Samboer vil ha barn, jeg vil ikke. Skal jeg gå med på det?

[AnonymBruker]

Jeg har verdens beste mann til samboer. Han er perfekt i mine øyne, og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten han. 

Vi har vært samboere i noen år nå og har ikke hatt noe form for problemer, frem til nå.

Nå begynner vi å komme i alderen hvor det er normalt å tenke på barn.

Jeg ønsker ikke barn, men det gjør han. Jeg ser mange fine grunner til å få barn, så jeg er ikke helt imot, men sånn jeg har sett for meg livet mitt kunne jeg helst ønske samboeren min og jeg kunne brukt livet annerledes.

Jeg bestemmer absolutt over min egen kropp, men da er jeg veldig redd for at han forlater meg. Noe jeg skjønner godt, for han fortjener det livet han ønsker seg. Lurer da på om jeg skal gå med på å få barn for å ikke miste han? Klarer ikke se for meg et liv uten han..

Anonymkode: ec4db...9ea

[AnonymBruker]

Det er strengt tatt noe alle bør diskutere før de går inn i et forhold, slik at situasjoner som dette ikke oppstår. Men nå er det skjedd, og da må du bestemme deg for hva du vil, og siden du ikke vil ha barn må han isåfall bestemme seg selv om det å få barn er så viktig for han at han vil gå fra deg. 

Det er gjerne slik når man er forelska at man ikke ser for seg et liv uten partneren, men så går det helt fint når alt konmer til alt likevel

Anonymkode: 276a3...c77

[AnonymBruker]

De aller fleste ønsker seg barn når de har funnet den de tenker de vil leve livet sammen med. Det ligger i menneskets natur.

Derfor er det vesentlig at en opplyser partneren relativt tidlig i forholdet om en ikke ønsker barn. 
Da har begge fått sjansen til et valg, bortsett fra at den ene allerede har tatt valget tidligere. 

Anonymkode: 20e88...6bd

[Tonka]

Nei, TS, du skal ikke gå med på å få barn fordi samboeren din vil det. 

Samboeren min og jeg er i akkurat samme situasjon; han vil ha barn, jeg vil ikke. Det blir med andre ord ingen barn, og det hadde vært resultatet hvis det var jeg som ville og han som ikke ville også. 

Du har rett i at det finnes en sjanse for at han forlater deg, men i så fall er dere jo ikke skapt for hverandre. Du må ikke undergrave dine egne følelser om et så viktig tema og la deg overbevise til å gjøre noe du ikke vil bare for å beholde en du elsker. Sånt blir man fort gammel og bitter av.  

[AnonymBruker]

Dette er jo slikt man diskuterer på datingstadiet, før man går inn i et seriøst forhold. Verdier, holdninger og helt grunnleggende livssyn og levemåte må avklares på forhånd. 

Personlig ville jeg gitt etter for barneønsket. Men jeg kan ikke uttale meg da jeg er mor fra før.

Anonymkode: 2c76a...0f7

[AnonymBruker]

Nei!

Anonymkode: 7342f...4d9

[Lorieen]

Hvis du ikke vil ha barn, skal du ikke få barn.

[Rucula]

Nei det må du aldri gjøre. Barn er så tøft at man må VILLE det! 

 

[AnonymBruker]

Siden du sier du ikke er helt imot ville jeg fått barn siden han virkelig ønsker. Du hadde visst om det var helt uaktuelt. 

Anonymkode: f74c2...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har verdens beste mann til samboer. Han er perfekt i mine øyne, og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten han. 

Vi har vært samboere i noen år nå og har ikke hatt noe form for problemer, frem til nå.

Nå begynner vi å komme i alderen hvor det er normalt å tenke på barn.

Jeg ønsker ikke barn, men det gjør han. Jeg ser mange fine grunner til å få barn, så jeg er ikke helt imot, men sånn jeg har sett for meg livet mitt kunne jeg helst ønske samboeren min og jeg kunne brukt livet annerledes.

Jeg bestemmer absolutt over min egen kropp, men da er jeg veldig redd for at han forlater meg. Noe jeg skjønner godt, for han fortjener det livet han ønsker seg. Lurer da på om jeg skal gå med på å få barn for å ikke miste han? Klarer ikke se for meg et liv uten han..

Anonymkode: ec4db...9ea

For alt du vet mister du han en dag selvom dere har ban sammen. Forhold varer ikke evig. Ikke gjør noe du ikke ønsker og er klar for. 

Anonymkode: f2a82...82e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er jo slikt man diskuterer på datingstadiet, før man går inn i et seriøst forhold. Verdier, holdninger og helt grunnleggende livssyn og levemåte må avklares på forhånd. 

Personlig ville jeg gitt etter for barneønsket. Men jeg kan ikke uttale meg da jeg er mor fra før.

Anonymkode: 2c76a...0f7

Du må vite at folk forandrer seg med årene. Hva man vil i starten av datingen kan endre seg 6 år etterpå. En slik samtale er ikke hundre prosent i og med at livet skjer og man endrer seg ofte mye. 

Anonymkode: f2a82...82e

[AnonymBruker]

Tonka skrev (36 minutter siden):

Nei, TS, du skal ikke gå med på å få barn fordi samboeren din vil det. 

