Kompleks PTSD. Så mange spm rundt dette, jeg lurer også på noe!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nå må du bestemme deg. Får du på jobb eller ikke?

Anonymkode: 5767b...9e2

Du er overhode ikke interessert når jeg prøver forklare. Forstår hvor landet ligger 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva f... Jeg vet jo det. Jeg spurte om dette med å koble fattigdom til følelser av f eks sirkus OGSÅ er flashbacks. 

Nå har jeg vært tålmodig nok. 

Anonymkode: 65ca2...a47

 

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så det at jeg sliter i jobben min pga påminnelser som blir flashbacks når jeg kommer hjem, er ikke hemmende? Noen vil jobbe i dette landet. 

Anonymkode: 65ca2...a47

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Okei 🤔🥴🥴

Folk klarer instansere seg og ikke VISE det når det kommer. Og fortelle om det hjemme og få sammenbrudd da når man er i trygghet. Man er profesjonell på jobb og går kanskje på kontoret og puster litt eller får tårer i øynene, men sammenbrudd i bilen eller hjemme. Har du vondt for det??? 

Anonymkode: 65ca2...a47

Ser du ikke selv hvor motstridende det du skriver er? Først skriver du at du får påminnelser på jobb som blir til flashbacks først når du kommer hjem. Deretter skriver du at du får flashbachs på jobben, men klarer å ta deg sammen og får reaksjoner når du kommer hjem. At enkelte her oppfatter det som at du tilpasser historien er fullt forståelig utifra hva du skriver her. Det hjelper heller ikke på at du er ufin mot alle som ikke svarer det du ønsker. 

 

Anonymkode: d7821...dcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Ser du ikke selv hvor motstridende det du skriver er? Først skriver du at du får påminnelser på jobb som blir til flashbacks først når du kommer hjem. Deretter skriver du at du får flashbachs på jobben, men klarer å ta deg sammen og får reaksjoner når du kommer hjem. At enkelte her oppfatter det som at du tilpasser historien er fullt forståelig utifra hva du skriver her. Det hjelper heller ikke på at du er ufin mot alle som ikke svarer det du ønsker. 

 

Anonymkode: d7821...dcf

Jeg ser på de som skriver her som kompetanse mennesker, men må tydeligvis tilpasse til detalj. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg ser på de som skriver her som kompetanse mennesker, men må tydeligvis tilpasse til detalj. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Men du legger jo ikke bare til nye detaljer. Du forandrer på historien din slik at det blir tilpasset  ny info etter hvert som du får det. Du mister mye troverdighet ved å holde på slik som dette, noe som er veldig synd. 

Anonymkode: d7821...dcf

[AnonymBruker]

Jeg tilpasser historien fordi historien passer til spørsmålene. 

Jeg lurte helt enkelt bare på om dette med vonde følelser koblet til sirkus kunne også være et type flashback eller symptom. Kombinert med andre flashbacks. Jeg er en ganske oppegående person, jeg får ikke totalt iscenesatt anfall ute i offentligheten. Jeg kjenner et par andre med diagnosen, og de får heller ikke det! 

Jeg synes det er utfordrende å få kritiske spørsmål som gjør at jeg må dele sensitiv info. Jeg føler det er litt som å si at jeg ikke har overhode hatt det like ille som dere. 

Jeg har en vanskelig historie med barnevernet gjennom atten år. Levd med en forelder med alkohol og pille misbruk, selvmord, alvorlig sykdom, dødsfall, flyttinger til mennesker som behandlet meg som en et plagsomt stebarn, strengt regime i enhver situasjon, psykisk vold av meg og mine nærmeste, bli satt opp mot ulike folk i familien pga løgner, blitt holdt i fangenskap på rommet over to uker uten tv eller mobil og når jeg fant på en aktivitet som f eks dryppe lys ble jeg kalt helvetes dritt jente. Generelt ikke trygghet, og ikke noen mulighet til å dele det med noen i frykt for å bli flyttet igjen. Heller ingen mulighet til å starte en sorgprosess over foreldre og besteforeldrene som døde.

Alle andre enn de i husene jeg levde trodde jeg hadde det flott, fordi jeg ikke turde si det høyt. Jeg har gått til psykolog fra jeg var ni år, men hadde ingen nytte av det. Jeg turde jo ikke si noe. 

Nå føler jeg at jeg får barndommen opp i minnet og etter en time hos en behandler som sa han jeg trolig hadde fysiske smerter pga ptsd, så skal jeg nå utredes.

Anonymkode: 65ca2...a47

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2021 den 18.39):

Hva f... Jeg vet jo det. Jeg spurte om dette med å koble fattigdom til følelser av f eks sirkus OGSÅ er flashbacks. 

