Vanskelig forhold til min mor, hjelp!

[AnonymBruker]

Trenger råd hva jeg skal gjøre med min mor. Hele min oppvekst har min mor vært fraværende, og jeg har tidlig måtte klare meg selv. Hun har slitt med diverse psykiske problemer, som hun fortsatt gjør. Pga. vanskelig oppvekst har jeg vansker med å omgås henne uten å bli fullstendig utslitt. Jeg kan omgås henne og ser på henne som en beskjent, men ønsker egentlig ikke noe mer. Hun derimot forventer mor/datter-forhold selv om hun har vært fraværende store deler av livet mitt, og dette blir ekstremt slitsomt de gangene samboer og jeg reiser hjem.

Nå når jeg er hjemme i feriene blir hun helt krakilsk og klengete, og skal leke mamma som om jeg er 4 år - jeg er 30. Hun nærmest dikterer hva jeg og samboer skal gjøre når vi er hjemme, selv om jeg og samboer ønsker å lage egne planer og gjerne ikke vil overnatte hos henne hver natt. Hun kan si ting som "Jeg skal lage middag idag kl 16, ser dere da", "Nå har jeg ordnet slik og slik sånn at dere skal sove her", og slik blir det umulig nesten å si nei uten dårlig samvittighet. Hun har tom ringt rundt til andre og sagt at de ikke for lov til å lage middag fordi vi skal spise hos henne. Har vi vært hos henne en stund og tom overnattet, og sier vi skal dra - ja da begynner hun å surke. Orker ikke gå inn i alle detaljer om hvordan hun er, men det er veldig mye stakkars meg og offerrolle hele tiden, og jeg som må ha dårlig samvittighet for at jeg ikke takler å ha et nært mor/datterforhold til henne. Samboer og jeg ønsker å kunne planlegge våre egne dager i ferien ut fra hva som passer oss og hva jeg takler, men det går ikke uten at jeg skal gå rundt med dårlig samvittghet eller at min mor lager drama for at vi ikke holder henne i hånda hver dag.

Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon? 

Anonymkode: 3bbba...848

[AnonymBruker]

Stakkars.. hun har slitt psykisk og ikke klart å være den mamman hun ønsket. Nå prøver hun å ta igjen det tapte, men forstår ikke. Vær litt tålmodig med henne, og tål dette de få dagene det gjelder. 

Anonymkode: e8b04...58d

[Gjest Lilleluring]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Stakkars.. hun har slitt psykisk og ikke klart å være den mamman hun ønsket. Nå prøver hun å ta igjen det tapte, men forstår ikke. Vær litt tålmodig med henne, og tål dette de få dagene det gjelder. 

Anonymkode: e8b04...58d

Tenker litt det samme jeg også. Pluss ensomhet og sikkert mye tanker om fortid som henter henne inn . 💔

[AnonymBruker]

La henne få holde på, hun prøver å kompensere for tidligere. Det er bare noen få dager det gjelder.

Anonymkode: 126eb...37b

[Blomsterpotta]

Jeg synes faktisk synd på mamma’n din. Hun er nok så inderlig klar over hvordan hun var under din oppvekst og ønsker nå å være en god mamma for deg. La henne få lov til å være mamma disse dagene.

Om dere bor såpass langt unna at det er nødvendig med overnatting i ferier, så prøv å legg besøket hos henne til slutten av ferien. Da må dere uansett reise hjem fordi dere skal på jobb igjen. Kanskje hun skjønner det bedre enn om dere reiser fra henne midt i ferien for så å feriere videre ett annet sted.

Det er vel ikke så veldig mange døgn dere er hos henne i løpet av ett år, så hold ut. En dag er ikke muligheten der lenger.

