Kompleks PTSD. Så mange spm rundt dette, jeg lurer også på noe!

[AnonymBruker]

Jeg forstår at kompleks posttraumatisk stress lidelse handler om mange ulike traumer og ikke for eksempel en voldtekt eller en brann. Jeg forstår det som at man kan få den komplekse varianten om man f eks har levd i utrygge relasjoner hele barndommen, levd med alkoholiserte foreldre, mye tillitsbrudd f eks. 

Så spørsmålet mitt. 

Kan flashbacks da være ulike fra gang til gang kombinert av en rekke flashbacks som er tilbakevendende? Jeg mener at man kan få flashbacks fra mange ulike hendelser, hvor man bare får opp en av hendelsene en gang. Og andre flashbacks mange ganger. 

Jeg lurer også på om flashbackene da er sterkest første gangen man får opp hendelsen, men når den hendelsen kommer opp igjen blir det ikke et så sterkt flashback, men kanskje bare noe som skaper indre uro, stress og irritabel oppførsel. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[missg]

Jeg skal prøve svare deg, men det vil jo bli subjektivt ut i fra min opplevelse av kompleks ptsd. Definisjonen, slik du beskriver, stemmer som et av kriteriene ja. Ofte kan forskjellen også beskrives som at vanlig ptsd er noe man utvikler etter enkelthendelser, og som kommer på «toppen» av egen personlighet/utvikling. Det kan fremdeles gi sterke og alvorlige symptomer, men skal i prinsippet være enklere å behandle. Det betyr likevel ikke at det ikke er en alvorlig og belastende lidelse.

kompleks ptsd er ofte definert som flere gjentagende traumatiske opplevelser/hendelser  over tid, og gjerne også ting som har skjedd i ung alder/barneår, men kan selvfølgelig også oppstå i voksen alder om man f.eks lever i et voldelig forhold over tid. Kompleks ptsd kan også ofte bli «en del av» utviklingen om man opplever traumatiske ting i løpet av oppveksten, før man har utviklet seg ordentlig. Det gjør k-ptsd mer utfordrende å behandle også, fordi det er vanskeligere å skulle ut selve sykdommen fra seg selv.  Utviklingen kan på noen områder stoppe litt opp, så selv om man blir eldre, tar utdanning, får jobb osv, kan man på noen områder «sitte fast» i barndommen fordi man ikke har klart å utvikle seg normalt pga traumer og mye stress og å konstant være i fryktsituasjoner.

Kompleks ptsd kan være utfordrende å forklare om man ikke selv har opplevd det, og i Norge har det bare veldig nylig blitt fokus på skillet mellom ptsd og k-ptsd, så norsk forskning har dessverre kommet litt kort. 
 

vedr. Flashbacks så kan jeg kun snakke om egne opplevelser. For min del kommer disse ofte i bruddstykker, de henger ikke nødvendigvis sammen, det behøver ikke være en og samme hendelse, det kan være flere som er et virvar samtidig. Felles for alle mine flashbacks er at det er ekstremt vanskelig å skille her og nå, fra den gang det skjedde. Selv om man intellektuelt sett vet at livet ikke oppleves i bruddstykker, er flashbacks så reelt at det føles som man er tilbake til da opplevelsene skjedde. Som om man er i hendelsen. 
 

i tillegg til flashbacks har jeg også påtrengende mareritt, som ikke behøver være reelle hendelser, men som ofte omfatter steder/personer knyttet til disse hendelsene, som også gjør slike drømmer vanskelige å forholde seg til.

jeg opplevde kun at både mareritt og flashback kun ble sterkere og sterkere med årene, frem til jeg begynte i behandling. Selv om de kunne være ganske like flere ganger, så ble de ikke mindre skremmende. Mye av grunnen til det for min del var at jeg ikke forholdt meg til traumene ellers. Jeg brukte veldig mye tid på mestringsstrategier for å unngå kjenne på disse opplevelsene, unngå å tenke på det, prøve gjøre meg «nummen» for å slippe flashbacks. Det var først etter jeg begynte bearbeide traumene at flashbacks ble mindre skummel. 

når det er sagt, så er det fremdeles veldig ubehagelig, og veldig skremmende når det skjer, men gjennom behandling har jeg blitt flinkere til å se tegnene og også enklere å finne tilbake til meg selv i etterkant. Med k-ptsd må jeg nok alltid leve med en del symptomer hele livet, men forhåpentligvis vil det være håndterbart slik at jeg kan leve et mest mulig normalt liv, og akseptere fortiden, uten at den skal få ta for mye plass i nåtid og fremtid. 
 

håper det var svar på det du lurte på. 
 