Nå har jeg vært tålmodig nok. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Ikke meg du siterer, men for meg kan det høres litt ut som unngåelse. (Hvis du ikke drar på sirkus fordi det aktiverer deg for mye). Det drar deg tilbake til barndommen og mulig du gjenopplever noen av de følelsene du hadde da du var barn. 

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tilpasser historien fordi historien passer til spørsmålene. 

Jeg lurte helt enkelt bare på om dette med vonde følelser koblet til sirkus kunne også være et type flashback eller symptom. Kombinert med andre flashbacks. Jeg er en ganske oppegående person, jeg får ikke totalt iscenesatt anfall ute i offentligheten. Jeg kjenner et par andre med diagnosen, og de får heller ikke det! 

Jeg synes det er utfordrende å få kritiske spørsmål som gjør at jeg må dele sensitiv info. Jeg føler det er litt som å si at jeg ikke har overhode hatt det like ille som dere. 

Jeg har en vanskelig historie med barnevernet gjennom atten år. Levd med en forelder med alkohol og pille misbruk, selvmord, alvorlig sykdom, dødsfall, flyttinger til mennesker som behandlet meg som en et plagsomt stebarn, strengt regime i enhver situasjon, psykisk vold av meg og mine nærmeste, bli satt opp mot ulike folk i familien pga løgner, blitt holdt i fangenskap på rommet over to uker uten tv eller mobil og når jeg fant på en aktivitet som f eks dryppe lys ble jeg kalt helvetes dritt jente. Generelt ikke trygghet, og ikke noen mulighet til å dele det med noen i frykt for å bli flyttet igjen. Heller ingen mulighet til å starte en sorgprosess over foreldre og besteforeldrene som døde.

Alle andre enn de i husene jeg levde trodde jeg hadde det flott, fordi jeg ikke turde si det høyt. Jeg har gått til psykolog fra jeg var ni år, men hadde ingen nytte av det. Jeg turde jo ikke si noe. 

Nå føler jeg at jeg får barndommen opp i minnet og etter en time hos en behandler som sa han jeg trolig hadde fysiske smerter pga ptsd, så skal jeg nå utredes.

Anonymkode: 65ca2...a47

Fy faen for en stygg ting å si!!!!

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fy faen for en stygg ting å si!!!!

Anonymkode: 5767b...9e2

Okei, det er ikke ment sånn, men jeg vet at mange trigger angst anfall i situasjoner. Jeg vet også at mange ikke kan styre det, men jeg har fordel igjen å se noen i total angst på brikken. Jeg regner med de har både angst og flashbacks, men klarer styre seg til de er alene. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Okei, det er ikke ment sånn, men jeg vet at mange trigger angst anfall i situasjoner. Jeg vet også at mange ikke kan styre det, men jeg har fordel igjen å se noen i total angst på brikken. Jeg regner med de har både angst og flashbacks, men klarer styre seg til de er alene. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Kan du prøve å omformulere dette innlegget? Jeg sliter litt med å forstå hva du prøver å si nå.  

Anonymkode: 1cd4a...d57

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (7 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men for meg kan det høres litt ut som unngåelse. (Hvis du ikke drar på sirkus fordi det aktiverer deg for mye). Det drar deg tilbake til barndommen og mulig du gjenopplever noen av de følelsene du hadde da du var barn. 

Jeg kan prøve å sammenligne to eksempler fra eget liv.

1. For en stund siden var jeg og noen venner på kjøretur. Vi kjørte opp en vei, og jeg ble grepet av skjelving og hjertebank. Det var samme vei vi kjører for å komme opp til huset hvor de første traumene skjedde. Jeg fikk angst, kroppen reagerte, men det var ingen konkrete minnebilder som dukket opp. Ikke flashbacks.

2. Jeg ligger i senga og kjenner plutselig at minnebilder kommer opp. Jeg ser overgrepet. Det spilles av som en film. Dette er flashbacks.

Flashbacks er minnebilder. Påtrengende minnebilder, gjenopplevelse av følelser, eller at man føler at traumet skjer på nytt. Jeg kan bli trigget, men det er ikke alltid at det leder til flashbacks. Noen ganger kommer det opp minnebilder av overgrep. Andre ganger blir jeg igjen det lille barnet som er helt hjelpeløst og utsultet på omsorg.

Det er en del traumer jeg ikke husker (fordi jeg var spedbarn i noen av dem). Da gjenoppleves det mer som følelser, da intens hjelpeløshet, angst, fortvilelse eller overveldelse.