[AnonymBruker]

Du får prøve å tenke på henne som fortsatt psykisk syk, derfor oppfører hun seg snålt. Så bestemmer dere på forhånd hva dere vil og skal, og hvor mye rom hun får. Og så legger du av deg dårlig samvittighet, det hjelper ingen. I det rommet hun får, lar du henne leke mamma, jeg tror også hun driver å tar igjen. Men så setter dere klare grenser for henne. Det betyr kanskje at dere må planlegge tidligere enn ellers rundt henne, ikke mulig å ta ting som det faller. Og være veldig tydelige i kommunikasjonen. "Imorgen skal vi besøke Anne og Per, da vil vi ikke spise middag her hos deg". "Vi er ikke tilbake til kl 16, kan vi ha middsgkl 18?"

Anonymkode: a7d45...ed7

[AnonymBruker]

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (9 timer siden):

Jeg synes faktisk synd på mamma’n din. Hun er nok så inderlig klar over hvordan hun var under din oppvekst og ønsker nå å være en god mamma for deg. La henne få lov til å være mamma disse dagene.

Om dere bor såpass langt unna at det er nødvendig med overnatting i ferier, så prøv å legg besøket hos henne til slutten av ferien. Da må dere uansett reise hjem fordi dere skal på jobb igjen. Kanskje hun skjønner det bedre enn om dere reiser fra henne midt i ferien for så å feriere videre ett annet sted.

Det er vel ikke så veldig mange døgn dere er hos henne i løpet av ett år, så hold ut. En dag er ikke muligheten der lenger.

Ts her. Takk for svar! Problemet er bare om vi ikke overnatter hos henne med en gang vi kommer, så surker hun og er stakkarslig. Overnatter vi hos henne først, for så videre å tilbringe noen dager på hytta, ja da følger hun etter oss til hytta - og jeg får aldri fred og ro. 

Anonymkode: 3bbba...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

Jeg forstår godt at du er sint på henne, men det er lite å gjøre med dette nå. Å straffe henne løser neppe noen ting - det er jo en grunn til at hun er som hun er. Antakeligvis vil hun bare bli verre med kontrolleringen om hun føler at du trekker deg unna.

Er faren din ute av bildet?

Anonymkode: 1f9e2...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår godt at du er sint på henne, men det er lite å gjøre med dette nå. Å straffe henne løser neppe noen ting - det er jo en grunn til at hun er som hun er. Antakeligvis vil hun bare bli verre med kontrolleringen om hun føler at du trekker deg unna.

Er faren din ute av bildet?

Anonymkode: 1f9e2...ac2

Jeg går ikke inn for å straffe henne med vilje, men jeg takler rett og slett ikke å omgås henne uten å bli helt psykisk utslitt. Makter ikke å holde henne i hånda alle dagene vi er hjemme på ferie, og ønsker hun kunne forstå og akseptere det fremfor å kvele meg. Den konstante offerrollen og stakkars meg oppførselen som gjør at jeg må vise omrsog og trøste henne, når hun har til tider vært jævlig mot meg.  Ja far er ute av bildet for lengst. 

Anonymkode: 3bbba...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

Jeg synes det er greit om du holder litt avstand. Og du kan fint overnatte hos henne på slutten av turen, hun får bare surke, men du må ikke la det gi deg dårlig samvittighet!

Hvis hun surker, så kan du jo være ærlig med henne? Si at det er fint å tilbringe litt tid sammen, men dere har jo ikke det næreste mor/datter-forholdet, og det har dere vel aldri hatt. Så dette er deres normal, og det er ikke vits å sammenligne så mye med andre familier, alle er ulike.

Anonymkode: a7d45...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ts her. Takk for svar! Problemet er bare om vi ikke overnatter hos henne med en gang vi kommer, så surker hun og er stakkarslig. Overnatter vi hos henne først, for så videre å tilbringe noen dager på hytta, ja da følger hun etter oss til hytta - og jeg får aldri fred og ro. 

Anonymkode: 3bbba...848

Hun sliter nok med noe ts. 

Har du sagt til henne at du synes det er tungt når hun blir sur? Hva sier hun da? 

