AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #1 Skrevet 3. august 2021 I Helga gjorde jeg det slutt med samboeren min over de siste 11 årene. Vi har ett barn sammen. Grunnene til at jeg ønsket å gjøre det slutt, er mange. - Han har dårlig kontroll på økonomien. Jeg har mer eller mindre forsørget han. - Humørsvingninger. Jeg har i lang tid gått å gruet meg til hver gang han kommer hjem fra jobb. Vet aldri om han blir sur når han kommer inn døra av noe. Har flere ganger tenkt at jeg driter i hva han gjør. Om han f.eks. er utro, så bryr jeg meg ikke.. - Vi har sluttet å være kjærester. Ikke prioritert hverandre over de siste årene. Det handler nok litt om at veldig mye av ansvaret har falt på meg.. - Jeg har vurdert å gjøre det slutt veldig mange ganger over de siste 7 årene. Også i starten av forholdet følte jeg at vi ikke passet sammen. - Jeg er selvfølgelig glad i han, men jeg elsker han ikke. Er egentlig sikker på at brudd er det riktige for meg. Samtidig elsker han meg ufattelig mye! Han ville gjort nesten hva som helst for meg.. Han har bare vært fantastisk i ettertid. Vi har gode samtaler, er enige i hvordan vi vil fordele omsorgen osv. Det ser egentlig ut til at vi skal klare å få til et ekstremt godt samarbeid rundt sønnen vår, som jo tross alt er det viktigste. Jeg ser at han er villig til å faktisk ta ansvar for seg selv og barnet. I all hovedsak går ting mye bedre enn jeg kunne drømt om! Dette er jo noe jeg har både vurdert og ønsket i lang tid. Det er gjennomtenkt fra min side! Hvorfor føler jeg meg så knust? Hvorfor kjenner jeg plutselig at jeg tviler på brudd? Jeg knekker sammen flere ganger om dagen. Det er så vondt.. Jeg føler nesten at jeg angrer på at jeg har startet prosessen 😣 Anonymkode: 11a31...829 1
Lipyros Skrevet 3. august 2021 #2 Skrevet 3. august 2021 Drømmen om "hvordan det skulle bli" er jo borte. Samme med den trygge hverdagen (selv om det ikke var ideell situasjon) Det er mange faser, og mye følelser man må gå igjennom etter et brudd. Det blir bedre, men du må ta tiden til hjelp 😊 5
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #3 Skrevet 3. august 2021 Det er normalt og naturlig å tvile og være usikker, selv om valget er rett. Du sørger over alt som ikke blir. Det er en stor og tung sorg, særlig når man har barn. Det kommer til å være vondt lenge, og du kommer til å lure på om du valgte rett. Fra utsiden ser det ut som at du har gjort det rette, og skal holde på den avgjørelsen selv om følelsene svinger. Lykke til videre! Flott at dere allerede har et bra samarbeid om gutten deres. Anonymkode: c6142...64c 4
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #4 Skrevet 3. august 2021 Det blir bedre, du har lov til å sørge selv om du slo opp. Dere har masse historie og du er jo fortsatt glad i han, følelser dør ikke brått....noen av følelsene er jo det at du er "vandt" til han, i mangel av bedre ord. Det som jeg sleit med etter at jeg slo opp med min ex var at jeg sørget over hva som engang var, og ting jeg håpet skulle skje, men disse tingene eksisterer ikke lengere. Du må gi deg selv tid. Å sørge er viktig sånn at du kan gå videre. Og du har tenkt lenge på dette, det er nok det som er best nå. Kanskje det at dere samarbeider bedre etter det var slutt viser at dere har det bedre hver for dere? Jævlig nå, men det blir bedre. Anonymkode: 4b859...29c
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #5 Skrevet 3. august 2021 Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg gjorde det også slutt med pappaen til barnet mitt for 6 måneder siden, fordi han var umulig å leve med - han var aggressiv med voldsomme humørsvingninger, hadde begynt å drikke noe voldsomt, overså mine behov totalt og fokuserte kun på sine behov, osv. Han var også notorisk dårlig til økonomisk planlegging og var blakk hele tida. Var det noe han trengte penger til, ble han helt knust fordi han ikke hadde råd, og får å få fred og fordi jeg ville hjelpe ham, måtte jeg alltid stille opp med mine penger. Noe som førte til at jeg også alltid var blakk. Jeg er jo glad det er slutt, jeg har det mye bedre uten ham. Men jeg er likevel veldig lei meg, blir helt ufattelig trist når jeg tenker over de fine stundene vi faktisk hadde, at han aldri skal holde rundt meg mer, når jeg sykler forbi stedet vi giftet oss, osv. Kommer faktisk noen tårer når jeg skriver dette og. Det er helt normalt ❤️ Ettersom jeg brukte lang stund på å bestemme meg, og svingte veldig fram og tilbake om jeg skulle gjøre det eller ikke, begynte jeg å skrive notater på mobilen min om hvorfor jeg gjorde det slutt. Så jeg har en veldig lang tekst på telefonen med eksempler på ting jeg ikke kan leve med, hendelser som var helt hinsides og andre småting som gir en begrunnelse. Når jeg savner ham (for jeg hadde fått ham tilbake på flekken om jeg hadde ønsket det) går jeg inn der og leser. Så kommer jeg på hvor jævlig jeg har hatt det. Og det hjelper 😄 Anonymkode: d4f0e...c79 4 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #6 Skrevet 3. august 2021 Brudd er vondt. Det er helt normalt, og noe dere begge skal gå igjennom nå. Flott at dere ser ut til å få et fint samarbeide med barnet ❤️ Anonymkode: 76fb1...311
