Alkoholforbruket bekymrer meg

[AnonymBruker]

Admin må gjerne flytte dette innlegget hvis det ligger feil.  

 

Såå, litt bakgrunnsinfo. 

Starten på 30årene og har et barn på ett år sammen. Har vært kjærester i ca to år. Jeg er den som i hovedsak tar meg av barnet, både natt og dag - uten å få en hjelpende hånd fra han. 

Jeg har aldri egentlig tenkt over alkoholinntaket hans før etter jeg ble gravid og vi fikk barn. Da jeg var høygravid og kunne føde når som helst var han på fest og kom dritings hjem, fant ut at det ikke var noe rask mat og presterte å smelle døra til badet i ansiktet mitt. (Han traff ikke, men det var skremmende) Jeg føler nesten at jeg ikke kan la han dra på butikken alene fordi jeg vet at han 9 av 10 ganger kommer hjem med en sixpack og fire øl ved siden av. Disse blir dukket ila en kveld, og han blir i god form, om jeg kan si det på den måten. 

Jeg føler at jeg svikter barnet våres ved å "godta" at samboer drikker såpass mye og såpass ofte. (Nå er vi på dag 5 med alkohol, ikke en sixpack hver dag, men jeg undres uansett på hvorfor det er så viktig å helle innpå) Greia er litt at han forandrer seg så mye når han drikker og han blir plutselig super interessert i barnet våres og skal presse ansiktet opp i barnet for kos og mas. (Med skikkelig alkohol-ånde) 

Det går aldri å ha en kveld hvor vi tar èn enhet hver, det må alltid være mer. (Jeg drikker sjeldent og for min del holder det lenge med èn øl, for jeg koser meg lenge med den ene) En gang kjøpte jeg tre øl, en til meg og to til han. Da ble han små-sur og presterte å si at dette kun var en tease.. 

Han har fortalt meg en del om sin egen barndom og han har fortalt at han hater noen familiemedlemmer fordi de ødela barndommen, nettopp pga alkohol. Og nå er han snart blitt en av de han selv ikke likte i sin barndom. Han eier heller ingen selvinnsikt på noe område. 

Han har en skade som gjør at han går på sterke medisiner, både for søvn og smerter. Disse tar han gjerne sammen med øl, og mener at det ikke er farlig. Den siste tiden har jeg merket at han blir litt aggressiv når han drikker, dette tror jeg er på grunn av medisinene og alkoholen i kombinasjon. Aggresjonen har jeg tatt opp med han før og sagt at enten skjerper han seg, skaffer seg hjelp, eller vinker farvel til barnet våres og meg. Han skulle skjerpe seg, sa han.. 

Barnet våres satt på fanget hans mens han spilte og barnet var litt urolig og fikk han til å tape det han drev med i spillet. Da sier han sint til barnet "takk skal du faen meg ha, nn" for så å slå hardt i sofaen. 

Han fikk nye medisiner for en tid tilbake og da eskalerte det og nå kjenner jeg han nesten ikke igjen. Han er over hodet ikke den han var for 6mnd siden. (Det er etter dette episoden nevnt over skjedde) 

Vi har samme fastlege og jeg har veldig lyst til å bestille meg en time og forhøre meg om det er normalt å endre personlighet med de nye medisinene og å be om råd om hvordan jeg kan ta opp alkoholforbruket på en ordentlig måte uten at det blir krangling. Jeg er stygt redd for at vi kommer til å miste omsorgen for barnet dersom det blir meldt til barnevernet (selv om jeg selv har vurdert å leveren en anonym bekymring på han og alkoholforbruk) 

Har noen vært borti noe lignende? 

Hva mer kan jeg gjøre etter å ta det opp med han? (Å dumpe er pr nå ikke aktuelt, jeg trenger i så fall å vite at det er jeg som får omsorgen fordi jeg har mine tvil på at han egentlig er egnet som forelder)

Anonymkode: 4821e...979

[got2go]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Admin må gjerne flytte dette innlegget hvis det ligger feil.  

 

Såå, litt bakgrunnsinfo. 

Starten på 30årene og har et barn på ett år sammen. Har vært kjærester i ca to år. Jeg er den som i hovedsak tar meg av barnet, både natt og dag - uten å få en hjelpende hånd fra han. 

Jeg har aldri egentlig tenkt over alkoholinntaket hans før etter jeg ble gravid og vi fikk barn. Da jeg var høygravid og kunne føde når som helst var han på fest og kom dritings hjem, fant ut at det ikke var noe rask mat og presterte å smelle døra til badet i ansiktet mitt. (Han traff ikke, men det var skremmende) Jeg føler nesten at jeg ikke kan la han dra på butikken alene fordi jeg vet at han 9 av 10 ganger kommer hjem med en sixpack og fire øl ved siden av. Disse blir dukket ila en kveld, og han blir i god form, om jeg kan si det på den måten. 