 

[AnonymBruker]

Får også bare svart ut ifra min egen opplevelse.

Jeg opplever forskjellige flashbacks, ja. Noen ganger er det bruddstykker av én episode, og andre ganger beveger episodene seg inn i hverandre. Vet ikke helt hvorfor, men jeg har blitt fortalt at det er mulig det kan variere litt etter hva triggeren var. Noen ganger registrerer jeg ikke selv hva triggeren var, men de som kjenner meg best (og som nesten kjenner triggerne mine bedre enn jeg selv gjør) kan i ettertid fortelle at de så eller hørte triggeren.

Én trigger er ikke nødvendigvis en trigger for samme opplevelse, heller. Jeg vet for eksempel at lyden av knust glass eller at noen tar på nakken min trigger et spesifikt traume. Blodsmak i munnen og å bli brølt til, derimot, vet jeg at kan trigge omtrent hva som helst.

Om første eller andre gang er verst eller ulikt.. Både ja og nei, kanskje? Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det er verst når kroppen husker, men hjernen har "glemt". Da kan jeg reagere voldsomt uten egentlig å vite hva det er jeg reagerer på, og plutselig husker hjernen hva det var som skjedde, og så raser verden enda mer. Det er veldig overveldende og føles som å oppleve alt på nytt, ganget med tusen.

Anonymkode: 1cd4a...d57

[AnonymBruker]

Synes missg, ga deg et veldig godt svar.

Så jeg og svarer kun ut fra mine erfaringer med flashbacks, de mest normale er korte bruddstykker som dukker opp som bilder, eller film i hodet. Det er alltid varierende hva det er, og noen ganger er det nye minner. Så har jeg flashbacks hvor jeg gjenopplever hendelsen, og det føles 100% ut som jeg blir utsatt for det igjen, og jeg er jo i vill panikk og vil bare vekk fra situasjonen, kommer gjerne angstanfall da og. Jeg har gått i traumebehandling og holdt på med mye meditasjon og yoga. Så føler jeg i dag, klarer å komme meg lettere ut av de verste flashbacksene. Og de er veldig slitsomme, og jeg har fått de på full buss, og andre steder i offentligheten, og det er ikke så gøy. De mest normale jeg har, er mest slitsomme da det er mye minner, og det kommer jo veldig varierende. Mens de som kommer ofte, er man blitt mer vant til. De verste, er like ille hver gang, men jeg har jo ved behandling blitt flinkere til å komme ut av de før, så da blir de ikke fult så ille som i starten, hvor jeg hadde null kontroll.

Anonymkode: e3cc6...97f

[AnonymBruker]

Jeg kan fylle litt på med hvordan jeg opplever flashback. Det kan være lukter, farger og andre sanseinntrykk som viser meg en type minner til ting jeg noen ganger husker eller forstår har skjedd uten at jeg får opp bilder. Feks har jeg i det siste kjent stump slag mot nesebeinet. Jeg vet sikkert om en episode hvor jeg fikk ett slag på nesen så jeg blødde, da var jeg 15. Jeg vet om vond som barn men mye er også psykisk vold mtp stemmebruk. Disse minnene om vold kommer fra en forelder. Den andre var fraværende følelsesmessig. Den viste ikke glede, lo aldri men holdt alle følelser inne på godt og vondt. Den forsøkte å beskytte meg ved å fortelle meg hvor mye vondt andre ville meg. Eks at ingen ville leke med meg, at de jeg var med bare brukte meg og utnyttet meg når de ikke hadde andre venner tilgjengelig. Andre ble også fremstilt som dumme, utspekulerte og nadige etc. Dette gir meg som voksen flashback i form av at jeg brått kan fange opp en bitteliten detalj, ett ord eller ett smil på feil sted og jeg føler meg VELDIG avvist og kjemper da for å aldri treffe personen igjen. Har pga det ikke klart å holde på jobber eller venner. 

