Planlegge barn etter fem år

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca. fem år. Men jeg lurer på om det er masse røde flagg jeg overser her?

Vi har begge barn fra tidligere forhold, og jeg har en eks som det er vanskelig å samarbeide med, så vi har holdt forholdet vårt ganske hemmelig i disse årene, ovenfor barn/ekser.

1,5 år ut i forholdet, ble jeg gravid, men spontanaborterte og 1,5 år etter det, ble jeg gravid igjen, og tok frivillig abort. Jeg var så forelsket på det tidspunktet, at jeg ønsket å beholde barnet og tenkte null på konsekvenser, men reaksjonen hans til at jeg var gravid, var så umoden, at jeg ikke turte å ta sjansen.

Nå ønsker han å gå "all in". Flytte sammen, gifte oss, få egne barn. Vi har det egentlig fint sammen, men årene har jo bragt med seg mye dritt, som gjør at man ikke bare stuper med hodet først denne gangen.. 

Han har vokst opp i et annet land, hans eks er også derfra, og de har oppdratt barna etter sin kultur. Men jeg er ikke henne..

Vi hadde en samtale forleden, hvor vi var uenig om veldig mye. Omskjæring av guttebarn (Nei!), at barna skal skjermes for homofili (Vi skal si at det eksisterer, hvis de spør, men presisere at det er feil levemåte), at alkohol ikke hører familielivet til (jeg har ikke noe i mot å ta et glass vin på en lørdags kveld), og han mener at jeg må endre syn på hva som er viktig for meg i livet (Bl.a mindre fokus på trening, kropp og helse, være sosial med venner, og bare "satse fullt på familieliv").

Høres ut som en invitasjon til et liv i isolasjon, på hans premisser. Det er ingenting han sier, som gjør at jeg synes det virker innbydende å starte en familie lenger, men samtidig har vi to klart oss greit før alt dette snakket begynte. Vi kranglet skikkelig her forleden kveld, fordi jeg mener at han måtte jo vite at jeg er norsk og at det ikke er en selvfølge at jeg skal oppdra barn etter bare hans kultur, eller at jeg skal kopiere de samme trangsynte meningene han har. Vi har jo helt ulike oppvekster, og jeg har nok sett og opplevd en god del mer enn han, dermed er jeg også mer åpen og fordomsfri idag. Jeg er veldig åpen med mitt barn, og er nå plutselig redd for at han skal legge lokk på meg når vi får felles barn. Jeg har bare en dårlig følelse av alt dette snakket. Jeg har alltid ønsket meg "alvor" fra han, men nå føles det som at jeg trekker meg tilbake, fordi det ble plutselig for mye alvor..

Hvordan høres dette ut for dere?

Anonymkode: e72a5...d7c

[AnonymBruker]

Det høres ut som en helt utrolig dårlig idé å få barn med denne mannen. 

Anonymkode: 43a8f...e3f

[AnonymBruker]

Det høres ut som han vil behandle deg annerledes som mor til hans barn enn som hans kjæreste. Dermed kan du ikke nødvendigvis regne med at slik han har behandlet deg til nå vil være slik han behandler deg om du får barn. Du må også spørre deg om du virkelig ønsker å få barn med en som har andre verdier enn deg. Disse verdiene har gjerne ikke vært så synlige enda fordi de kanskje ikke har vært relevante (dere har ikke felles barn, du er ikke mor til hans barn enda). Det virker egentlig som du vet svaret selv.

Anonymkode: 53f89...717

[Kattekvinne]

Jeg er enig i røde flagg. Selv hadde jeg vært såpass uenig i holdningene til din mann at jeg ikke kunne fått barn med ham, selv om jeg elsket ham. Da ville jeg nok heller forblitt kjærester. Hvor ulike er dine meninger fra hans? Om du heller mot hans meninger er det kanskje ikke SÅ stort problem. Jeg kunne tolerert ulike meninger fra livspartner, om han stemte rødt eller frp hadde gått fint, om han var kristen eller ateist, veganer eller lav-karbo. Men jeg kunne ikke strukket meg så langt som du bes om å strekke deg. Hva om barnet deres blir homofilt? Den holdningen hans vil lage dype sår. Eller hva om du blir en slags slave i en rolle du ikke ønsker?

Hvorfor må dere ha barn sammen? Hvorfor ikke bare nyte tiden sammen?

Kanskje dere kunne snakket med noen? En psykolog eller eventuelt par som har greid å overleve tross store kulturforskjeller? Det er i det minste veldig stor risiko for problemer og brudd. 

[AnonymBruker]

Hvordan kan du overse de røde flaggene, når du skriver de her? Eller mener du at det kan være enda flere røde flagg enn de du viser til?

Uansett er det du skriver mer enn nok for at jeg hadde gått min vei for lenge siden. Alt for ulikt verdisyn. Du må nesten bare finne ut av om du kan leve med hans verdier, for han kommer nok garantert ikke til å rikkes så mye. 

Anonymkode: da651...546

[AnonymBruker]

Kan dere ikke fortsette som " bare" kjærester lenger? Høres ut som det kan bli krevende å gå inn i et familieliv med barn med han....ville revurdert forholdet❤ 

Anonymkode: 0c0ac...509

[AnonymBruker]

Aldri i livet. Så ulike verdier er oppskrift på trøbbel. 

Anonymkode: 41b98...fe0

[AnonymBruker]

Dere virker ikke kompatible sammen. Spesielt dette med alkohol og religion (som da blant annet kan føre med seg omskjæring) er det utrolig viktig å være på samme plan på!!

Anonymkode: 0cd09...fba

[Ulrikke]

Nei! Vær kjærester og oppdra hver deres barn. Det høres ut som om de grunnleggende forskjellen dere imellom er altfor store til at dette kan bli ok for noen av dere. Og jeg mener på ingen måte at du skal gi deg på ditt når jeg sier det altså!

[AnonymBruker]

Ikke at du kommer til å høre på oss men dere er totalt forskjellige når det kommer til å oppdra barn. 

Anonymkode: 774a8...8fb

[AnonymBruker]

Hadde ikke vært i et forhold med denne mannen en gang.  Hva skjer hvis et av dine barn er homofile ? hvis du kommer hjem full en gang? 

Anonymkode: c5f66...801

[AprilLudgate]

Men i alle dager.....

dette er jo å be om et kjipt liv for deg og ungene. 

Og psykisk uhelse for hele gjengen.

Det er ekstremt røde flagg her! Finn deg en som har bedre kvinnesyn og menneskesyn. 

Og om du MÅ være sammen med ham, vær særboer. Ikke dra inn barna dine, og særlig ikke ufødte barn.

Holdningene hans er bakstreverske og skadelige. 

Dere passer overhodet ikke sammen.