Jeg føler at jeg svikter barnet våres ved å "godta" at samboer drikker såpass mye og såpass ofte. (Nå er vi på dag 5 med alkohol, ikke en sixpack hver dag, men jeg undres uansett på hvorfor det er så viktig å helle innpå) Greia er litt at han forandrer seg så mye når han drikker og han blir plutselig super interessert i barnet våres og skal presse ansiktet opp i barnet for kos og mas. (Med skikkelig alkohol-ånde) 

Det går aldri å ha en kveld hvor vi tar èn enhet hver, det må alltid være mer. (Jeg drikker sjeldent og for min del holder det lenge med èn øl, for jeg koser meg lenge med den ene) En gang kjøpte jeg tre øl, en til meg og to til han. Da ble han små-sur og presterte å si at dette kun var en tease.. 

Han har fortalt meg en del om sin egen barndom og han har fortalt at han hater noen familiemedlemmer fordi de ødela barndommen, nettopp pga alkohol. Og nå er han snart blitt en av de han selv ikke likte i sin barndom. Han eier heller ingen selvinnsikt på noe område. 

Han har en skade som gjør at han går på sterke medisiner, både for søvn og smerter. Disse tar han gjerne sammen med øl, og mener at det ikke er farlig. Den siste tiden har jeg merket at han blir litt aggressiv når han drikker, dette tror jeg er på grunn av medisinene og alkoholen i kombinasjon. Aggresjonen har jeg tatt opp med han før og sagt at enten skjerper han seg, skaffer seg hjelp, eller vinker farvel til barnet våres og meg. Han skulle skjerpe seg, sa han.. 

Barnet våres satt på fanget hans mens han spilte og barnet var litt urolig og fikk han til å tape det han drev med i spillet. Da sier han sint til barnet "takk skal du faen meg ha, nn" for så å slå hardt i sofaen. 

Han fikk nye medisiner for en tid tilbake og da eskalerte det og nå kjenner jeg han nesten ikke igjen. Han er over hodet ikke den han var for 6mnd siden. (Det er etter dette episoden nevnt over skjedde) 

Vi har samme fastlege og jeg har veldig lyst til å bestille meg en time og forhøre meg om det er normalt å endre personlighet med de nye medisinene og å be om råd om hvordan jeg kan ta opp alkoholforbruket på en ordentlig måte uten at det blir krangling. Jeg er stygt redd for at vi kommer til å miste omsorgen for barnet dersom det blir meldt til barnevernet (selv om jeg selv har vurdert å leveren en anonym bekymring på han og alkoholforbruk) 

Har noen vært borti noe lignende? 

Hva mer kan jeg gjøre etter å ta det opp med han? (Å dumpe er pr nå ikke aktuelt, jeg trenger i så fall å vite at det er jeg som får omsorgen fordi jeg har mine tvil på at han egentlig er egnet som forelder)

Anonymkode: 4821e...979

Kan du forklare nærmere dette? Du er villig til å sende barnevernet på mannen din, og da også deg selv, siden dere bor sammen. Men å gå fra han er uaktuelt?? Den skjønner jeg ikke.

Utover det, så kan du sett ned foten og kreve at han slutter med alkoholinntaket og søker hjelp om han trenger hjelp til å slutte. Bestill time på familievernskontoret.

[AnonymBruker]

got2go skrev (3 minutter siden):

Kan du forklare nærmere dette? Du er villig til å sende barnevernet på mannen din, og da også deg selv, siden dere bor sammen. Men å gå fra han er uaktuelt?? Den skjønner jeg ikke.

Utover det, så kan du sett ned foten og kreve at han slutter med alkoholinntaket og søker hjelp om han trenger hjelp til å slutte. Bestill time på familievernskontoret.

Det nytter ikke å kreve at en som er alkoholavhengig skal slutte med inntaket. Det må han innse selv. Først da vil det faktisk skje. Inntil det så vil inntaket bare øke gradvis og det hele vil bare bli verre. Enig i at familievernkontoret er et sted å starte.

TS, dette kan du ikke leve med. Du har ansvar for et lite barn. 

Anonymkode: 710d6...f9f

[AnonymBruker]

got2go skrev (2 minutter siden):

Kan du forklare nærmere dette? Du er villig til å sende barnevernet på mannen din, og da også deg selv, siden dere bor sammen. Men å gå fra han er uaktuelt?? Den skjønner jeg ikke.