Hadde selv en mor som ikke brydde seg om mine følelser som  barn, og som voksen skulle dille med meg og blande seg inn i alt. 

Nå er jeg 39 og hun er død så jeg savner jo en mor. Kjenner jeg var glad i henne. Kansje du må jobbe med kommunikasjon slik at du får det som du vil. Når hun surker si, mamma, nå ser jeg at du er sur for noe. Er du lei deg for at vi ikke skal sove her i natt? 

Jaa sier hun da. 

Forstår men vi er voksne og trenger å styre oss litt selv. Forstår du vil være snill men det er litt vondt når du blir sur. Jeg trenger at du har det fint når vi er rundt omkring. Kan du det?

 

Anonymkode: 8ba05...e91

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre noe med fortiden. Hvis du klarer, så la være å bruke krefter på den. Prøv å få en god kommunikasjon med moren din, og se framover. Kanskje dere kan få profesjonell hjelp om dere ikke klarer å snakke ut? Det er så unødvendig å kaste bort resten av livet på å være bitter på fortiden. Kanskje det er du som er den sterkeste av dere, og bør ta ansvar for å rydde opp? Ønsker deg lykke til videre 🙂

Anonymkode: 276ba...f7c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

Du har all mulig grunn til å være opprørt for at hun svikta i barndommen.

Når det er ting med familien som er uheldige så må man skille på det man har kontroll over og det man ikke har kontroll over. Man har kontroll over seg selv, ikke andre mennesker. Hvis du vil kutte kontakten med mor, eller begrense den, så kan du gjøre det. Jeg synes ikke du er noe dårlig menneske hvis du gjør det, men du trenger uansett ikke min eller andres godkjenning. Det er kommet mange gode råd i tråden om hvordan du praktisk skal håndtere dette, f. eks at du kan ta besøk i slutten av ferien, da vet hun at dere skal tilbake på jobb på mandag. Om hun furter når dere ikke er der så er det hennes problem.

Muligens handler problemet ditt først og fremst om at du er rasende på vegne av det lille barnet du en gang var. Og at du vil ha noe slags oppreising for skaden hun har forårsaket. Dette er ikke noe som moren din kan hjelpe deg med, jeg tviler sterkt på at hun er i stand til å håndtere slike følelser hos deg.

Hvis det er noe i det at dette ikke handler om den praktiske avviklinga av ferien, men heller sorgen din over barndommen så må du få hjelp hos andre. Jeg synes uendelig synd på det barnet du var, jeg håper du finner hjelp og støtte nå.

[AnonymBruker]

Det er fryktelig brutalt å si, siden det er din mor vi snakker om, men man må distansere seg fra psykisk syke mennesker. Du vil bli utrent om du skal la henne på slik.

Anonymkode: d36d1...a44

[Gjest Raptuza]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg synes det er greit om du holder litt avstand. Og du kan fint overnatte hos henne på slutten av turen, hun får bare surke, men du må ikke la det gi deg dårlig samvittighet!

Hvis hun surker, så kan du jo være ærlig med henne? Si at det er fint å tilbringe litt tid sammen, men dere har jo ikke det næreste mor/datter-forholdet, og det har dere vel aldri hatt. Så dette er deres normal, og det er ikke vits å sammenligne så mye med andre familier, alle er ulike.

Anonymkode: a7d45...ed7

Godt svar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8/2/2021 den 20.12):

"Jeg skal lage middag idag kl 16, ser dere da

Kansje det er best å presentere planen deres for henne i god tid før dere besøker. Feks en uke før, slik at hun ikke handler inn masse greier. Blir hun sur på tlf så si at det er tungt for deg når hun er sur.at dere er voksne og må få lov å farte rundt og besøke venner. Tar hun helt offer rolle, så si at vi vil gjerne besøke, men ikke om du blir sur på oss og sjalu om vi besøker andre. Jeg vil heller at du slapper av og er glad for å se oss og er glad for at vi også treffer andre folk. Vi er voksne og greier oss godt selv, du trenger ikke stresse og styre sånn.

