Unger som får lite godt hjemme blir griske hos andre

[AnonymBruker]

Det er min opplevelse. De barna som lever med et veldig restriktivt kosthold hjemme-som sjelden får sukker, is, bakevarer osv blir helt desperate når de er på besøk hos andre som noen ganger har slike ting hjemme. 
 

Har man derimot et mer avslappet forhold til dette så er det ikke like interessant og inntaket blir derfor mindre. 

Anonymkode: 47c28...ce8

[AnonymBruker]

Heh. Jeg har et ganske avslappet forhold til sukker, ikke at det er frislipp, men er ikke hysterisk. Mine på seks og tre år er likevel totalt sukkergale og jeg må vokte dem som en hauk om vi er et sted med søtsaker tilgjengelig på bordene. Seksåringen er tilsnakkendes heldigvis, mens treåringen ser ut som en hamster (fyller opp hele munnen) hvis jeg snur ryggen til. Jeg var selv utrolig søthol som barn, mens min bror brydde seg lite om godteri og kaker. Samme hjem der, altså. Tror noen barn er enten mer eller mindre glad i godteri i utgangspunktet, ser dette går igjen hos mine venninner barn også. 

Anonymkode: 73498...cb5

[AnonymBruker]

Det har ikke slått deg at årsakssammenhengen kan være omvendt? Vi måtte inføre restriksjoner nettopp FORDI barnet ble helt vill etter sukker.

Selv vokste jeg opp med å være grisk både hjemme og borte, fri tilgang hjemme og kastet meg over alt jeg fikk borte. Endte med sykelig overvekt fra tidlig barndom og slankeoperasjon som voksen. Barnet er nok dessverre arvelig belastet med å være altfor glad i søtt. Vi må ha restriksjoner for å unngå at barnet ender opp som meg.

Anonymkode: bbc55...ab1

[AnonymBruker]

Jo mer sukker man får, jo mer vil man ha. 

Dessuten, konkurranse for godsakene kan også ha noe å gjøre med antall søsken. Jo flere søsken, jo flere konkurrerer om bollen med popcorn som kommer frem på lørdagskveldene. 

Anonymkode: fcfda...b79

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er min opplevelse. De barna som lever med et veldig restriktivt kosthold hjemme-som sjelden får sukker, is, bakevarer osv blir helt desperate når de er på besøk hos andre som noen ganger har slike ting hjemme. 
 

Har man derimot et mer avslappet forhold til dette så er det ikke like interessant og inntaket blir derfor mindre. 

Anonymkode: 47c28...ce8

Meh. Jeg spiste som en voksen mann fra barnehage stadiet🤣🤣🤣

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt over det på den måten før. Det har bare fungert veldig bra med våre barn. De er ikke så opptatt av disse tingene og kan fint la godteri så fremme uten at de viser mer interesse enn å smake en eller to biter hver-uten at vi har sagt noe

Anonymkode: 47c28...ce8

[AnonymBruker]

Har alltid hatt strenge regler rundt godteri og snacks når jeg var liten og bodde hjemme. Etter at jeg flyttet ut har jeg alltid spist mye av det, ofte så mye at jeg selv tenker at det er litt flaut å gå i kassen på butikken. Jeg er normalvektig og slank, men vet jeg spiser for mye. 

Anonymkode: ebc3e...fb3

[AnonymBruker]

Helt klart har opplevd dette også fra veldig pedagogisk korrekte foreldre. Null søtsaker hjemme .. gikk bananas i kjøkken skapene mine. De barna med litt mer «laid back» foreldre mye mer behagelig å ha i hus. Aldri noe rasering av skap.

Anonymkode: 31b96...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er min opplevelse. De barna som lever med et veldig restriktivt kosthold hjemme-som sjelden får sukker, is, bakevarer osv blir helt desperate når de er på besøk hos andre som noen ganger har slike ting hjemme. 
 

Har man derimot et mer avslappet forhold til dette så er det ikke like interessant og inntaket blir derfor mindre. 