Utover det, så kan du sett ned foten og kreve at han slutter med alkoholinntaket og søker hjelp om han trenger hjelp til å slutte. Bestill time på familievernskontoret.

Ja, nei.. Jeg vet jo at det går på oss begge, det er derfor jeg holder igjen. Jeg ønsker ikke å gå ifra han før jeg vet helt sikkert at det er jeg som får omsorgen. Han er den typen som kan gjøre alt i sin makt for å stikke kjepper i hjulene for å få vilja si. 
 

Jeg hadde håpet han skulle være den gode pappan han så sårt vil være, men så ser jeg heller ikke at han gjør noe for at det skal skje. Han mener selv han ikke har noe problem, for han eier ikke selvinnsikt. 
 

Det er så vanskelig å ta opp ting uten at det blir tatt som anklage. Har sagt mange ganger at jeg ikke setter pris på at det drikkes så mye alkohol mens vi er med barn fordi begge har dårlige erfaringer fra vi selv var barn, han er enig også kjøper han seg en ny sixpack med øl… 

 

/ts

Anonymkode: 4821e...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det nytter ikke å kreve at en som er alkoholavhengig skal slutte med inntaket. Det må han innse selv. Først da vil det faktisk skje. Inntil det så vil inntaket bare øke gradvis og det hele vil bare bli verre. Enig i at familievernkontoret er et sted å starte.

TS, dette kan du ikke leve med. Du har ansvar for et lite barn. 

Anonymkode: 710d6...f9f

Jeg vet det, og det er fryktelig sårt og vanskelig. 

Kan jeg ta opp bekymringene mine med fastlegen? Få noen råd eller noe, tror du?

/ts

Anonymkode: 4821e...979

[got2go]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, nei.. Jeg vet jo at det går på oss begge, det er derfor jeg holder igjen. Jeg ønsker ikke å gå ifra han før jeg vet helt sikkert at det er jeg som får omsorgen. Han er den typen som kan gjøre alt i sin makt for å stikke kjepper i hjulene for å få vilja si. 
 

Jeg hadde håpet han skulle være den gode pappan han så sårt vil være, men så ser jeg heller ikke at han gjør noe for at det skal skje. Han mener selv han ikke har noe problem, for han eier ikke selvinnsikt. 
 

Det er så vanskelig å ta opp ting uten at det blir tatt som anklage. Har sagt mange ganger at jeg ikke setter pris på at det drikkes så mye alkohol mens vi er med barn fordi begge har dårlige erfaringer fra vi selv var barn, han er enig også kjøper han seg en ny sixpack med øl… 

 

/ts

Anonymkode: 4821e...979

Takk for forklaringen. Jeg foreslår fvk, dere trenger en 3.part som kommer inn i bildet og hjelper til. 

[AnonymBruker]

Du er nødt til å ta det opp med fastlegen. Forklar hvordan medisinene har endret ham. Det er ikke sikkert at barnevernet er det verste som kan skje, heller. Hvis de blir involvert, blir din mann nødt til å gripe fatt i problemet ditt, og hvis du er den som ber om hjelp, viser du ansvarlighet.

Anonymkode: 8fb73...157

[AnonymBruker]

*i problemet sitt

Anonymkode: 8fb73...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, nei.. Jeg vet jo at det går på oss begge, det er derfor jeg holder igjen. Jeg ønsker ikke å gå ifra han før jeg vet helt sikkert at det er jeg som får omsorgen. Han er den typen som kan gjøre alt i sin makt for å stikke kjepper i hjulene for å få vilja si. 
 

Jeg hadde håpet han skulle være den gode pappan han så sårt vil være, men så ser jeg heller ikke at han gjør noe for at det skal skje. Han mener selv han ikke har noe problem, for han eier ikke selvinnsikt. 
 

Det er så vanskelig å ta opp ting uten at det blir tatt som anklage. Har sagt mange ganger at jeg ikke setter pris på at det drikkes så mye alkohol mens vi er med barn fordi begge har dårlige erfaringer fra vi selv var barn, han er enig også kjøper han seg en ny sixpack med øl… 

 

/ts

Anonymkode: 4821e...979

Hva om BV ber deg få fra bf ellers fjerner de barnet fra dere begge? Du er med på å ødelegge oppveksten til ditt eget barn ved å holde ut med en alkoholiker. Barnet ditt fortjener bedre oppfølging fra deg og du kan risikere å miste barnet ditt.

Anonymkode: a4b41...bf7

[Alpelue]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Admin må gjerne flytte dette innlegget hvis det ligger feil.  