Altså, flashback kan også komme som sterke følelser. Kompleks ptsd er årsaken til at jeg har fått en skjevhet i utviklingen av min personlighet.

Anonymkode: 5dde7...3af

[Strange Doll]

Mine flashbacks blir veldig påvirket av hvordan sinnsstemningen min er allerede. Et triggerpunkt for meg kan være helt krise en dag mens dagen etter blir jeg bare urolog 

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere er så åpne og deler, det setter jeg pris på. 

Jeg må spør litt mer... 

Jeg har levd i delvis fattigdom uten å forstå det helt selv. Nå som jeg er voksen og mannen f eks påpeker pengebruk, noe hvitevarer går i stykker, vi skal noe kostbart med familien, så får jeg pusteproblemer og skyldfølelse. Jeg tenker det da er min feil fordi det blir pengebruk, og at det ikke er bra. Får litt panikk følelse inni meg. 

Er det flashbacks? 

Anonymkode: 65ca2...a47

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for at dere er så åpne og deler, det setter jeg pris på. 

Jeg må spør litt mer... 

Jeg har levd i delvis fattigdom uten å forstå det helt selv. Nå som jeg er voksen og mannen f eks påpeker pengebruk, noe hvitevarer går i stykker, vi skal noe kostbart med familien, så får jeg pusteproblemer og skyldfølelse. Jeg tenker det da er min feil fordi det blir pengebruk, og at det ikke er bra. Får litt panikk følelse inni meg. 

Er det flashbacks? 

Anonymkode: 65ca2...a47

Høres mer ut som angst? Men om det plager deg mye i hverdagen (er sikkert mer enn det du skriver), så kan du jo oppsøke fastlegen din.

Endret 4. august 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Høres mer ut som angst? Men om det plager deg mye i hverdagen (er sikkert mer enn det du skriver), så kan du jo oppsøke fastlegen din.

Naturligvis. Også virker det som om alle andre her har det verre når man spør om ting. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Naturligvis. Også virker det som om alle andre her har det verre når man spør om ting. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Vet ikke helt hva du mente med det? Var det rettet mot meg? Jeg har ikke sagt noe om det i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 minutter siden):

Vet ikke helt hva du mente med det? Var det rettet mot meg? Jeg har ikke sagt noe om det i hvert fall. 

Angst er jo liksom litt bagatellisert. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Angst er jo liksom litt bagatellisert. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Jeg bagatelliserte ikke noe som helst. Du beskrev en situasjon og spurte om det var flashbacks, jeg sa det hørtes mer ut som angst, men la til at det kan jo være mye mer rundt det som du ikke skrev noe om, og at det kan være greit å oppsøke lege hvis du opplever at du har problemer med å fungere i hverdagen. 

Så den der kan du ikke rette mot meg. 

Og dessuten; Angst kan oppleves helt jævlig og er ikke noen form for bagatellisering.

Endret 4. august 2021 av Purple_Pixiedust

[missg]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Angst er jo liksom litt bagatellisert. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Angst som faktisk lidelse er ikke noe som bagatelliseres. Det er ekstremt vanskelig å leve med og kan være veldig funksjonsnedsettende i hverdagen. 

jeg synes også symptomene du beskriver høres mer ut som angst. Men bare en psykolog kan gi deg et klart svar på det, og om du føler det er veldig vanskelig å forholde deg til i hverdagen så sier jeg som purple pixiedust, hør med lege. 
 

Ift det du sier om bagstelisering, så brukes angst altfor mye i hverdagssamtaler. Noen slenger utav seg en setning med at de fikk angst fordi man brakk en negl eller noe sånt.

dette er ikke sånn angst som vi mener (regner med purple pixiedust er enig) men angst som faktisk diagnose. Og det er ingen bagatell. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Vet ikke helt hva du mente med det? Var det rettet mot meg? Jeg har ikke sagt noe om det i hvert fall. 

 Nei, du skrev jo også at det sikkert er mye jeg ikke skrev. Jeg forstår også at man kan ha under diagnoser til ptsd om man har det. 

