Forlate kjæresten for å søke lykken i USA?

[AnonymBruker]

Alltid elsket usa. Kulturen, folket, mulighetene. 
Jeg er i et trygt forhold, kjæresten er en fin mann. Gode verdier, lojal, hardt arbeidende. Men jeg tar meg selv i å drømme meg bort i hvordan livet ville vært i usa med en amerikansk mann. Det har nesten blitt en besettelse. 
 

Når jeg ser f.eks norske jenter på sosiale medier som har funnet seg en amerikansk kjæreste, så blir jeg så inderlig misunnelig. Spenningen, forelskelsen, ja alt. 
 

Selv har jeg vært i usa mange ganger, og elsker oppmerksomheten jeg fikk der. Det fikk meg til å føle meg så vakker, så "spesiell". 
Så var det også dette med å være alene, være åpen og mottakelig for all spenningen og mulighetene som måtte komme min vei. Det fikk meg til å føle meg på en spesiell måte som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.  
Noen her som har bodd i usa? Noen som har forlatt et godt og trygt forhold for å søke lykken et annet sted? Jeg er 33 år nå, og føler jeg snart må finne veien jeg skal gå.

Anonymkode: b02b2...8ac

[AnonymBruker]

Ts her, bare for å legge til: jeg blir også svært misunnelig på disse "influenserne" som tjener grovt på Only Fans, og andre måter på sosiale medier. Friheten det gir dem skulle jeg gjerne hatt selv. Er virkelig ikke livet mer enn en 7-15 jobb, og en ellers kjedelig hverdag, for oss "vanlige"?

Anonymkode: b02b2...8ac

[AnonymBruker]

Altså, for folk flest er det jo mindre muligheter for å lykkes i USA enn i Norge, det finnes det studier på. Du virker å ha et ganske romantisk og virkelighetsfjernt bilde av hvordan livet for folk flest i USA er.

Men det er jo bare å søke jobb der om du vil 

Anonymkode: 47e5e...d24

[AnonymBruker]

Ville gjort det slutt med typen uansett. Du drømmer om et liv han ikke er en del av. Det er dårlig gjort ovenfor ham. Og når du har gjort det så er det ikke noe I veien for å dra til USA og finne en mann og leve er A4 liv med ham isteden. 

Anonymkode: 7b49c...f47

[Virrevirrevapp]

Det er ikke akkurat lett å flytte permanent til USA, men om du får en jobb du kan gjøre hvor som helst fra, kan du jo oppholde deg i USA inntil 6 mnd i året fordelt på flere små eller 2 store reiser. 

[AnonymBruker]

Dette her skriver du om med jevne mellomrom, ts, så du burde flytte.

Anonymkode: 28ca7...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her, bare for å legge til: jeg blir også svært misunnelig på disse "influenserne" som tjener grovt på Only Fans, og andre måter på sosiale medier. Friheten det gir dem skulle jeg gjerne hatt selv. Er virkelig ikke livet mer enn en 7-15 jobb, og en ellers kjedelig hverdag, for oss "vanlige"?

Anonymkode: b02b2...8ac

Mener at jeg har lest om dette før. Har du skrevet om dette tidligere? Da lurer jeg på hvorfor det er så stas med USA.

Ang onlyfans... så du blir misunnelig på de som selger naken/pornobilder av seg selv? Du kan da gjøre det selv, men husk at det er spørsmål om tid før de bildene spres og gjenkjennes av noen du kjenner.

Anonymkode: 2ab33...6aa

[Million]

Dette har jeg lest her før. Nøyaktig samme innlegg. Burde du ikke slutte og skrive, og heller kjøpe deg en billett og dra til koronainfesterte USA nå?

 

Endret 3. august 2021 av Million

[AnonymBruker]

Sist skulle hun vel bli "sugarbaby" i tillegg.. Eller blander jeg nå? 

Anonymkode: 8109f...a3b

[AnonymBruker]

Men så skaff deg en jobb der, dra og slutt med alle trådene her inne om dette. Opprett en ny tråd når du har flyttet i stedet.

Anonymkode: f2aca...2a8

[Nooni]

Jeg synes det er en god ide å gå etter drømmene sine. Ikke sikkert det lykkes for deg "over there" eller at det er som du tror, men da har du hvert fall forsøkt det og drømmen slutter forhåpentligvis å gnage på deg. 

Hvor realistisk er du? Hvor mye har du planlagt? Bosted? Arbeid? Arbeidstillatelse? Forsikringer? Har du nettverk der? 

[AnonymBruker]

Har både kolleger og venner som har bosatt seg i USA. Felles for dem alle er at de endte med å flytte tilbake til Norge. Fikk høre av kollega at det var et blodslit å jobbe der borte. Ble kalt inn på teppet til sjefen p.g.a "dårlig innsats". Den dårlige innsatsen var fordi hun dro hjem til avtalt tid, innenfor arbeidskontrakten. Men det var visst alltid underforstått og forventet at man jobbet langt utover det som sto i arbeidsavtalen. Overtidsbetaling kunne man se langt etter. Det er m.a.o helt andre forventninger til arbeidsinnsats i USA enn Norge, så når du prater om kjedelig 7-15 jobb så er det en luksus for mange å kun jobbe 8 timer. Min kollega giftet seg med en amerikaner, men så fort de fikk barn var det helt uaktuelt å bo videre i USA, til tross for at de begge hadde godt betalte jobber. Får ingen betalt fødselspermisjon så da må man iallfall belage seg på kun én inntekt.  