PM75 Skrevet 3. august 2021 #7 Skrevet 3. august 2021 Jeg sørget også over at jeg ikke klarte å holde kjernefamilien samlet for barnet mitt. Og sorg over at det valget jeg tok av livspartner ikke varte livet ut. Men jeg sørget ikke over at selve forholdet med eksmannen tok slutt. Det er normalt å føle sorg ved brudd og jeg tenker det er sunt å kjenne på de følelsene og bearbeide de. Det blir bedre etterhvert ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #8 Skrevet 3. august 2021 Det er noe av det tyngste man kan gå igjennom, så føler med deg. Jeg sørger smått enda etter flere år, men det blir mye bedre med tiden. Alt du føler på nå er normalt å gjøre. Ting vil gå seg til. Vær snill mot deg selv ❤ Anonymkode: 90307...752
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #10 Skrevet 3. august 2021 Tusen takk for svar alle ❤ Det hjelper å høre at flere har opplevd det samme og at dette er normalt. Det gjør så vanvittig vondt likevel.. Mulig det hadde vært enklere om det var gjensidig, men det er det jo ikke. Jeg ser hvor mye smerte jeg påfører han, og det er så vondt å se på å vite at det er min skyld. Han har et stort hjerte for de han bryr seg om, og jeg vet at han ville gjort nesten hva som helst for å fikse dette. Jeg hater å såre andre, for det smerter meg også like mye når jeg gjør det tror jeg. Det føles ikke som om noe kommer til å bli bra igjen noensinne.. Anonymkode: 11a31...829
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #11 Skrevet 3. august 2021 At det gjør vondt betyr at du har et hjerte, og at det tross alt var gode minner fra tiden dere hadde. Anonymkode: 76fb1...311
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #12 Skrevet 3. august 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Tusen takk for svar alle ❤ Det hjelper å høre at flere har opplevd det samme og at dette er normalt. Det gjør så vanvittig vondt likevel.. Mulig det hadde vært enklere om det var gjensidig, men det er det jo ikke. Jeg ser hvor mye smerte jeg påfører han, og det er så vondt å se på å vite at det er min skyld. Han har et stort hjerte for de han bryr seg om, og jeg vet at han ville gjort nesten hva som helst for å fikse dette. Jeg hater å såre andre, for det smerter meg også like mye når jeg gjør det tror jeg. Det føles ikke som om noe kommer til å bli bra igjen noensinne.. Anonymkode: 11a31...829 Når du sier nesten, mener du foruten tingene som er årsaken til at dere skilles? Jeg går ut ifra at du har tatt opp problemene flere ganger - hvis han virkelig ville kjempet for deg, så hadde dere jo kunnet løst det sammen. Men det at han ikke er villig, viser jo en slags ambivalens. Anonymkode: ffae8...160 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #13 Skrevet 3. august 2021 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Når du sier nesten, mener du foruten tingene som er årsaken til at dere skilles? Jeg går ut ifra at du har tatt opp problemene flere ganger - hvis han virkelig ville kjempet for deg, så hadde dere jo kunnet løst det sammen. Men det at han ikke er villig, viser jo en slags ambivalens. Anonymkode: ffae8...160 Han har de siste par årene virkelig forsøkt. Vi ble sammen veldig unge og fikk barn altfor tidlig! Det er grunnen til at jeg ikke har gått før.. De første årene, ble jeg overlatt mye til meg selv med barnet. Jeg følte meg så alene mens han hadde "egotripp", noe som nok gjorde at de romantiske følelsene fra min side forsvant og ikke kom tilbake.. Problemet er vel egentlig at forbedringene kom for sent, mye fordi vi begge har vært svært dårlige til å kommunisere våre behov. Anonymkode: 11a31...829
Pragmatikeren Skrevet 3. august 2021 #14 Skrevet 3. august 2021 Må du gå akkurat nå, eller er det en mulighet for at parterapi kan hjelpe? 1
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #15 Skrevet 3. august 2021 Kanskje du vil ha nytte av å lese "Det er slutt" av Sissel Gran? Lenke: https://www.ark.no/boker/Sissel-Gran-Det-er-slutt-9788203296697?gclid=CjwKCAjw0qOIBhBhEiwAyvVcf_jRYZ0HawrsmIR2Upz9NnzayzWTNzRIjJUPUPKZdsEr1Pz2LVf-lRoCmvsQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds#product-description Anonymkode: 3cade...133