Anonymkode: 47c28...ce8

Jeg tror ikke det nødvendigvis skyldes hva de får eller ikke får hjemme. Mange barn er veloppdragne nok til å ikke grafse til seg selv om de har fryktelig lyst på mer søtt. Min opplevelse er at barn som er vant til å få mye "godt" ofte er mer sugne enn barn som ikke alltid får det de har lyst på. Mine barn foretrakk vann som tørstedrikk selv i selskaper med fri flyt av brus lenge før de forstod hvorfor vann er sunnere. 

Anonymkode: 73abf...a80

[AnonymBruker]

Jeg er av samme oppfatning som ts. Både med erfaring fra egen barndom og den vennekretsen jeg vokste opp sammen med og med egen barn og deres venner. Ser tendensene hele tiden.

Selv er jeg i kategorien som fikk lite søtt hjemme og var «vill» etter søtsaker hos andre/når det var tilgjengelig. Har tatt motsatt strategi på egne barn og det har fungert hittil. De kan veldig fint tåle at det står en skål på bordet uten at de må forsyne seg både hjemme og borte. Vi har alltid is i fryseren og nugatti i skapet, men det er sjeldent det de vil ha. De spiser stort sett variert og sunt.

Anonymkode: 3927d...fa5

[AnonymBruker]

Ikke min opplevelse. Jeg har to barn - som får nøyaktig samme behandling hjemme, selvsagt. Bare ett av mine barn er superglad i godteri og alt sukker, og lar aldri sjansen gå forbi, å få noe is eller godteri hos andre. 🙈🤷 Men som sagt, bare ett av mine to barn, det andre barnet er mer nøytral/likegyldig. 

Vi har visse begrensninger angående sukker og godteri hjemme, men vi er ikke super strenge, synes jeg. 

Anonymkode: 47262...1bb

[AnonymBruker]

Her er det nok mange faktorer som spiller inn. Jeg tenker at vel så viktig som mengde og frekvens barnet får søtt er genetiske disposisjoner, personlighet, hva slags mat barna får servert ellers og mengdene av dette, hvilken tilnærming foreldrene har til mat og snakker om mat, om maten blir gitt verdi gjennom snakk eller press til å spise enkelte ting osv. 

Så er det vel kanskje sånn at man merker seg de som er sykt opptatt av godter, og at man undersøker hvordan forholdene hjemme hos akkurat dem er. Om man hadde vurdert alle barn sånn så hadde det kanskje jevnet seg mest ut.

Jeg føler selv at det at mine foreldre var restriktive med sukkervarer og bakst hos oss, samt at vi alltid fikk være med å lage mat og smake på grønnsakene underveis, gjorde at jeg som barn var, og fortsatt er, mer glad i rå grønnsaker enn godterier. Jeg har derfor tro på å utvikle matglede hos barna, ikke godteglede. Men det er jo bare anekdotisk, og har liten verdi sånn egentlig. 

Anonymkode: fc6e5...7b7

[AnonymBruker]

Har sett noen eksempler på det jeg også. En familie kjører veldig strikt kosthold. Har vært noen ganger når en av ungene er innom en tur hos oss, ikke engang på besøk. Står det en bolle potetgull på bordet, så går ungen og setter seg i sofaen, tar bollen på fanget og eter med begge henda til det er tomt før jeg får sukk for meg. Nytter ikke å ha noe fremme hvis de stikker nesa innom.

Anonymkode: 73eed...1f9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Har sett noen eksempler på det jeg også. En familie kjører veldig strikt kosthold. Har vært noen ganger når en av ungene er innom en tur hos oss, ikke engang på besøk. Står det en bolle potetgull på bordet, så går ungen og setter seg i sofaen, tar bollen på fanget og eter med begge henda til det er tomt før jeg får sukk for meg. Nytter ikke å ha noe fremme hvis de stikker nesa innom.

Anonymkode: 73eed...1f9

Har du en potetgullbolle stående på bordet til vanlig? 

Ikke at det er noe galt i det, men aldri hørt om det før. Kjenner ingen som har/har hatt godter stående fremme i skåler fast. Hvorfor ha godteskåler stående til pynt liksom? 

