnen for at jeg mistenker sv.depr. Er fordi jeg egentlig nesten alltid er nedstemt eller trist. Engster meg mye over alt annet enn baby i magen, som blandt annet økonomi, mat, hjem og venner - selv om alt egentlig er ganske stabilt. Jeg er E K S T R E M T irritabel og sint for den minste lille ting. Samboer plager meg ved å bare eksistere nesten, synes hele han oppfører seg som en dritt - og det er ikke vanlig for noen av oss. Jeg går med konstant dårlig samvittighet ovenfor alle som sliter med å bli gravid, jeg har ekstremt dårlig samvittighet for baby i magen som jeg ikke egentlig klarer å glede meg over eller knytte meg til..

barnet var planlagt, så derfor er dette her veldig rart for meg. Forrige svangerskap var ikke sånn.. da var alt helt topp.

Til dere som har opplevd sv.depr... fikk dere fødselsdepresjon? Eller gikk det greit «så fort ungen var ute»? Gikk dere til samtaler, og hvem gikk dere til samtale med? 
kjenner bare det her engster meg liksom... og jeg har kjent på mye angst i tidligere, så vet hva den følelsen er.

jeg har i maaange år slitt med både angst og depresjon, noe som ble automatisk borte så fort jeg fikk positiv test på forrige graviditet, og har siden ikke kjent noe til noen av delene - derfor føles det som et ekstremt nederlag å falle tilbake etter så lang tid.. 

hvis noen har tenkt å komme med at jeg er «for syk til å være mor og få en til», så la være. Jeg trenger ikke det nå, kjenner jeg. Og dette her er helt reelt for meg.

Anonymkode: ef3d6...2c8

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg har ikke erfaring med svangerskapsdepresjon men med depresjon. Ta kontakt med fastlegen for samtale. Hen kan tilby samtaler eller henvise. Det kan hende helsestasjonen er like aktuelle, men siden du ikke skal dit på en stund er fastlege et godt sted å starte. Det du går gjennom er ikke uvanlig, bare underkommunisert. Svangerskapsdepresjon trenger ikke å fortsette i fødselsdepresjon, men behandling er viktig. Masse lykke til.

Anonymkode: bf8a2...5de

[AnonymBruker]

Jeg fikk en svangerskapsdepresjon som ble til en alvorlig fødselsdepresjon etter barnet ble født. Men jeg valgte å ignorere at jeg følte meg deprimert i graviditeten og oppsøkte derfor ikke hjelp før etter barnet ble født og jeg ble alvorlig syk. Så det er kjempebra at du allerede nå innser at du kjenner på depresjonstegnene slik at du kan få hjelp så fort som mulig. Ta kontakt med fastlege eller helsestasjonen og forklar situasjonen din, de prioriteter gravide for rask psykisk helsehjelp slik at du får den oppfølgingen du har behov for nå slik at det ikke utvikler seg videre. Jeg fikk veldig god hjelp av psykolog på dps og når barnet var 6 måneder var jeg helt frisk igjen. Men jeg tror at dersom jeg hadde tatt symptomene på alvor i graviditeten så hadde jeg ikke blitt så syk i utgangspunktet. 

Anonymkode: ebc78...4ef

[AnonymBruker]

Fastlegen eller helsesøster!

Jeg fikk fødselsdepresjon, og mannen tok over permisjonen min. Problemet hos meg viste seg å være at mannen ikke hjalp meg nok så jeg var utslitt og gikk på veggen, så tiltaket hjalp ikke, men det er hjelp å få! ❤️ 

Anonymkode: 30403...6a2

[Strange Doll]

Ta en prat med fastlege og jordmor, så vil de kunne hjelpe deg videre slik at du får hjelp ❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg fikk en alvorlig svangerskapsdepresjon og møtte ingen forståelse hos hverken lege, gynekolog eller jordmor. Tvert i mot kjeftet de på meg fordi jeg ikke gledet meg over å være gravid. I mitt tilfelle var graviditeten også ønsket og planlagt, så det hele kom kastende på meg.

Jeg fikk hjelp av et senter for foreldre og barn og en psykolog de samarbeidet med. De forsto at jeg hadde det vanskelig og dømte meg ikke. De lyttet, var medfølende og sa at det var mange som hadde det sånn. Det hjalp meg enormt å bli møtt med medmenneskelighet istedenfor kjeft og sinne. Derfor er det utrolig viktig at du får noen støttespillere som forstår deg. For mannen min ble det umulig å forstå, han ble sint over at jeg ikke gledet meg over graviditeten og tok det personlig. Det gjorde selvfølgelig alt mye verre.

Da barnet kom, forsvant depresjonen og jeg ble glad igjen nesten umiddelbart. 

 

Anonymkode: 67b09...542