Noen her som har separat økonomi og særkullsbarn?

[AnonymBruker]

Hei alle fine kvinner (og menn).

Ønsker svar fra folk med interesse for økonomi og kontroll over egen økonomi.

For å starte med bakgrunnen for problemet mitt: under oppveksten har jeg hatt to foreldre med svært ulik økonomi. En far som tjente 3 millioner og derfor hadde "mest økonomisk makt" i familien. Og en mor som tjente 400.000 kr og "sløste alt på oss". Hun gjorde det nok for å være grei mot oss, men hun levde veldig fra hånd til munn. Det er alltid faren vår som har tatt oss med på morsomme ting/kjøpt kvalitetsklær og ting av verdi. Mens moren vår har brukt pengene på mat, pynt og "ting man ikke husker". Faren vår har jo selvsagt bidratt han også (noe mer enn moren vår), men hun har veldig dårlig økonomisk sans. Jeg er livredd for å havne i samme situasjon som moren min, da faren min hadde utrolig mye større makt i familien enn henne. Kjenner at dette preger meg veldig idag - og tanken på å noen gang skulle slite økonomisk gir meg helt noia. Jeg får vondt i brystet og kjenner tårene presse på av tanken på å slite økonomisk.

Har derfor vært helt fanatisk når det kommer til sparing og investering og opparbeidet meg en formue nå på 2,5 millioner i en alder av 28 år. Jeg er rett og slett livredd for å havne bakpå økonomisk, og ønsker på sikt en utleieleilighet innen fem år. Økonomien min er derfor svært ryddig. Jeg er av typen som spiser rimelig mat, bor rimelig og kan leve "dårlig" de neste årene for å kunne investere i gode prosjekter som vil gi avkastning.

Jeg har begynt å date en som jeg nå har funnet ut har to barn. Jeg leser litt rundt angående fordeling av økonomi, og leser mye om at "selvfølgelig betaler man 50/50 - barna må ikke føle seg utenfor". Og "jeg betaler mer enn gjerne for særkullsbarna, noe annet hadde vært rart". Er dette egentlig rettferdig - jeg vil jo her ende opp som den økonomiske taperen, mens han har alt og vinne på dette?

Mitt dilemma er:

- Jeg ønsker selv barn. Disse to barna har isåfall allerede to foreldre som stiller opp. Er det da riktig at de da skal ha 2,5 forledre? Dersom jeg bruker penger på disse barna vil jo mine egne barn kun ha 1,5 forleder. Mine barn vil da aldri få noe av deres mor. Synes dette er merkelig.

- Vil jo ikke være helt fanatisk, men trodde begge parter skulle tjene på å flytte sammen? Føler at dersom vi skal dele alle utgifter 50/50 vil jo jeg ende opp som den store taperen økonomisk. Kjenner at jeg blir helt gråtkvalt av tanken på å miste kontroll over økonomien. Og mine 2,5 millioner oppsparte midler føles forgjeves. Ønsker jo selvsagt å betale litt for særkullsbarna, men ikke noe "faste, kjedelige utgifter som ikke vil merkes" slik min mor gjorde. Jeg ønsker ikke å havne i kvinnefella. Dette stresser meg veldig. Vil heller da være den kule stemoren som tar med barna til utlandet på ferie en sjelden gang om dere skjønner. Jeg vil være slik min far har vært.

Mulig dette er en dum idè å date han videre? Synes det er trist at jeg skal bekymre meg for dette, men det henger igjen etter min egen barndom. Jeg vet jo enda ikke hva han forventer økonomisk, det er for tidlig å ta opp. Ønsker jo selvsagt ikke å være helt fanatiker, vil da spandere is og litt i "ny og ne", men ønsker ikke å ha ansvar for kjedelige utgifter. - Da jeg selv er en person som nesten ikke kjøper ting til meg selv, kjøper mye brukt.

Har noen erfaring med det å ikke ha delt økonomi? Er det en dum idè å date han videre?

Ønsker som sagt svar fra deg som har økonomisk sans og prioriterer din økonomi og sparing.

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

Hei,

Skjønner godt spørsmålene dine. Er selv sammen med en med særkullsbarn og kan svare litt. Vi har "så og si" separat økonomi - med det mener jeg at han og hans ekskone betaler for deres felles barn. Mellom oss flyter det litt - som det ofte vil gjøre med tiden. 

Men først: hvordan er din (kommende) manns økonomiske situasjon? Er han eldre enn deg? Har han barna 50%? Betaler han bidrag? 

I utgangspunktet er han økonomisk pliktig overfor egne barn, det er ikke du. Hva han forventer seg kan avhenge av flere faktorer.

Anonymkode: 19556...4e7

[PM75]

Jeg stusser litt over begrunnelsen din for å ha separat økonomi. Det kan virke som dine foreldre hadde separat økonomi og at dette påvirket deg både som barn og voksen. Hvorfor vil du at særkullsbarn og eventuelt felles barn skal oppleve det som du opplevde? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei,

Skjønner godt spørsmålene dine. Er selv sammen med en med særkullsbarn og kan svare litt. Vi har "så og si" separat økonomi - med det mener jeg at han og hans ekskone betaler for deres felles barn. Mellom oss flyter det litt - som det ofte vil gjøre med tiden. 

Men først: hvordan er din (kommende) manns økonomiske situasjon? Er han eldre enn deg? Har han barna 50%? Betaler han bidrag? 

I utgangspunktet er han økonomisk pliktig overfor egne barn, det er ikke du. Hva han forventer seg kan avhenge av flere faktorer.

Anonymkode: 19556...4e7

Jeg er usikker på hvordan hans økonomiske situasjon er, men han har en trygg jobb og er nokså seriøs - så vil tro han har god økonomi. Han er noen år eldre. Han har barna 50%. Usikker på om han betaler bidrag. Men, vil ikke tro det fordi det er 50/50 deling?

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

PM75 skrev (3 minutter siden):

Jeg stusser litt over begrunnelsen din for å ha separat økonomi. Det kan virke som dine foreldre hadde separat økonomi og at dette påvirket deg både som barn og voksen. Hvorfor vil du at særkullsbarn og eventuelt felles barn skal oppleve det som du opplevde? 

De hadde separat økonomi fordi moren min sløste mye, hun slet med forbrukslån som min far betalte ned. Min far har betalt ned nesten hele huset ect., så han har betalt endel mer enn henne til tross for at de har delt økonomi. Hadde de hatt felles økonomi hadde moren min brukt alt.

Ønsker å havne økonomisk bakpå, ønsker å investere slik at min formue kan vokse og jeg kan ha økonomisk frihet i tidlig alder. Det er som jeg skriver viktig å ikke havne i kvinnefella - hvor man bruker penger på  forbruk.

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De hadde separat økonomi fordi moren min sløste mye, hun slet med forbrukslån som min far betalte ned. Min far har betalt ned nesten hele huset ect., så han har betalt endel mer enn henne til tross for at de har delt økonomi. Hadde de hatt felles økonomi hadde moren min brukt alt.

Ønsker ikke å havne økonomisk bakpå, ønsker å investere slik at min formue kan vokse og jeg kan ha økonomisk frihet i tidlig alder. Det er som jeg skriver viktig å ikke havne i kvinnefella - hvor man bruker penger på  forbruk.

Anonymkode: 8dec3...a1b

Mente jeg selvsagt

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

Finn deg en mann uten barn

Problem solved. 

Anonymkode: 2612c...4fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er usikker på hvordan hans økonomiske situasjon er, men han har en trygg jobb og er nokså seriøs - så vil tro han har god økonomi. Han er noen år eldre. Han har barna 50%. Usikker på om han betaler bidrag. Men, vil ikke tro det fordi det er 50/50 deling?

Anonymkode: 8dec3...a1b

Som regel ikke, men noen gjør det grunnet stor forskjell i inntekt.

I vårt tilfelle tjener mannen en god del mer enn meg - ca. 4-5x mer. Det gjør vår situasjon veldig mye lettere ettersom han kan gi barna det de både trenger og ønsker seg. Det eneste som setter begrensninger er frykten for å skjemme dem bort. Ergo er ikke min inntekt på noen måte "nødvendig" i regnskapet. 

Det er veldig fint at du har fokus på økonomisk selvstendighet. Det virker dog som om du terper litt vel mye på disse forskjellene mellom foreldrene dine. Antakeligvis er deres roller i familien farget av mer enn bare penger, men også deres personligheter. Jeg tipper penger er en knagg du har hektet alt på i senere tid. Det har jo vært ekstremt mye fokus på dette i mediene også - i forma av kvinnefella, huninvesterer osv. Men det er ikke så enkelt som at pappa er sjef, mamma er dum og kuet. Kanskje hadde de en enighet mellom seg om dette. Og vet du - fra deres eget ståsted, ikke ditt barneståsted - at de hadde et ulykkelig ekteskap?

Anonymkode: 19556...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Finn deg en mann uten barn

Problem solved. 

Anonymkode: 2612c...4fd

Ja, det er uten tvil lettere.. Vil aller helst ikke ha så stort fokus på økonomi, men i dette tilfellet blir det umulig å overse. Forskjellen på separat og delt økonomi vil være millioner.....

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som regel ikke, men noen gjør det grunnet stor forskjell i inntekt.

I vårt tilfelle tjener mannen en god del mer enn meg - ca. 4-5x mer. Det gjør vår situasjon veldig mye lettere ettersom han kan gi barna det de både trenger og ønsker seg. Det eneste som setter begrensninger er frykten for å skjemme dem bort. Ergo er ikke min inntekt på noen måte "nødvendig" i regnskapet. 

Det er veldig fint at du har fokus på økonomisk selvstendighet. Det virker dog som om du terper litt vel mye på disse forskjellene mellom foreldrene dine. Antakeligvis er deres roller i familien farget av mer enn bare penger, men også deres personligheter. Jeg tipper penger er en knagg du har hektet alt på i senere tid. Det har jo vært ekstremt mye fokus på dette i mediene også - i forma av kvinnefella, huninvesterer osv. Men det er ikke så enkelt som at pappa er sjef, mamma er dum og kuet. Kanskje hadde de en enighet mellom seg om dette. Og vet du - fra deres eget ståsted, ikke ditt barneståsted - at de hadde et ulykkelig ekteskap?

Anonymkode: 19556...4e7

Ja, de har dessverre hatt et veldig ulykkelig ekteskap - dette har han fortalt meg i fortrolighet.

Kjenner at det gjør meg trist av tanken på at vi ikke kan ha delt økonomi, skulle aller helst hatt det... Men, jeg kan ikke betale for barn som har sin mor som tjener godt. Hadde de ikke hatt noen mor hadde saken vært annerledes selvsagt. De har jo allerede to gode inntekter....

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er uten tvil lettere.. Vil aller helst ikke ha så stort fokus på økonomi, men i dette tilfellet blir det umulig å overse. Forskjellen på separat og delt økonomi vil være millioner.....

Anonymkode: 8dec3...a1b

Millioner? Hva er det du tenker på her?

Barn koster penger, så det viktigste er at han selv har solid nok økonomi til å forsørge egne barn med god margin. Og at skilsmissen er langt nok bak ham til at han har kommet seg på bena igjen økonomisk, dersom eksen tok et innhugg.

For min del har jeg ikke 'tapt' noe på å være sammen med en mann med barn - han forsørger dem helt selv (med bidrag fra deres mor). Eneste økonomiske skjevdelingen er i så fall i neste ledd når vi selv får barn, som må dele sin farsarv med to halvsøsken. Men jeg kommer selv til å arve godt, så jeg er ikke så bekymret for dette.

Du kan ganske enkelt kommunisere for ham på en ok/indirekte måte hva du tenker om dine foreldres ekteskap. Litt avhengig av hvor langt dere er kommet i datingen.

Anonymkode: 19556...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Millioner? Hva er det du tenker på her?

Barn koster penger, så det viktigste er at han selv har solid nok økonomi til å forsørge egne barn med god margin. Og at skilsmissen er langt nok bak ham til at han har kommet seg på bena igjen økonomisk, dersom eksen tok et innhugg.

For min del har jeg ikke 'tapt' noe på å være sammen med en mann med barn - han forsørger dem helt selv (med bidrag fra deres mor). Eneste økonomiske skjevdelingen er i så fall i neste ledd når vi selv får barn, som må dele sin farsarv med to halvsøsken. Men jeg kommer selv til å arve godt, så jeg er ikke så bekymret for dette.

Du kan ganske enkelt kommunisere for ham på en ok/indirekte måte hva du tenker om dine foreldres ekteskap. Litt avhengig av hvor langt dere er kommet i datingen.

Anonymkode: 19556...4e7

Vil jo fort gå en god del hundre tusen mer til en fellespott dersom økonomien deles. Dette er penger jeg ville investert og fått god avkastning på.