AnonymBruker Skrevet 3. august 2021 #16 Skrevet 3. august 2021 Pragmatikeren skrev (19 minutter siden): Må du gå akkurat nå, eller er det en mulighet for at parterapi kan hjelpe? Jeg har så lyst til å si at parterapi kan fungere, men det tviler jeg på.. Dette er som sagt en meget godt gjennomtenkt avgjørelse. Første gang jeg vurderte å gå, var for 7 år siden. Jeg vet hva jeg ønsker i fremtiden, og jeg kommer ikke til å få det sammen med han. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ofrer meg selv ved å bli. Det er mye som ikke har fungert i forholdet vårt. Jeg vet innerst inne at det ikke kan repareres slik at følelsene kommer tilbake fra min side.. Anonymkode: 11a31...829 1
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #17 Skrevet 4. august 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg har så lyst til å si at parterapi kan fungere, men det tviler jeg på.. Dette er som sagt en meget godt gjennomtenkt avgjørelse. Første gang jeg vurderte å gå, var for 7 år siden. Jeg vet hva jeg ønsker i fremtiden, og jeg kommer ikke til å få det sammen med han. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ofrer meg selv ved å bli. Det er mye som ikke har fungert i forholdet vårt. Jeg vet innerst inne at det ikke kan repareres slik at følelsene kommer tilbake fra min side.. Anonymkode: 11a31...829 Så lenge du er sikker på dette så kommer dette til å gå over, det lover jeg ❤️ Anonymkode: d4f0e...c79
AnonymBruker Skrevet 4. august 2021 #18 Skrevet 4. august 2021 Kanskje dere ikke har tatt opp problemet før nå? At du ikke har sagt tydelig i fra hva du forventer rundt hans økonomi og det å bidra med hus og hjem? Kanskje han nå forstår alvoret og endrer seg til det positive? Du sier du er knust og ikke vil dette. Da bør du snakke med han om dette. At du ser de gode sidene hans kommer frem og ønsker at han kunne gjort dette i forholdet. Jeg har vært der du er og opplevd mye av de samme følelsene og problemene overfor partner. Der jeg virkelig ville vekk og flytte da kommunikasjonen mellom oss var helt borte og forholdet var "kaldt" og alt var håpløst. Jeg angret virkelig på det, da jeg fikk kjenne på sjalusi. Fant tilbake til hverandre. Men uansett, et forhold vil alltid få bumper i veien og konflikter og frustrasjon vil oppstå, Men nøkkelen er alltid kommunikasjon og samarbeid. Hvis dere har forsøkt dette og viljen er tilstede for begge, så er det sjanse. Jeg er nok en som har jobbet veldig hardt for å få forholdet til å fungere de siste årene, mye mer enn de fleste hadde orket, men har nok en høy toleranse for menneskelige feil. Glad er jeg for det. For jeg vet hvor flott og fint vi kan ha det sammen. Jeg er nok også litt spesiell ift det at den jeg har fått barn med, betyr så utrolig mye og er så viktig ❤️ Da jobber man. Ikke gi opp riktig ennå, snakk med han. Lykke til 🍀 Anonymkode: 2aee4...3cd 1
Gjest Raptuza Skrevet 4. august 2021 #19 Skrevet 4. august 2021 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Kanskje dere ikke har tatt opp problemet før nå? At du ikke har sagt tydelig i fra hva du forventer rundt hans økonomi og det å bidra med hus og hjem? Kanskje han nå forstår alvoret og endrer seg til det positive? Du sier du er knust og ikke vil dette. Da bør du snakke med han om dette. At du ser de gode sidene hans kommer frem og ønsker at han kunne gjort dette i forholdet. Jeg har vært der du er og opplevd mye av de samme følelsene og problemene overfor partner. Der jeg virkelig ville vekk og flytte da kommunikasjonen mellom oss var helt borte og forholdet var "kaldt" og alt var håpløst. Jeg angret virkelig på det, da jeg fikk kjenne på sjalusi. Fant tilbake til hverandre. Men uansett, et forhold vil alltid få bumper i veien og konflikter og frustrasjon vil oppstå, Men nøkkelen er alltid kommunikasjon og samarbeid. Hvis dere har forsøkt dette og viljen er tilstede for begge, så er det sjanse. Jeg er nok en som har jobbet veldig hardt for å få forholdet til å fungere de siste årene, mye mer enn de fleste hadde orket, men har nok en høy toleranse for menneskelige feil. Glad er jeg for det. For jeg vet hvor flott og fint vi kan ha det sammen. Jeg er nok også litt spesiell ift det at den jeg har fått barn med, betyr så utrolig mye og er så viktig ❤️ Da jobber man. Ikke gi opp riktig ennå, snakk med han. Lykke til 🍀 Anonymkode: 2aee4...3cd Dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå