Ønsker meg egentlig ikke barn, men den siste tiden har jeg brukt på å lese om graviditet, barn osv. Det gjør meg litt redd egentlig

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg egentlig ikke barn, eller det vil si jeg har aldri hatt noe stort ønske om å få det og har egentlig sett for meg at jeg kom til å ende opp uten barn. Nå er jeg 27 år og det er jo kanskje en alder mange blir gravid i. Vet ikke helt om det er derfor jeg har begynt å tenke så mye på det. 

Nå den siste tiden har jeg brukt mye tid på å lese om graviditet, barn osv. Har lest graviditetsdagbøker, fødselshistorier, hva man trenger å kjøpe o.l. Har til og med laget en liste over navn jeg kunne tenke meg å bruke. Jeg har forøvrig ingen kjæreste, så det gir ikke så mye mening å bli "babysyk" nå. 

Dette gjør meg egentlig litt redd, for jeg har jo aldri ønsket meg barn. Hva om jeg tror jeg har endret mening, også får jeg barn og så angrer jeg? Hvordan vet man om ønsket bare er et innfall eller reelt? Noen som har vært i samme situasjon? Eller som bare har noen gode råd?

Anonymkode: f003f...17b

[AnonymBruker]

Altså.. Jeg har alltid ønsket meg barn, men aldri lest om verken graviditet, fødselshistorier eller noe sånt før det var en realitet. 💁‍♀️

Jeg tror rådet mitt må være å roe ned på å lese om alt og ikke overtenke barneønsket. Når du eventuelt får deg samboer/mann/kjæreste er det mer naturlig å ta den problemstillingen da 😊

 

Anonymkode: 0e55d...d6c

[mammahjarte]

Tja eg bikket 30 år og vart plutselig enormt babysjuk. Det var nå eller aldri, ofra det lite tankar før det. Statuen var kanskje, kanskje ikkje. Nå angrer eg på at eg ikkje begynte før. Hatt same mann sidan eg var 21 år då det var ikkje utfordringa. Samtidig er eg veldig glad for at eg har levd eit liv før vi fekk barn. Eg elsker å væra mamma og det gir meg enormt mykje. 

Kanskje du berre prøver å ta eit informert valg?  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Altså.. Jeg har alltid ønsket meg barn, men aldri lest om verken graviditet, fødselshistorier eller noe sånt før det var en realitet. 💁‍♀️

Jeg tror rådet mitt må være å roe ned på å lese om alt og ikke overtenke barneønsket. Når du eventuelt får deg samboer/mann/kjæreste er det mer naturlig å ta den problemstillingen da 😊

 

Anonymkode: 0e55d...d6c

Ja, du har ett godt poeng. Jeg har veldig lett for å overtenke og ønsker å planlegge alt, så er nok lurt som du sier å prøve å roe ned og ta det opp igjen når det blir aktuelt.

Anonymkode: f003f...17b

[AnonymBruker]

mammahjarte skrev (4 timer siden):

Tja eg bikket 30 år og vart plutselig enormt babysjuk. Det var nå eller aldri, ofra det lite tankar før det. Statuen var kanskje, kanskje ikkje. Nå angrer eg på at eg ikkje begynte før. Hatt same mann sidan eg var 21 år då det var ikkje utfordringa. Samtidig er eg veldig glad for at eg har levd eit liv før vi fekk barn. Eg elsker å væra mamma og det gir meg enormt mykje. 

Kanskje du berre prøver å ta eit informert valg?  

Ja, jeg er veldig der at jeg ønsker å ta et så informert valg som mulig. Jeg er (dessverre) slik at jeg bare må planlegge og være forberedt på fremtiden. Prøver å la være, men er ikke så lett. 

Anonymkode: f003f...17b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg ønsker meg egentlig ikke barn, eller det vil si jeg har aldri hatt noe stort ønske om å få det og har egentlig sett for meg at jeg kom til å ende opp uten barn. Nå er jeg 27 år og det er jo kanskje en alder mange blir gravid i. Vet ikke helt om det er derfor jeg har begynt å tenke så mye på det. 

Nå den siste tiden har jeg brukt mye tid på å lese om graviditet, barn osv. Har lest graviditetsdagbøker, fødselshistorier, hva man trenger å kjøpe o.l. Har til og med laget en liste over navn jeg kunne tenke meg å bruke. Jeg har forøvrig ingen kjæreste, så det gir ikke så mye mening å bli "babysyk" nå. 

Dette gjør meg egentlig litt redd, for jeg har jo aldri ønsket meg barn. Hva om jeg tror jeg har endret mening, også får jeg barn og så angrer jeg? Hvordan vet man om ønsket bare er et innfall eller reelt? Noen som har vært i samme situasjon? Eller som bare har noen gode råd?

Anonymkode: f003f...17b

Jeg ønsket meg aldri barn lenge, men så endret ting seg og jeg er veldig glad for å ha barn i dag. Det er sjelden man i begynnelsen av 20-årene har så lyst på barn uansett. 

