Vanskelig forhold til min mor, hjelp!

[Snupps66]

Jeg skjønner hun vil ta igjen det tapte, så prøv å møt henne på det du kan. Men du har faktisk lov å leve på egne vegne nå.
og noen ting kan man bare ikke glemme, eller gå videre ifra, for det har merket relasjonen for evig. 
Men hva med å lage plan for disse dagene, og dele den med henne...

Så hun vet når dere sover, eller spiser der. Og så ser hun også når dere skal annet. Dere trenger jo ikke følge planen slavisk annet enn de ting dere skal med henne. Lager hun noe mere fuzz ut av det da, så må du bare tenke at dette er det du kan gi. Mere kan du ikke. 
Og så sier du til deg selv at du gjør ditt beste, du prøver å møte henne så godt du kan klare. Så den dårlige samvittigheten er ufortjent og kan dra dit pepper’n gror.

 

lykke til 

[AnonymBruker]

On 8/3/2021 at 3:52 PM, AnonymBruker said:

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

Gammel tråd, men akkurat dette innlegget beskriver hvordan mammaen min har vært og fremdeles er. 

Takk for at du tør å fortelle noe som er såpass ærlig og riktig. 

Du skrev akkurat livshistorien min der!

Anonymkode: 98ded...b8b