Off, innser nå at dette muligens er en dårlig idè, økonomi er ikke noe jeg egentlig vil stresse over.... Ønsker ikke å være "kjip" heller, ønsker bare å utnytte mitt fulle økonomiske potensiale.

Men, har han sett på dette som en selvfølge - å forsørge egne barn? Eller hvordan tok du opp dette? 

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva du ser for deg at du skal betale for disse barna jeg da? Større familieutgifter blir det jo. Større plass, flere soverom, innenfor skolekretsen, mere mat, strøm og vann. Annet enn det så skal jo mor og far betale for barna. Alt av klær og utstyr skal jo de betale. Fritidsaktiviteter også. Skal dere på ferie får dere finne en fordeling som dere begge er komfortabel med.

Så jeg ser for meg at den som ikke har barn, eller har færrest barn, tjener mest på å flytte sammen med en annen gitt at man deler fellesutgifter likt. Sånn som strøm, mat, vann, boliglån (ut fra eierprosent, men man må jo ha større bolig enn den uten barn ville valgt selv). Den uten barn vil jo kanskje få større boutgifter da. Utenom det så kan jeg ikke se hva eksakt det er du skal betale for disse barna?

Jeg var sammen med en som var livredd for at en eneste krone av hans penger gikk til mine barn. Sånn orker ikke jeg altså. Det er en selvfølge at jeg betaler for egne barn selv.

Anonymkode: 31c7e...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer litt på hva du ser for deg at du skal betale for disse barna jeg da? Større familieutgifter blir det jo. Større plass, flere soverom, innenfor skolekretsen, mere mat, strøm og vann. Annet enn det så skal jo mor og far betale for barna. Alt av klær og utstyr skal jo de betale. Fritidsaktiviteter også. Skal dere på ferie får dere finne en fordeling som dere begge er komfortabel med.

Så jeg ser for meg at den som ikke har barn, eller har færrest barn, tjener mest på å flytte sammen med en annen gitt at man deler fellesutgifter likt. Sånn som strøm, mat, vann, boliglån (ut fra eierprosent, men man må jo ha større bolig enn den uten barn ville valgt selv). Den uten barn vil jo kanskje få større boutgifter da. Utenom det så kan jeg ikke se hva eksakt det er du skal betale for disse barna?

Jeg var sammen med en som var livredd for at en eneste krone av hans penger gikk til mine barn. Sånn orker ikke jeg altså. Det er en selvfølge at jeg betaler for egne barn selv.

Anonymkode: 31c7e...849

Den som har barn mente jeg. Den som har barn, eller flest barn, tjener mest på å flytte sammen med en annen. Fordi den får en å dele hushuldsutgiftene med 

Men igjen, man kan jo finne en fordelingsnøkkel på dette også som ikke er 50/50.

Anonymkode: 31c7e...849

[Nymerïa]

Jeg tror du tar sorgene på forskudd. For det første kan det være at han har stålkontroll på egen økonomi og at det ikke kunne ha falt han inn å få deg til å finansiere hans barn. For det andre aner du ikke hvordan det vil være å involvere deg med en mann med barn utover det økonomiske. Det er nesten daglige tråder her hvor damer har gjort det og synes det er helt forferdelig å ha en mann som må forholde seg til en eks.

Her synes jeg du skal se an mannen og det rundt han og gjøre deg opp en mening når du vet mer.

[AnonymBruker]

Så lenge mannen tjener godt så trenger det ikke bli et problem. Du må ikke forsørge hans barn hvis du er tydelig på at du ikke vil det. Det som blir kleint er hvis han ikke har det romslig økonomisk og dere får barn sammen. Da vil du nok måtte bidra til husholdningen da dere er én familie og hans barn vil være ditt barns søsken. Blir urettferdig hvis ditt barn skulle få mer for eksempel. Hvis dere er sammen og du har mer å rutte med, så må du kanskje tilpasse forbruket ditt etter hans lommebok. Passer jo bra hvis du liker å spare. Så er pluss og minus her. Du trenger ikke tape på det, men det kommer helt an på. 

Hvis du virkelig skal tenke økonomisk til det neste nivået, må du resonnere mer slik: Du må estimere eventuell økt risiko med mannens situasjon og måle det opp mot "standard risiko". Hvis mannen representerer økt risiko, må det selvfølgelig kompenseres for  

Anonymkode: ca9fe...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vil jo fort gå en god del hundre tusen mer til en fellespott dersom økonomien deles. Dette er penger jeg ville investert og fått god avkastning på.