På et tidspunkt ble også min kollega syk. Og det er et annet kapittel. "Billigste"  (4000kr pr mnd) helseforsikring dekket ikke en dritt og egenandel på minimum 60.000. Hva er vitsen, da? Det ble et lite mareritt for dem. Og som sagt, mannen hennes var amerikansk og kjente systemet godt, så det var ikke slik at de ikke visste hva de gjorde og var norske amatører i USA. Systemet deres suger, enkelt og greit. 

Anonymkode: dec4c...3e2

[AnonymBruker]

Million skrev (16 minutter siden):

Dette har jeg lest her før. Nøyaktig samme innlegg. Burde du ikke slutte og skrive, og heller kjøpe deg en billett og dra til koronainfesterte USA nå?

 

Jepp.

Bestem deg ts, men ikke ha den fine mannen din på gress. Enten gjør du det slutt np og så bestemmer du deg, eller så må du innse at det bare er en drøm.

Jeg ville aldri ha bodd i USA pga helsesystemet. Les litt om hva det f.eks koster å få en baby på sykehus, hva det koster for røntgen osv. Du er ikke trygg slik du er i Norge.

Anonymkode: 1bdfe...f84

[AnonymBruker]

Ja jeg har bodd i USA og har et par venninner med amerikansk mann, men de bor alle i Oslo. De bodde sammen i USA en periode, men valgte å bosette seg her, da jentene ville være nær familien og mennene deres fikk gode jobber her.

Du skal ha svært god økonomi for å leve et godt liv i USA. Da lever du riktignok bedre enn i Norge. 

Mannen min studerte i USA og vi reiser hyppig dit på ferie (foruten akkurat nå). Mannen min har også arbeidstillatelse der, så det er mulig vi tar et halvår når jeg er i permisjon el.l. 

Jeg ville heller funnet meg en mann som er glad i å reise, og kanskje har litt internasjonal studie- og jobberfaring, slik at dere kan ta perioder i USA og dere får dekket behovet der. 

Og for å være brutalt ærlig - amerikanere gifter seg tidligere enn nordmenn, og som 33-åring er du allerede litt på etterskudd. Etableringsalderen er noe høyere i storbyene, men steder som N.Y. og L.A. er allerede proppfulle av single og ganske attraktive kvinner i 30-årene, som alle ønsker seg en kjekk og ressurssterk mann å etablere seg med. Det kjøttmarkedet der unner jeg ingen.

Anonymkode: 29e95...bb2

[AnonymBruker]

Syns du bare skal dra. Du blir tydeligvis ikke kvitt den besettelsen. 

Anonymkode: f4588...e77

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i USA i et år som utvekslingsstudent og elsket det. Var mye lettere å få venner der og bli en del av samfunnet - det er de gode på. Men vanskelig å komme helt inn på folk (kan være fordi jeg er nordmann også 😂).

Å jobbe der tror jeg er tøft - lange arbeidstider og få rettigheter. Vi har nå noen familier vi kjenner i USA som vi både har besøkt og hatt besøk av i Norge. Vi har det veldig trygt og godt her for å si det mildt. 

Men jeg anbefaler deg virkelig å følge drømmen å prøve hvis du har mulighet. Det er tøft, lærerikt og hvis det går dårlig så har du jo Norge å komme hjem til igjen. 

 

Anonymkode: 7ff96...e2e

[AnonymBruker]

Gjør det slutt med kjæresten din. Han fortjener en partner som setter pris på ham og som har som høyeste ønske å tilbringe fremtiden sammen med ham

Anonymkode: 0d00a...34d

[AnonymBruker]

Se serien «Thomas Seltzers Amerika». 
Og dra. Det er da sikkert to år siden du skrev et par innlegg ordrett som dette? Har du ennå ikke skaffet deg amerikanske venner, en jobb, en kjæreste? Du kan ikke holde på han norske, det forstår du vel? Fiks deg et studieopphold og dra.

Anonymkode: ab433...a81

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme synet på USA som ts, men da var jeg i tenårene. Som voksen og med den tilgangen vi har til informasjon i dag så er det for meg en gåte at nordmenn drømmer om et liv i USA. 

 

Anonymkode: 009f8...54b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg hadde samme synet på USA som ts, men da var jeg i tenårene. Som voksen og med den tilgangen vi har til informasjon i dag så er det for meg en gåte at nordmenn drømmer om et liv i USA. 

 

Anonymkode: 009f8...54b

Den norske mediedekningen av USA (samt Thomas Seltzer) svartmaler landet totalt, så jeg synes heller ikke det er et objektivt bilde. 

Jeg elsker å være i USA og har en svoger som er derfra og han kan jo lett identifisere mange ting som er bedre i sitt hjemlandet, selv om det er mange ting han er kritisk til. 

Norge er et veldig mye bedre land å være fattig i, men er du over snittet ambisiøs, så er USA et langt bedre land å leve i.

Anonymkode: 29e95...bb2