 

Anonymkode: 8ba05...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-3 den 5.26):

Stakkars.. hun har slitt psykisk og ikke klart å være den mamman hun ønsket. Nå prøver hun å ta igjen det tapte, men forstår ikke. Vær litt tålmodig med henne, og tål dette de få dagene det gjelder. 

Anonymkode: e8b04...58d

Helt uenig!!

Hvis man som forelder ikke har klart å være tilstede for sine barn da de trengte henne så skal ikke barnet føle ansvar for sin forelder når forelderen trenger sine barn.

Sorry! NULL sympati herfra!

Dårlige foreldre ødelegger sine barn i større eller mindre grad. ALDRI ha dårlig samvittighet overfor en person som har ødelagt deg!

Hvis hun ikke gir deg glede hadde jeg kuttet henne ut.

Jeg har selv opplevd omsorgssvikt som barn og eneste grunnen til at jeg har kontakt med mine foreldre er arven som er ganske stor. Hater dem!

Anonymkode: 833ee...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

TS her. Så selv om jeg som barn hadde fraværende mor som dro meg gjennom mye elendighet og traumer (som jeg fortsatt sliter med), så skal jeg bare tolerere henne og finne meg i at hun nå som jeg er voksen plutselig vil ha masse kontakt? Hva med når jeg var et lite barn og trengte kontakt og omsorg fra henne? Hadde vært mye greiere om hun behandlet meg slik man behandler og omgås venner, men blir uutholdelig for meg når hun nå plutselig skal begynne å dulle og dalle og være mor. For å være en mor må du være det hele livet, ikke forvente 30 år senere at du bare plutselig skal være en stor del i livet mitt. 

Anonymkode: 3bbba...848

Selvfølgelig ikke!

Du skal tenke på deg selv nå som du endelig kan! Du skal leve livet ditt slik du ønsker!

Jeg hadde vært hard mot henne og sagt at hun ikke kan bestemme det hun bestemmer. "Dere skal spise middag hos meg her kl.16." Hadde svart "beklager, det går ikke. Vi har planlagt å prøve den nye restauranten i byen vi. Vi er nok ikke hjemme før i 23-tiden.". "Hvis dere skal bo hos meg får dere leve etter mine regler!" Svar "ok, det passer ikke for oss, så da legger vi oss inn på hotell".

Hardt mot hardt. Ærlig talt!

Og dere som sier at denne moren vet hva hun har gjort galt og som prøver å være en god mor nå... tuller dere eller? Hun virker ikke å ha forstått noen ting og hun virker jo bare å tro at hun fortsatt kan gjøre hva hun vil uten konsekvenser. Jeg ser INGEN endring.

Anonymkode: 833ee...190

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan ikke gjøre noe med fortiden. Hvis du klarer, så la være å bruke krefter på den. Prøv å få en god kommunikasjon med moren din, og se framover. Kanskje dere kan få profesjonell hjelp om dere ikke klarer å snakke ut? Det er så unødvendig å kaste bort resten av livet på å være bitter på fortiden. Kanskje det er du som er den sterkeste av dere, og bør ta ansvar for å rydde opp? Ønsker deg lykke til videre 🙂

Anonymkode: 276ba...f7c

Hvorfor skal TS ville ha denne kjerringa i livet sitt?

Jeg tror TS hadde hatt det bedre uten. Denne kjerringa vil aldri bli en god mor for TS, en som TS kan lene seg på og få støtte av.

Det virker som om TS må ofre seg ekstremt for denne moren og at denne moren bare er en belastning for TS. Hvorfor skal TS hjelpe et menneske som har gitt henne en dårlig barndom og fortsetter å være et negativt innslag i voksen-livet?

Anonymkode: 833ee...190