Anonymkode: fc6e5...7b7

[Idiot007]

Helt enig med ts. De som ikke får godteri hjemme,  er helt hysterisk og tigger om godteri når de kommer på besøk. Ofte spiser de i smug,  spiser mye når de først kan.  Jeg mener det er viktig og ha et sundt forhold til godteri.  La kroppen bli vandt til søtsaker, dagen kommer når de drar på butikken selv og handler, da tror jeg kroppen får et sjokk og de legger på seg mye fortere enn de ellers ville gjort. 

Vi har godteri tilgjengelig stort sett hele tiden,  men kidsa velge heller frukt og vanlig mat.  Vi har hatt seigmenn,  potetgull,  sjokolade +++ på bordet en uke,  ingen gidder og spise pgr av det ikke er fokus på dette.  Men folk er forskjellig. 

[Nina84]

Selvsagt er det sammenheng, og den gjelder også "alt". Dersom man ikke har tilgang på noe, og plutselig får tilgang, så vet man ikke hva som er vanlig. Dette gjelder individnivå, men også nasjonalt nivå. 

Fælt å bruke alkohol som eksempel, men det illustrerer det godt. I sør-Europa er det vanlig å ta et glass vin til maten, og det er derfor ikke uvanlig å drikke hver dag. I Norge derimot er det kultur for at alkohol kun hører til i spesielle situasjoner. Likevel drikker vi årlig like mye alkohol som i sør-Europa. Med andre ord drikker vi sjelden, men klarer ikke å begrense oss når det er sosialt akseptert å drikke.

Altså er ikke vi voksne og alkohol annerledes enn barn og sukker. Jeg tror kanskje ikke de som ikke får godteri hjemme spiser like mye som andre totalt i løpet av året, men de spiser nok mer når de først får. 

[AnonymBruker]

Det varierer nok som med alt annet. Men etter vår erfaring stemmer ikke denne teorien. Vår må begrenses hjemme. Minimvil ha søtsaker hele tiden, men vi begrenser det til selskap og lørdager. I sommerferien ble det mer og hun har mast om søtt daglig siden ferien avsluttet.
En nabovenn av mini spiser omtrent kun søtsaker. Hun liker nesten ingen sorter mat og får sjokoladepålegg på skivene hver dag og pølser til middag. Is hver dag. Hun er alltid ‘sulten’ når hun kommer til oss. Selv om foreldrene har fortalt hun spiste hjemme før hun kom. Så når hun sier hun er sulten vet vi jo at hun mener noe søtt, for hun liker jo ikke vanlig mat. Hun har nok i minnet at vi ble usikre de første gangene hun kom på besøk og vi serverte ekstra gode ting. Men etter hyppige besøk skjønte vi jo at dette ikke kunne fortsette.

Jeg vet jenta vår ikke tigger hos andre, men det har nok forekommet. Om hun er hos besteforeldre hinter hun veldig og noen ganger spør hun rett ut etter noe godt.

Konklusjonen er at de fleste barn elsker å få trigget belønningssystemet sitt med tilførsel av søtt. Det er menneskelig. Og når alt kommer til alt er det arv og miljø som påvirker hvor opptatte barn og mennesker generelt er av søtsaker.

Anonymkode: 7a167...f45

[AnonymBruker]

Stemmer ikke på meg. Men jeg begynte å stjele småpenger av foreldrene mine for å kunne spise godteri i skjul og utviklet overspisingsforstyrrelse da jeg flyttet hjemmefra og kunne bestemme selv.

Alltid vært høflig borte.

Anonymkode: 84b65...218

[AnonymBruker]

Jupp det er min erfaring også

Anonymkode: a5062...601

[AnonymBruker]

Stemmer ikke her. Vi har ett «strengt» kosthold hjemme. Jeg lager ofte sunt godteri som smoothie is, baker kaker av gode råvarer etc. Men når vi er ute å de får tilbudt noe sier vi aldri nei. Men ingen av ungene foretrekker sukker uansett. De spiser/smaker litt å blir lei. Evt, så vil de ikke ha når de får tilbudet. Så tror det handler om arv og genetikk også. Dessuten så får de fylt sukkerbehovet sitt hjemme. Jeg bare lager sunnere alternativer som sagt. 

Anonymkode: a86aa...97d