 

Såå, litt bakgrunnsinfo. 

Starten på 30årene og har et barn på ett år sammen. Har vært kjærester i ca to år. Jeg er den som i hovedsak tar meg av barnet, både natt og dag - uten å få en hjelpende hånd fra han. 

Jeg har aldri egentlig tenkt over alkoholinntaket hans før etter jeg ble gravid og vi fikk barn. Da jeg var høygravid og kunne føde når som helst var han på fest og kom dritings hjem, fant ut at det ikke var noe rask mat og presterte å smelle døra til badet i ansiktet mitt. (Han traff ikke, men det var skremmende) Jeg føler nesten at jeg ikke kan la han dra på butikken alene fordi jeg vet at han 9 av 10 ganger kommer hjem med en sixpack og fire øl ved siden av. Disse blir dukket ila en kveld, og han blir i god form, om jeg kan si det på den måten. 

Jeg føler at jeg svikter barnet våres ved å "godta" at samboer drikker såpass mye og såpass ofte. (Nå er vi på dag 5 med alkohol, ikke en sixpack hver dag, men jeg undres uansett på hvorfor det er så viktig å helle innpå) Greia er litt at han forandrer seg så mye når han drikker og han blir plutselig super interessert i barnet våres og skal presse ansiktet opp i barnet for kos og mas. (Med skikkelig alkohol-ånde) 

Det går aldri å ha en kveld hvor vi tar èn enhet hver, det må alltid være mer. (Jeg drikker sjeldent og for min del holder det lenge med èn øl, for jeg koser meg lenge med den ene) En gang kjøpte jeg tre øl, en til meg og to til han. Da ble han små-sur og presterte å si at dette kun var en tease.. 

Han har fortalt meg en del om sin egen barndom og han har fortalt at han hater noen familiemedlemmer fordi de ødela barndommen, nettopp pga alkohol. Og nå er han snart blitt en av de han selv ikke likte i sin barndom. Han eier heller ingen selvinnsikt på noe område. 

Han har en skade som gjør at han går på sterke medisiner, både for søvn og smerter. Disse tar han gjerne sammen med øl, og mener at det ikke er farlig. Den siste tiden har jeg merket at han blir litt aggressiv når han drikker, dette tror jeg er på grunn av medisinene og alkoholen i kombinasjon. Aggresjonen har jeg tatt opp med han før og sagt at enten skjerper han seg, skaffer seg hjelp, eller vinker farvel til barnet våres og meg. Han skulle skjerpe seg, sa han.. 

Barnet våres satt på fanget hans mens han spilte og barnet var litt urolig og fikk han til å tape det han drev med i spillet. Da sier han sint til barnet "takk skal du faen meg ha, nn" for så å slå hardt i sofaen. 

Han fikk nye medisiner for en tid tilbake og da eskalerte det og nå kjenner jeg han nesten ikke igjen. Han er over hodet ikke den han var for 6mnd siden. (Det er etter dette episoden nevnt over skjedde) 

Vi har samme fastlege og jeg har veldig lyst til å bestille meg en time og forhøre meg om det er normalt å endre personlighet med de nye medisinene og å be om råd om hvordan jeg kan ta opp alkoholforbruket på en ordentlig måte uten at det blir krangling. Jeg er stygt redd for at vi kommer til å miste omsorgen for barnet dersom det blir meldt til barnevernet (selv om jeg selv har vurdert å leveren en anonym bekymring på han og alkoholforbruk) 

Har noen vært borti noe lignende? 

Hva mer kan jeg gjøre etter å ta det opp med han? (Å dumpe er pr nå ikke aktuelt, jeg trenger i så fall å vite at det er jeg som får omsorgen fordi jeg har mine tvil på at han egentlig er egnet som forelder)

Anonymkode: 4821e...979

Du vet svaret selv. Du skal bare holde deg og mannen unna rus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg vet det, og det er fryktelig sårt og vanskelig. 

Kan jeg ta opp bekymringene mine med fastlegen? Få noen råd eller noe, tror du?

/ts

Anonymkode: 4821e...979

Anbefaler avslutte forholdet. Tenk på barnet. Vokse opp med en forelder som er alkoholiker er ikke bra på noen som helst måte

Anonymkode: a7906...139

[AnonymBruker]

Sånn kan det dessverre gå når man får barn med en man akkurat har blitt kjent med. Da kjenner man ikke vedkommende og dens vaner. 