Anonymkode: 922b3...90d

[Odine]

Bare vent å se, ikke stress med det enda. Enten så kommer lysta, eller så kommer den ikke 😊👍

[AnonymBruker]

Odine skrev (17 timer siden):

Bare vent å se, ikke stress med det enda. Enten så kommer lysta, eller så kommer den ikke 😊👍

Ja, jeg prøver virkelig å ikke overtenke og stresse så mye, hehe. Men det er ikke så lett 🙂

Anonymkode: f003f...17b

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som ikke skulle ha egne barn. Fra jeg var ca.25 år ble jeg litt mer på "kanskje". Fra 27-28 år bestemte jeg meg for at jeg ville ha barn om noen år. Begynte å prøve noen år senere og fikk barn da jeg var mellom 30 og 31 år. Har aldri angret. 😊

Anonymkode: db940...3e2

[AnonymBruker]

Jeg tror aldri du angrer på et barn. Ja jeg vet noen gjør det, men de færreste. Men jeg tror veldig mange kan angre på at de aldri fikk barn. Fordi lysten er der ikke nødvendigvis når du er 20-40 og har venner, hobbyer og masse som skjer. Men etterhvert så vil folk trekke seg mer tilbake og til sitt eget. Med egne barn, samboer og familie. Det kan bli ensomt. Men igjen, det betyr ikke at alle som ikke fikk barn angrer. Absolutt ikke, men jeg tror at hvis du tenker litt på det og har litt lyst så ville jeg fått hvertfall et barn i løpet av livet. 
 

og ikke noe rart å ikke ha vært interessert i barn eller fødsel og andre ting relatert før du nærmer deg 30. de fleste er vel kanskje ikke det 

 

Anonymkode: 7efa2...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2021 den 19.38):

Jeg ønsker meg egentlig ikke barn, eller det vil si jeg har aldri hatt noe stort ønske om å få det og har egentlig sett for meg at jeg kom til å ende opp uten barn. Nå er jeg 27 år og det er jo kanskje en alder mange blir gravid i. Vet ikke helt om det er derfor jeg har begynt å tenke så mye på det. 

Nå den siste tiden har jeg brukt mye tid på å lese om graviditet, barn osv. Har lest graviditetsdagbøker, fødselshistorier, hva man trenger å kjøpe o.l. Har til og med laget en liste over navn jeg kunne tenke meg å bruke. Jeg har forøvrig ingen kjæreste, så det gir ikke så mye mening å bli "babysyk" nå. 

Dette gjør meg egentlig litt redd, for jeg har jo aldri ønsket meg barn. Hva om jeg tror jeg har endret mening, også får jeg barn og så angrer jeg? Hvordan vet man om ønsket bare er et innfall eller reelt? Noen som har vært i samme situasjon? Eller som bare har noen gode råd?

Anonymkode: f003f...17b

Helt vanlig å ville ha barn når man nærmer seg 30 selv om man absolutt ikke ville ha før den tid. 
 

Man angrer aldri ungene man får, angrer kanskje heller de man ikke fikk.

Anonymkode: fd93b...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.8.2021 den 19.38):

Jeg ønsker meg egentlig ikke barn, eller det vil si jeg har aldri hatt noe stort ønske om å få det og har egentlig sett for meg at jeg kom til å ende opp uten barn. Nå er jeg 27 år og det er jo kanskje en alder mange blir gravid i. Vet ikke helt om det er derfor jeg har begynt å tenke så mye på det. 

Nå den siste tiden har jeg brukt mye tid på å lese om graviditet, barn osv. Har lest graviditetsdagbøker, fødselshistorier, hva man trenger å kjøpe o.l. Har til og med laget en liste over navn jeg kunne tenke meg å bruke. Jeg har forøvrig ingen kjæreste, så det gir ikke så mye mening å bli "babysyk" nå. 

Dette gjør meg egentlig litt redd, for jeg har jo aldri ønsket meg barn. Hva om jeg tror jeg har endret mening, også får jeg barn og så angrer jeg? Hvordan vet man om ønsket bare er et innfall eller reelt? Noen som har vært i samme situasjon? Eller som bare har noen gode råd?

Anonymkode: f003f...17b

Jeg skulle IKKE ha barn. Va'kke snakk om. Syntes andres barn var sååå irriterende, og tenkte jeg kom til å bli en elendig mor. Fikk den sedvanlige panikken i midten av 30 årene og ble mor likevel. Angrer meg i hjel på at jeg ikke starta tidligere. Skulle fått barn fra ca 30, så hadde jeg rukket 2-3. Kanskje jeg rekker et til, men er jo mer risiko. Tro meg, når du først får barn skjønner du ikke lenger hvorfor du ikke ville ha. Du blir så ufattelig intenst glad i barnet, det er helt magisk. Håper du går for barn. ❤️ I det minste ett, hvis du er så heldig at du kan. Mange kan ikke og bærer med seg den sorgen hele livet. 

 

Anonymkode: 1383d...68d