Samboeren min og jeg er i akkurat samme situasjon; han vil ha barn, jeg vil ikke. Det blir med andre ord ingen barn, og det hadde vært resultatet hvis det var jeg som ville og han som ikke ville også. 

Du har rett i at det finnes en sjanse for at han forlater deg, men i så fall er dere jo ikke skapt for hverandre. Du må ikke undergrave dine egne følelser om et så viktig tema og la deg overbevise til å gjøre noe du ikke vil bare for å beholde en du elsker. Sånt blir man fort gammel og bitter av.  

Hvorfor er det din vilje som slår gjennom, og ikke hans? Hvis han forlater deg, betyr ikke det nødvendigvis at dere ikke er skapt til å være sammen, men at DU tvinger DIN vilje gjennom! Hva om mannen din undergraver SINE følelser nå for å beholde deg? Da kan han bli bitter senere. Jeg mener at hvis den ene vil ha barn, og den andre ikke, burde man gå fra hverandre! Hadde aldri hatt samvittighet til å tvinge mannen min til å leve barnløst, da hadde jeg krevd at han fant noen å stifte familie med. Jeg hadde heller aldri ofret meg for en annen person og risikert å ende opp ensom på mine eldre dager. 

Anonymkode: 84a90...45a

[Gjest Maxwell]

Nei. 

[AnonymBruker]

Du er ikke helt imot, skriver du. Dere er i en alder "hvor det er normalt å tenke på barn". 

Jeg tar det som at dere er unge, og du har ikke hugget et NEI i en stein - og du har tid på å bli sikker på hvorvidt du vil ha barn eller ikke. Haster det så fælt da? 

Vær ærlig med din samboer, si at du ikke vil ha, men ikke er imot. At du uansett trenger tid til å tenke over saken, og aner ikke hva resultatet vil bli (men at du ikke tror du noen gang vil få barn, om du tenker det). 

Jeg unner ingen å få barn, som ikke ønsker barn. 

Anonymkode: ef54a...d3a

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Selv dukket barneønsket opp hos meg først da jeg vippet 30 år. Før det var det uaktuelt. 

Anonymkode: 5428c...c8b

[AnonymBruker]

En unge som du ikke vil ha vil også få forholdet til gå istykker- da står du der uten ham og med en uønsket unge. 

Anonymkode: e282e...d24

[AnonymBruker]

Absolutt ikke! Barn er ikke en ting man får, det er en livsstil. Hver eneste del av hverdagen vil forandre seg. Og du som kvinne vil med stor sannsynlighet sitte med det meste av ansvaret. 

Anonymkode: bcd9d...a69

[Tonka]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det din vilje som slår gjennom, og ikke hans? Hvis han forlater deg, betyr ikke det nødvendigvis at dere ikke er skapt til å være sammen, men at DU tvinger DIN vilje gjennom! Hva om mannen din undergraver SINE følelser nå for å beholde deg? Da kan han bli bitter senere. Jeg mener at hvis den ene vil ha barn, og den andre ikke, burde man gå fra hverandre! Hadde aldri hatt samvittighet til å tvinge mannen min til å leve barnløst, da hadde jeg krevd at han fant noen å stifte familie med. Jeg hadde heller aldri ofret meg for en annen person og risikert å ende opp ensom på mine eldre dager. 

Anonymkode: 84a90...45a

Jeg tvinger ikke mannen min til å leve barnløst. Vi har snakket om det, jeg har sagt at jeg har full forståelse hvis han går fra meg, og det mener jeg. Hvis det er viktig for ham å få barn så bør han helt klart få det, men det blir ikke med meg. 

Og hvorfor det er jeg som får viljen min? Fordi hvis ikke setter vi et uønsket barn til verden, og dem finnes det bedrøvelig nok altfor mange av allerede. 

[AnonymBruker]

Gi han et barn. Det er ikke så farlig. Skulle du angre etter ungen er født kan du bare spør naboen om han kan ta den eller noe. Er jo bare en unge. Viktigeste her er at du har den kjæresten du vil ha.

Anonymkode: 0feee...b4a

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har verdens beste mann til samboer. Han er perfekt i mine øyne, og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten han. 

Vi har vært samboere i noen år nå og har ikke hatt noe form for problemer, frem til nå.

Nå begynner vi å komme i alderen hvor det er normalt å tenke på barn.

Jeg ønsker ikke barn, men det gjør han. Jeg ser mange fine grunner til å få barn, så jeg er ikke helt imot, men sånn jeg har sett for meg livet mitt kunne jeg helst ønske samboeren min og jeg kunne brukt livet annerledes.

Jeg bestemmer absolutt over min egen kropp, men da er jeg veldig redd for at han forlater meg. Noe jeg skjønner godt, for han fortjener det livet han ønsker seg. Lurer da på om jeg skal gå med på å få barn for å ikke miste han? Klarer ikke se for meg et liv uten han..

Anonymkode: ec4db...9ea

Men hva om noe skulle skje, og du opplever å miste han. Kan du se for deg li et som alenemor? For en vet aldri hva fremtiden bringer.

ALDRI baser et barn på at man skal være to om alt.