Takk for at du beskriver og forklarer. Det er et anerkjennende og oppegående svar. 

Da kan jeg spør tilbake. 

Om jeg siter å spiser på en hvitløks baguette fra tidligere på dagen. Plutselig får jeg et sammenbrudd og en historien hvor mamma ble akutt alvorlig syk av en sykdom hun hadde, og jeg måtte tilkalle hjelp. Jeg måtte skjære meg brød fordi jeg var sulten, jeg skjærte meg på handa og blødde, ingen kunne hjelpe. Så kom en bekjent av oss jeg hadde påkalt og mamma ble etterpå hentet av ambulanse. 

Denne historien hadde jeg fortrengt. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du prøve å omformulere dette innlegget? Jeg sliter litt med å forstå hva du prøver å si nå.  

Anonymkode: 1cd4a...d57

At jeg mener de fleste kan styre seg uten å slippe alle følelsene totalt løs. De kan bli tause og gå ut i bilen og få sammenbrudd der. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Okei, det er ikke ment sånn, men jeg vet at mange trigger angst anfall i situasjoner. Jeg vet også at mange ikke kan styre det, men jeg har fordel igjen å se noen i total angst på brikken. Jeg regner med de har både angst og flashbacks, men klarer styre seg til de er alene. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Blir jeg trigget så blir jeg trigget. Det er verken noen jeg styrer eller iscenesetter. Og dette skjer selvsagt ikke bare hjemme.

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At jeg mener de fleste kan styre seg uten å slippe alle følelsene totalt løs. De kan bli tause og gå ut i bilen og få sammenbrudd der. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Flashback kommer på sekundet!

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

At jeg mener de fleste kan styre seg uten å slippe alle følelsene totalt løs. De kan bli tause og gå ut i bilen og få sammenbrudd der. 

Anonymkode: 65ca2...a47

 Jeg har aldri noen sinne sett noen få sammenbrudd i all offentlighet. Med tanke på alle dem med traumelidelser så er det nok mye rett i det du sier her. Jeg bor i en stor by og har levd i over 40 år. 

Anonymkode: 4058c...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 Jeg har aldri noen sinne sett noen få sammenbrudd i all offentlighet. Med tanke på alle dem med traumelidelser så er det nok mye rett i det du sier her. Jeg bor i en stor by og har levd i over 40 år. 

Anonymkode: 4058c...6c6

Du viser bare at du ikke vet hva et flashback er!

Om du tenker på dissosiative anfall er det noe helt annet. Men med det sagt har jeg hatt x antall dissosiative anfall i det offentlige. Det samme med panikkanfall. Så din alder og bosted er revnene likegyldig 

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du viser bare at du ikke vet hva et flashback er!

Om du tenker på dissosiative anfall er det noe helt annet. Men med det sagt har jeg hatt x antall dissosiative anfall i det offentlige. Det samme med panikkanfall. Så din alder og bosted er revnene likegyldig 

Anonymkode: 5767b...9e2

Men flashbacks er jo ikke panikk!!! 

Nei jeg vet lite om dissosiasjon. Synes det er litt vanskelig å forstå. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men flashbacks er jo ikke panikk!!! 

Nei jeg vet lite om dissosiasjon. Synes det er litt vanskelig å forstå. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Å forstå det er en ting, å oppleve det er noe annet. Det er ikke noe du kan lese deg frem til, det må oppleves. Du er i stand til å beskrive det du har lest, da kan du beskrive det du har opplevd også. For du kan å skrive. Men du har ikke opplevd dissosiasjon, ergo, du kan ikke forstå og vil aldri forstå! 

Anonymkode: 543f1...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men flashbacks er jo ikke panikk!!! 

Nei jeg vet lite om dissosiasjon. Synes det er litt vanskelig å forstå. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Nettopp! Det er jo hele poenget.

 

Og tro du meg. Hadde du oppfylt kriteriet for c-ptsd hadde du vist hva dissosiering er

Anonymkode: 5767b...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-4 den 20.34):

Jeg setter meg jo ikke fast for alltid. Tror du må forklare mer hva du mener med å sette deg fast. Hva definerer du som å hente meg inn?? 

Nei jeg har ikke angst, jeg føler ikke jeg holder på å dø eller lignende. 

 

Anonymkode: 65ca2...a47

Angst er mye mer enn å føle at man skal dø. Mange av de tingene jeg kjente og kjenner, er symptomer på angst, men jeg har ikke følelse av at jeg skal dø, slik har jeg bare følt/trodd ved angstanfall. 

Jeg har cptsd, angst osv, men jeg har lite flashback's egentlig. 

Anonymkode: e380d...ed2