Anonymkode: 916e2...0c5

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en alkoholiker og fikk 4 barn med han. Jeg skjønte ikke at han var avhengig før det var tydelig at han ikke kunne stoppe. Han fikk utallige sjanser til å slutte. Han lovet alltid at det skulle bli bedre og at han skulle trappe ned. Men så lenge han ikke har nådd bunnen så vil han aldri slutte! 

Jeg var også redd for at han skulle kreve samvær om jeg dro. Han truet jo også med det. Men realiteten var at alkoholen var viktigere enn barna så han ble ikke så ivrig på å ha de når han skjønte at han måtte stå opp med de dagen etter og ta seg av de hele dagen. 

Jeg håper virkelig at du kommer til konklusjonen at du ikke kan bo sammen med han så fort som mulig. Jeg kan love deg at det ikke kommer til å bli bedre. Han har en utrolig lang vei å gå til å bli rusfri. Han ønsker det jo ikke selv engang. 

Han kommer til å slite deg ut. Det tar på å være med å skjule en slik avhengighet.. 

Det ser mørkt og vanskelig ut nå men jeg lover deg at når du kommer ut av den boblen så er det så befriende. Det kommer til å gå bra! Du må bare kjempe med nebb og klør for barnet! Han kommer ikke til å gå til retten når han egentlig vet han har et problem. 

Jeg har nå funnet meg mitt livs kjærlighet som har tatt til seg mine barn som sine egne. Angrer på at det gikk 8 år av mitt liv før jeg dro.. 

 

Anonymkode: b774f...001

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Anbefaler avslutte forholdet. Tenk på barnet. Vokse opp med en forelder som er alkoholiker er ikke bra på noen som helst måte

Anonymkode: a7906...139

Det skal vel ganske mye mer alkohol til før en far nektes samvær med sine barn. Så det er jo ikke slik at det bare er å skille seg så skjermes barnet helt for dette… Far vil jo få samvær og da blir barnet alene med det hele, om det blir annenhver helg eller hva som blir den praktiske løsningen på det. 

 

 

 

Anonymkode: 84b56...da0

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen. Presenter dine bekymringer, spør om medisinene (du vil bare få svar på generelt grunnlag pga taushetsplikt) og fortell om hvor mye mannen drikker og at han kombinerer med medisiner. 

Hvis det er noe tak i fastlegen blir mannen innkalt til samtale der. 

Anonymkode: a6796...5ff

[AnonymBruker]

For øvrig nærmer jo dette seg en barnevernssak. 

Han vil ikke få omsorgen for en ettåring hvis du går fra ham. 

Anonymkode: a6796...5ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva om BV ber deg få fra bf ellers fjerner de barnet fra dere begge? Du er med på å ødelegge oppveksten til ditt eget barn ved å holde ut med en alkoholiker. Barnet ditt fortjener bedre oppfølging fra deg og du kan risikere å miste barnet ditt.

Anonymkode: a4b41...bf7

Grusomt at mannen din fortsetter den sosiale arven og lar sitt eget barn vokse opp i det han selv hatet med oppveksten. Alkoholmisbruk han ikke innser selv, beklager men når han ikke ser det nå er det ikke liv laga. Han forstår det kanskje når du går. Jeg har vokst opp med en alkoholiker. Det verste var at det ikke engang var før på ungdomsskolen det startet. Likevel slet det psykisk på meg. Unner ikke små barn å vokse opp slik.

Vær den modne her og la barnet få en god oppvekst, uten en ruset far, vær så snill. Det vil ikke bli bedre slik det er nå. Han ser ikke at han er på god vei ut stupet. Du kan ikke endre ham før han forstår at han har et problem. Det er sårt og tungt, og du har min støtte og medfølelse. Gå før det blir for vanskelig. 

Anonymkode: 5c901...541

[AliceNextDoor]

Familievernkontoret er en god start for å få i gang en dialog sammen med din mann. Men jeg ville også henvendt meg til barnevernet for å få hjelp med tiltak også, det er langt bedre virkning enn fastlegen.

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Snakk med fastlegen. Presenter dine bekymringer, spør om medisinene (du vil bare få svar på generelt grunnlag pga taushetsplikt) og fortell om hvor mye mannen drikker og at han kombinerer med medisiner. 

Hvis det er noe tak i fastlegen blir mannen innkalt til samtale der. 

Anonymkode: a6796...5ff

Fastlegen har handlingsplikt om den mener barn er i skadesone, eller har mistanke om at det kan være slik.

[AnonymBruker]

strapaziert skrev (Akkurat nå):

Fastlegen har handlingsplikt om den mener barn er i skadesone, eller har mistanke om at det kan være slik.

Ja, nettopp. 

Anonymkode: a6796...5ff