Vis jeg sier, at jeg har disse tingene med å koble hendelser i nåtid til fortid og levekår da er noe jeg har. Men også f eks ikke takler å ha fremme boksemat, fordi det minner meg om den tiden også såpelukt fra den tiden minner meg om en kafé vi pleide gå med denne såpelukten. Jeg kan ikke takle denne lukten og må vaske hendene med annen såpe etterpå. Jeg kan ved den lukten få opp akkurat hva som skjedde på den kafen osv. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

Nå har det nettopp vårt sirkus i byen. Jeg ble da minnet på når vi ikke hadde råd. Barna har spurt om å gå, jeg sier nei og finner på unnskyldninger. Hadde ikke taklet sirkus, hadde sittet med klump i halsen og tårer i øynene. Er det flashbacks? Sirkus nå idag har jeg ikke med tretti år tilbake i tid. 

Jeg synes det er utfordrende. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nå har det nettopp vårt sirkus i byen. Jeg ble da minnet på når vi ikke hadde råd. Barna har spurt om å gå, jeg sier nei og finner på unnskyldninger. Hadde ikke taklet sirkus, hadde sittet med klump i halsen og tårer i øynene. Er det flashbacks? Sirkus nå idag har jeg ikke med tretti år tilbake i tid. 

Jeg synes det er utfordrende. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Et minne er ikke nødvendigvis det samme som flashbacks, men jeg synes uansett du kan snakke med fastlegen din om dette, da det virker som om du sliter litt med det i hverdagen

Anonymkode: 8ab59...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Et minne er ikke nødvendigvis det samme som flashbacks, men jeg synes uansett du kan snakke med fastlegen din om dette, da det virker som om du sliter litt med det i hverdagen

Anonymkode: 8ab59...db2

Jeg står på venteliste. Men det er jo et minne koblet til dårlig opplevelse. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

 Nei, du skrev jo også at det sikkert er mye jeg ikke skrev. Jeg forstår også at man kan ha under diagnoser til ptsd om man har det. 

Vis jeg sier, at jeg har disse tingene med å koble hendelser i nåtid til fortid og levekår da er noe jeg har. Men også f eks ikke takler å ha fremme boksemat, fordi det minner meg om den tiden også såpelukt fra den tiden minner meg om en kafé vi pleide gå med denne såpelukten. Jeg kan ikke takle denne lukten og må vaske hendene med annen såpe etterpå. Jeg kan ved den lukten få opp akkurat hva som skjedde på den kafen osv. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Ja altså jeg mente bare at du plages sikkert med mer enn akkurat det du skrev, at det ligger mer bak at du lurer på om du kan ha kompleks PTSD. Hvis jeg forstår deg riktig. Er jo ikke noe godt å ha det slik så jeg tenker du burde søke hjelp. Kanskje du kan få hjelp til å bearbeide det.

Om du har en diagnose eller ikke kan ingen her på KG si noe om. Bare komme med forslag eller hva man tror/ikke tror basert på det som blir delt. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (10 minutter siden):

Ja altså jeg mente bare at du plages sikkert med mer enn akkurat det du skrev, at det ligger mer bak at du lurer på om du kan ha kompleks PTSD. Hvis jeg forstår deg riktig. Er jo ikke noe godt å ha det slik så jeg tenker du burde søke hjelp. Kanskje du kan få hjelp til å bearbeide det.

Om du har en diagnose eller ikke kan ingen her på KG si noe om. Bare komme med forslag eller hva man tror/ikke tror basert på det som blir delt. 

Jeg skrev noe mer om det, som du kan kommentere. Når jeg f eks ser skilt til sirkus, så er jeg igjen seks år og i situasjonen hvor mamma fortalte hvorfor jeg ikke kunne, at hun hadde prøvd låne penger, men nei, og at jeg så de andre barna i blokka gå. 

Anonymkode: 65ca2...a47

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skrev noe mer om det, som du kan kommentere. Når jeg f eks ser skilt til sirkus, så er jeg igjen seks år og i situasjonen hvor mamma fortalte hvorfor jeg ikke kunne, at hun hadde prøvd låne penger, men nei, og at jeg så de andre barna i blokka gå. 

Anonymkode: 65ca2...a47

Hva føler du når du er "igjen seks år og i stuasjonen"?

Anonymkode: 12f73...15b