Off, innser nå at dette muligens er en dårlig idè, økonomi er ikke noe jeg egentlig vil stresse over.... Ønsker ikke å være "kjip" heller, ønsker bare å utnytte mitt fulle økonomiske potensiale.

Men, har han sett på dette som en selvfølge - å forsørge egne barn? Eller hvordan tok du opp dette? 

Anonymkode: 8dec3...a1b

Han har sett på det som en selvfølge ja. Vi snakker om det meste, og har en veldig åpen dialog, så jeg husker ikke hvordan vi kom inn på det. 

Jeg tror du kan komme inn på tilsvarende utfordringer selv om du finner en mann uten barn. Det viktigste er at han selv har god økonomi og at dere har samme holdning til dette. Dumper du ham for en mann uten barn kan du få tilsvarende utfordringer av andre grunner. Som at dere skal bidra likt til potten for bolig, men at han bruker langt mer strøm, mat og tjenester enn deg (f.eks.).

Når du tenker såpass mye på økonomi som du gjør mistenker jeg at det uansett vil være noen skjær i sjøen. Det blir aldri helt jevnt. 

Anonymkode: 19556...4e7

[AnonymBruker]

Hva er det du skal betale for da, mener du? SFO, klær til barna, flybillettene deres til ferie? Det vanligste er at foreldrene til barna dekker dette. Med 2,5 mill har jo du et solid egenkapital og kan ha feks en større prosentandel i bolig dere eier sammen. 

Dessuten MÅ man ikke ha felles økonomi!! Men det er jo uhyre merkelig om du skal tviholde på pengene selv om dere får et felles barn. Hvor går grensen? Du krever far for penger til bursdagsgave til deres felles barn, men nekter selv å kjøpe gave til stebarna dine?

Tror alt i alt du burde finne noen uten barn. 

Som stemor med "mine og dine" barn kan jeg erklære at jeg behandler stebarna likt med mine, men foreldrene deres betaler for "store" utgifter. Det høres ikke ut som du er klar for den rollen. 

Anonymkode: 834f3...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han har sett på det som en selvfølge ja. Vi snakker om det meste, og har en veldig åpen dialog, så jeg husker ikke hvordan vi kom inn på det. 

Jeg tror du kan komme inn på tilsvarende utfordringer selv om du finner en mann uten barn. Det viktigste er at han selv har god økonomi og at dere har samme holdning til dette. Dumper du ham for en mann uten barn kan du få tilsvarende utfordringer av andre grunner. Som at dere skal bidra likt til potten for bolig, men at han bruker langt mer strøm, mat og tjenester enn deg (f.eks.).

Når du tenker såpass mye på økonomi som du gjør mistenker jeg at det uansett vil være noen skjær i sjøen. Det blir aldri helt jevnt. 

Anonymkode: 19556...4e7

Såpass smålig er jeg ikke, synes det blir for dumt. Det er forskjell på å dele hus med en og tre andre.

Anonymkode: 8dec3...a1b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg lurer litt på hva du ser for deg at du skal betale for disse barna jeg da? Større familieutgifter blir det jo. Større plass, flere soverom, innenfor skolekretsen, mere mat, strøm og vann. Annet enn det så skal jo mor og far betale for barna. Alt av klær og utstyr skal jo de betale. Fritidsaktiviteter også. Skal dere på ferie får dere finne en fordeling som dere begge er komfortabel med.

Så jeg ser for meg at den som ikke har barn, eller har færrest barn, tjener mest på å flytte sammen med en annen gitt at man deler fellesutgifter likt. Sånn som strøm, mat, vann, boliglån (ut fra eierprosent, men man må jo ha større bolig enn den uten barn ville valgt selv). Den uten barn vil jo kanskje få større boutgifter da. Utenom det så kan jeg ikke se hva eksakt det er du skal betale for disse barna?

Jeg var sammen med en som var livredd for at en eneste krone av hans penger gikk til mine barn. Sånn orker ikke jeg altså. Det er en selvfølge at jeg betaler for egne barn selv.

Anonymkode: 31c7e...849

Hvorfor skal ts betale noe som helst for dem?

Som hun presiserer har de allerede to foreldre som forsørger dem. Hvorfor skal ts  dekke utgifter for disse barna, når hun også ønsker et eget barn som kun får henne og barnefar til å forsørge seg? 

Anonymkode: 2b594...477